onsdag 12. april 2017

Planene for 2017 legges 👍

Slutten av 2016 ble ikke helt som planlagt.  Mye sjukdom og dritt.  Det ble også en dårligere start på 2017 en ønsket.  Men det setter ingen demper på mine planer for sesongen.  Jeg har faktisk ikke hatt så få fraværsdager fra trening på mange år. Medisiner funker 😊 Og det er veldig positivt.  Håper året i år blir enda bedre.  Har perioder hvor jeg føler meg sliten og trøtt. Men det er vel "litt" normalt.  Alle blodverdier er nå normale. Heldigvis. Urinsyre nivå er veldig bra også. Og jeg spiser og drikker akkurat hva jeg ønsker.

Oversikten viser treningsøkter hit til i 2017. Fornøyd 👍


Treningen fremover nå har egentlig ingen annen mening en å komme seg ut. Få sol, frisk luft og kanskje bedre kondisjon . Den eneste reelle planen er å starte på Nordmarka Ultra Challenge 100km. Dette er et løp jeg har hatt lyst til å delta i flere ganger. Men det har liksom aldri passet eller at ønsket distanse har vært fulltegnet. 2017 blir forhåpentlig vis første året jeg starter. Om ikke noe uforutsigbar stikker kjepper i hjulene for meg. Jeg er godt kjent i Nordmarka. Så tror dette løpet passer meg bra. Elsker Nordmarka. Særlig med løpesko og sekken på ryggen . Har allerede "pugget" ruta i hodet. Men noen turer for å titte litt blir det nok tid til. Men ikke store deler av løypa jeg ikke har vært før. Uansett blir dette en fin tur. 

Snart snøfritt er det også.


Bakkedrag i morgen sol !


Ellers så "snuser" jeg litt på et par andre løp. Et 24 timers hadde jo vært moro. Tror jeg snart er klar for tangering av min personlige rekord på 183 km..... En dag skal jeg over 200. Kanskje det blir i 2017. Håper du henger med.........

Ønsker dere alle lykke til i 2017 


-Løpe langt med et smil om munnen-


torsdag 10. november 2016

Hjelp Nordmarkas mest opplevelsesrike turopplevelse . NÅ!

Marka24 skriver følgende på sin hjemmeside :

"Viktig informasjon rundt fremtidige Marka 24 arrangement!
Først og fremst vil vi rette en STOR TAKK til alle deltagere og frivillige som har stilt opp på arrangementet og bidratt til en fantastisk stemning år etter år.
Marka24 er driftet på frivillig basis, og det krever til tider stor arbeidsinnsats for å få alt på plass for en trygg og god gjennomføring.
På tross av sterk innsats og hjelp fra alle frivillige er det allikevel en del kostnader forbundet med å skape en sikker ramme rundt arrangementet.
Kostnadene dekkes i stor grad av deltakeravgiften, og uten større sponsorinntekter er vi avhengige av et minimum antall deltagere for å få økonomien til å gå rundt.
For å kunne drive Marka24 videre er vi avhengige av en økning i antall deltakere og/ eller økte sponsorinntekter, og vi vurderer nå hvordan vi kan løse dette for kommende år.
24. november vil vi ta en avgjørelse om Marka24 vil bli gjennomført eller ikke i 2017 og vi vil informere alle så snart beslutningen er tatt.
Med vennlig hilsen

Marka24"







Så ikke nøl!  Meld din interesse nå. Enten som deltakere på deres Facebookside eller aller helst som en sponsor.   I morgen kan det være for seint.

Marka24 er som dere sikkert vet et arrangement for alle.  Alle som liker seg ute i skogen..  Marka24 er nettopp for slike folk. Det at arrangementet arrangeres i Nordmarka gjør det ikke akkurat mindre interesant. Finnes det noe finere område så sentralt i Norge ? Tviler. De har også en egen startklasse for de som ønsker å ha med seg  hund. Arrangementet i fjor hadde hele fire forskjellige klasseinndelinger. Hardhaus,  hundeklasse,  familie og marka12. Om du er i tvil på hva marka24 er kan du lese om dette på deres hjemmeside marka24.no . Det geniale er at dere selv bestemmer hvor lang turen deres skal bli :-)


Nå er arrangøren på jakt etter sponsorer og medhjelpere. Så har du lyst eller mulighet bes du ta kontakt.  Tenk så bra reklame for din bedrift. God reklame for sunne verdier. Marka24 er et "grønt" arrangement. Det gis til og med poeng for innlevert søppel ;-)


Dette er en flott mulighet til å vise din/deres interesse for at vår fantastiske Nordmarka blir brukt. Å marka kan ikke bli brukt på en mer "riktig"  måte en dette.  Nemlig trave rundt ifra hytte til hytte eller kanskje dere bare ønske å gå til en bestemt hytte.  Valget er deres.  Spise,  drikke,  skravle og kose seg. Møte haugevis av folk i skogen til alle døgnets tider.  Gøy! Les gjerne om våres tidligere Marka24 opplevelser her på bloggen. Du finner alle innlegg under fanen "marka24" øverst på siden.


Håper vi sees på Marka24 2017


3 fornøyde gutter !
-Løpe langt med et smil om munnen-

onsdag 12. oktober 2016

Skagenmarathon 2016 - En luftig fornøyelse

Høstferie for meg er på vei til å bli en tradisjon med å løpe maraton i Danmark
Nærmere bestemt Skagen.  Jeg deltok for første gang der i fjor. Det fristet til gjentakelse.  Så jeg meldte meg på i år også.  Løpet arrangeres på lørdagen i uke 40, perfekt med tanke på skoleferien.

Løypa i år var litt forandret fra i fjor.  Men bare så justeringer.  Dette gjorde at traséen nå gikk litt mer på sti en tidligere.  Men vi slapp da unna en tur /retur strekke til fyret. Noe jeg likte godt.

Årets løp hadde rekord deltakelse,  over 2000 løpere på alle distanser.  Litt over 200 på maratondistansen.  Distansen hvor jeg starter selvfølgelig.  Fordelen for meg i år var at jeg var kjent med området og system.  Kjørte rett til gratis parkering ved hallen hvor startnummerutdeling og dusjen er. Perfekt det.  Herfra å ned til start er det ca 10 minutter å gå. Så her kunne jeg ta det med ro. Ingen stress. 

Jeg var veldig usikker på bekledning.  Det små regnet litt,  8 grader og 13 s/m vind.  Nokså uvanlig løpe vær for meg.  Vinden var det som uroet meg mest. Valget falt på lang skins underdel, langermet craft trøye + en hytteplan singlet.  Også Norges buffen :-)

Klokken 1100 gikk starten.  Jeg var tent.  Kroppen føltes fin.  Tross forkjølelse og lite puff den siste tiden.  Starten var som i alle andre løp,  galskap.  Jeg løp med litt vel kjapp kilometertid.  Men pulsen var ikke avskrekkende høy. Feltet delte seg raskt opp.  Jeg hadde plutselig havnet i en gruppe av 3-4 løpere som løp litt for sakte etter hva jeg ønsket.  Jeg MÅTTE komme meg opp til gruppa som lå foran oss.  De hadde fått luke på ca 300 meter. Her måtte det jobbes.  Kilometertid var nå ca 4:16. Noe som er altfor fort. Pulsen var nå også i overkant høy. Men jeg viste at jeg måtte løpe i en gruppe. Om vinden ikke skulle knekke meg helt. Etter 2-3 kilometer med jobbing.  Fikk jeg lønn for strevet.  Gruppen var nå redusert til 3 inkludert meg. Men vi holdt fin jamn fart.


Jeg hadde trodd at vi skulle ha fått hjelp av vinden også.  Men den uteble.  Enten var den i mot eller så kom den inn fra siden.  De strekkene hvor vinden hjalp var trolig i ly av bebyggelsen inne i sentrum.  Vi var innom sentrum hele 4 ganger i løpet av 42 kilometer,  runden var 21,1.



Ved passering halvveis viste tiden 1:34,  uten særlig problemer.  Men jeg viste at runde 2 skulle bli tøffere. Det hele startet med at jeg måtte få av meg den langarmet genseren.  Å den var jo innerst. Så jeg fjernet plagg for plagg løpende. Veldig vanskelig og krevende.  Jeg var veldig redd for å tryne. Men det gikk bra. Eneste tapet var at jeg mistet løperen jeg løp i samme med.  Jeg måtte klare meg selv.....

Jeg viste nå at jeg lå ann til en god tid. Tiden på maraton ble vist i min nye applikasjon på klokka.  Den viste en slutt tid på 3:12. Å nå var det ikke langt igjen.  Men det ble hardt. Jeg lå på vinden i et sett.  Men den gav seg ikke, ikke jeg heller.  Min heia-gjeng hadde heldigvis hjulpet meg med å holde humøret oppe. 




De siste 4 kilometerne ble litt i overkant.  Tempoet ble ikke optimalt.  Følte meg faktisk litt svimmel.  Så jeg tenkte klokt å roet ned.  Kjedelig å detta i bakken nå... Å ikke komme til mål.  Pers blir det uansett.... På oppløpet var det ikke mye sprut. Tiden stoppet på 3:14:09,  offisielltid ble 3:14:15. (brukte 6 sekunder bort til matta).Veldig fornøyd med det.  Jeg kunne juble!!! 4.plass i klassen, 8 totalt av gutta.




Medalje,  cola og flødebolle ble raskt levert av noen hyggelige jenter. Nå skulle det bli godt med en varm dusj, biff og øl. Bare kose meg i sammen med familien. Overrasket ble jeg når det bare var pisslunket vann i dusjen. Dette kom trolig av at jeg hadde kommet så tidlig i mål at de ikke hadde rukket å bruke så mye vann enda ;-)




Tusen takk for et fint arrangement. Skriver noen plusser og minuser i år også.

+ Godt organisert med utdeling av startnummer
+ Fin ordning med innlevering av tøy før start.
+ Meget gode dusj og bad muligheter.
+ Super servering før/under og etter løpet.
+ God stemning i sentrum

- Masse tull i resultatlister. Både tider og plassering
- Lapio sin app var ubrukelig
- Tidtakerbrikke som festes i lissene på skoa er ikke bra.
- Skeptisk til den nye delen av løypa som gikk på smale "plastikk-stier". Blir nok glatt i regn.


Håper på å komme tilbake i 2017. Da skal jeg under 3 timer og 10 minutter ;-)

-Løpe langt med et smil om munnen-


fredag 9. september 2016

Mosjøløpet - Magisk nostalgi

Unnskyld!  Jeg starter denne oppsummeringen av løpet med å si unnskyld.  Unnskyld for at jeg ikke har deltatt noen av de 44 gangene som løpet har blitt arrangert.  De første 20 årene har jeg en god unnskyldning,  først 5 var jeg ikke født en gang. Mulig jeg hang i mellom beina på fatt'ern. Men det er uten startnummer. Så da tells det ikke.  De årene jeg selv kunne ha deltatt har unnskyldningen vært oslomaraton.  Men nå har jeg "droppet"  litt ut der. Så nå var det ingen vei tilbake...




Oppmøte på Kjytaskolen i Åsbygda kl 1200 lørdag,  start klokka 13.  Jeg er jo halvt åsbyggding så det skulle gå bra.Vel fremme etter pakking og ordning av barnepass kunne jeg puste lettet ut.  Jeg var klar. Klar til å debuterte på dette flotte lokale løpet. Når jeg sier flott tenker jeg ikke på et arrangement fult av tekniske installasjoner,  hypa sponsorer,  musikk og show. Da tenker jeg på slagordet til rema 1000.  Det enkle er ofte det beste.


Det først jeg la merke til var startlista,  håndverk ifra topp til bunn.  Skrevet med blå kulepenn.  Neste tingen som fanget min oppmerksomhet var løypebeskrivelsen. Den var også håndtegnet på et A3 ark som hang på den røde skoleveggen. Å inneholdt selvfølgelig høydekurve. Helt konge det !! Digga det rett og slett.


Det begynte nå å bli noen folk i startområdet.  Noe hadde til og med kommet i mål.  Veldig tidlig start altså,  uten tidtagning.  Ivar Marius Nerby og Sjaak var to av de. To flott karer i sin beste alder jeg kjenner godt.  Ivar kunne melde om fine forhold.  Men litt skumle sleipe stein / berg partier. Har hørt rykter om at nedstigningen er ganske tøff.  Har ikke testet de 4 siste kilometerne av løypa. Nedoverbakke er min store svakhet. Så det blir spennende.

Da starten gikk var det bare å holde hodet kaldt.  Jeg viste at her var det muligheter til å bli sliten uansett hvor rolig det gikk i starten. Starten her var ingen unntak ifra andre løp.  Mange løp som gale. Men den harde kjernen viste nok hvordan det skulle åpnes. Vi løp i ca 100 meter før den første kneika kom.  Jeg kom raskt inn i en fin flyt som kjentes fin for kroppen. 

Team ultratrening ;-P Foto: Hans Olav Stensli


Hans Edgard og jeg løp i følge. Men det varte ikke lenge.  Hørte han satte igang med noe harking og hosting etter noen få kilometer.  Så han slapp seg litt ned i tempo.  Jeg holdt samme koken.
Det gikk ikke mange minuttene før jeg begynte å plukke andre løpere.  De som hadde overvurdert seg selv.  En av de så faktisk helt pumpa ut. Da blir det tøft å komme seg rundt.

Løypa hadde til nå hovedsakelig gått på grusvei.  En liten sti imellom to veier var eneste. Å slik gjenspeiler løypa seg.....lang vei,  kort sti,  lang vei.  Løypa har blitt beskrevet av Tommy Støa som helt sinnsyk hard.  Et løp som passer for de tøffe av de tøffeste.  Men dette er bare tull.  Løypa har fin variasjon av vei,  grusvei,  sti, lange oppoverbakker, korte nedoverbakker. Så ingen fare for folk å bli med her uten å være den tøffeste av de tøffe.  Løpet passer alle som liker å løpe i terrenget.

2-3 kilometer før drikkestasjonen på Mosjødammen var jeg helt aleine.  Løp i et vakuum som vanlig.  Noen løp for fort og andre løp for sakte.  Men det er jo vanlig for meg.  Trives med det også.  Det eneste som er litt vanskelig er tempo. Jeg faller fort ut av fokus.  Blir bare løpende i egne tanker.Tempo faller. 

Men det gikk ikke mange minuttene før jeg hørte noen kom harkende bak. Hørtes ut som Hans. Jeg roet tempo ytterligere.  Slik at mannen bak skulle få kontakt.  Men det var ikke Hans.  En litt eldre kar kom sigende opp ved min side.  Vi slo følge....

Vi vekslet noen få ord. Jeg gav noe korte tips om hvordan løypa var resten. Fortalte at etter drikkestasjonen kom et tøft motbakkeparti før en tøff sti nedover til veien. Men ved drikkestasjonen klinka han til.... Han fikk bare løpe.  Vi sees vel igjen.  Om du ikke har overvurdert deg selv.  Det tok ikke lang tid.  Påvei opp ifra veien inn til Glisetra fikk jeg øye på en gående løper.  Helt ferdig... Da han var passert kom min store frykt. 4 kilometer med utforbakke. 

Jeg hadde bestemt meg for å gi alt.  Løpe som en idiot nedover. Ingen frykt. Bare måke på.  Følte at jeg gjorde det.  Kjente lukta av fersk sauemøkk oste opp under nesa. Møkka som rant nedover legger og sko var ikke til å ta feil av.  Men dette fikk meg bare til å gi mer gass. Småstein og små glatt fikk bare være. Imot slutten kom det en liten port /grind som stengte veien. Jeg tenkte noen få sekunder.... Hoppe over eller safe?  Første valget ble valgt.  Visste at om jeg ikke kom over var det over.Kom det trolig til å bli luftambulansen inn til Oslo. Men det fikk bare stå sin prøve. Jeg fleska til så jeg nesten dreit i buksa. Sekunder seinere landet jeg trygt på andre siden. Nå var det bare noen få hundremeter på grusvei. Så var det noen hundremeter mad asfalt. 


Målgang ! Foto: Robert Hansen


Tiden på klokka hadde jeg ingen anelse om. Den var bare sjekket på drikkestasjon ved Mosjøen. Dit brukte jeg nøyaktig 45 minutter. Så jeg hadde forhåpning om en tid under 1:30. Jeg var litt usikker på hvor målstreken var. Men løp så langt at jeg var sikker. Klokka ble stoppet på tiden 1:19:57, kom under 1:20 ;-) Veldig fornøyd med debuten. Kort tid etter meg kom mange kjente fjes og løpestiler. Så jeg hadde da holdt unna litt i nedoverbakken. Men den skulle ikke ha vært så veldig mye lengre før de hadde "rullet" ifra meg. 

Nå var det bare å kose seg i sola. Arrangøren disket opp med boller og husholdningssaft. Også pulverkaffe selvfølgelig. Skal det væra så skal det væra. Nå var det selvfølgelig skravlings om dagens løp. Under premieutdelingen var det stas å bli vinner av beste totaltid på lag. Hytteplan Sport tok "kongepokalen". En røselig glass vas. Som skulle graveres. Jeg må jo nevne at jeg var den raskeste Hytteplan Sport løperen av de 3 raskeste. Men Hans Edgard og Pål Andreassen var ikke mange minuttene bak :-)

Lagseier bilde. Foto : Gudmund Bakke 


Til slutt vil jeg bare takke for et supert løp. Jeg kommer helt sikkert tilbake neste år. Om jeg har mulighet. Så opplevelsen var helt klart ikke avskrekkende. Løpet var helt perfekt for de som liker ekte skogsløp. Håper flere også oppdager dette fine løpet . Takk !


-Løpe langt med et smil om munnen-

søndag 4. september 2016

Ringeriksmaraton - Løpe glede

Årets utgave av "mitt" lokale maraton minnet meg sterkt på hvorfor jeg liker å løpe.  Jeg bare elsker følelsen.  Ringeriksmaraton har blitt en tradisjon.  Har ikke helt tellinga på hvor mange ganger jeg har deltatt.  Husker godt den gangen da jeg løp etappe ifra Torget i Hønefoss til Snyta eller motsatt.Byttet retning annenhvert år.


Over til årets utgave.  Alt lå til rette for en trivelig dag med løpesko og pub til pub sko.  Etter at jeg begynte å løpe under fanen til hytteplan sport er en ny tradisjon kommet inn. Nemlig oppmøte på Hønefoss skole for utdeling av de populære hytteplansokkene,  løpetrøyer (singlet og T-shirt),  sjokolade,  banan,  bolle og startnummer.  Hva gir du meg?  Det er jo helt konge. Så er det selfølgelig  lagbilde av de forskjellige + bilde av hele hurven oppstilt i trappa.  Hver deltaker blir presentert med lag, etappe og stipulert tid pr km. Artig :-)





Etter det formelle gikk turen videre til Vik Torg hvor starten er,  trodde jeg. Men siden jeg i år skulle kjøre med Hans Edgard Rakeie ble det noe annet.... KUBEN!!!  På shopping center liksom... Det har vi tid til.  Not!!!  Hans lovet å kjappe seg.  Måtte ned på gsport å hente noen sko han hadde bestilt.  Men der hadde de jo vært litt uenige om størrelsen var UK eller US.  Så de var jo flere centimeter for lange. Så var det bare å rusle ut i prøve-avdelingen da.  Sko måtte han jo ha.  Å til slutt var hesten klar...


Ute på Vik møtte jeg mange kjente folk. Alltid hyggelig å slå av en prat før start. Her snakkes det ikke om oppussing eller militære.  Da starskuddet gikk var hode og kroppen klar for oppgaven som ventet. Planen for dagens gjennomføring var ny. Jeg hadde en plan. Om planen funket er noe annet.
Jeg hadde ikke løpt langt før blæra ga beskjed om at væske inntaket hadde vært litt i overkant før start. Løp til jeg ble gul i øya. Før jeg vrengte ut i grøfta på Selteveien for en tømming.

Kom rakt tilbake i takt og tone. Løpet var for alvor igang. Jeg holdt en jam fin fart. Helt etter planen, bortsett ifra tømmingen. Det var en liten strek i regninga. Samme det så lenge det ikke var i buksa.

Nå gikk det uten særlig hendelser frem til Søndre Totg i Hønefoss, 21,1 km ut i maratonen. Det eneste som hadde plaget meg var noe næring som jeg hadde festet i linningen på shortsen som sklei litt rundt der de ikke skulle. Men gikk fint.

Ved passering 21,1 km var det mange kjente fjes å se. Det er ekstra trivelig. Gir en ekstra boost selv om planen nå var å booste på litt. Jeg økte farten til det normale for meg. Men det gikk som fryktet. Hamstring i høyre beinet nektet. Den ga ifra seg en smerte som sa "Hei, slapp av litt a. Jeg er henger ikke med". Dette er noe jeg har merket flere ganger tidligere. Om farten kommer over en viss hastighet. Så da var det den som fikk styre farten. Men jeg kosa meg å traltet videre imot Jevnaker.

Ringeriksmaraton er ingen maraton for å perse for meg uansett. Så det hadde jeg ingen planer om. Men det hadde vært gøy å kunne ha gitt maks. Men gleden av å nyte en maraton som dette skulle ikke låret få. Det var bare så digg å løpe nå. Været og stemningen var helt upåklagelig. 

Vel fremme på Jevnaker kunne jeg si meg godt fornøyd. Tiden ble 3:34:55. Ingen personlig løypepers. Men dog fornøyd. En super tur!!

Etter medalje, drikke, banan og svamp. Ble det en kald pils i sola med min kjære. Nå ventet festen med den supre sprudlende hytteplan gjengen.





fredag 1. juli 2016

Marka 24 2016 - "A Winning Team"

Marka 24 starter for oss så fort årets poster blir "lagt ut offentlig.  De blir da publisert på nettsiden marka24.no.  Dette har nærmest blitt en tradisjon.  Vi hadde i fjor en kjempe" plan". Men jeg var syk i forkant av løpet, å fortsatt syk under løpet.  Så det ble bare å hive inn håndkle.  Om jeg ikke hadde blitt syk. Hadde vi nok kjempet om medalje.  Så vi var revansje syke i år.  Bedre det en renna ræv !
Inne på Sognsvann var det som alltid god stemning.  Vi har også blitt kjent med flere av de som kommer tilbake år etter år. Staben kjenner nok også oss igjen.  Grunnen til at jeg kan si det er en kommentar ifra sekretariatet under avhenting av startnummer, chip og kart, "du er ikke så bleik i år"  smalt det ifra fyren på andre siden av bordet:-).




Etter at alt var hentet gikk vi tilbake til bilen for å gjøre noen intime forberedelser. Men det må til. 
Tilbake nede på gressplenen slengte vi oss ned i gresset.  Sløver med en iskald RedBull i sola.  Kan det bli bedre?  Selvfølgelig kan det det... Vi er da her for å løpe.

Skål RedbBull Norge !




11:45 lørdag starten går.. Hans og jeg kjenner hverandre veldig godt på turer som dette. Så vi vet nøyaktig hvordan det skal være.  Endelig er vi i gang. Vi løper som vanlig en litt annen vi ut fra Sognsvann en de fleste andre.  Men her var det tenkt høydemeter, ikke hvor fin stien var.  Første post i år var lagt til Skjennungstua.  Da første post var registrert på våre chiper og klippekort.  Følte vi at det var skikkelig i gang.  Våte på beina var vi også.  Selv om det ikke hadde regnet enda.
Nytt av året var at hvitsnerk hadde kommet til som sponsor.  Hvitserk Eventyr Reiser holder på med å arrangere opplevelsesreiser.  Noe jeg anta er populært.  De skulle også trekke ut et lag som skulle bli den heldige vinneren av en fottur til Nepal. Men for å få blitt med i trekningen måtte du besøke deres post oppe på Kikut toppen.  Den ble tidlig besøk av oss. Vinneren av turen som ble tilfeldig trukket ut av de som var kvalifisert var Lag 602, Lanneke og Per Ole Otterness. Heldig griser :-)


Foto av kondis



Vi var det første laget som kom dit. Dumt at ikke de som kom først vant.... Men det hadde vel funket dårlig.  Oppe på Kikut toppen fikk mann litt følelsen av å være på en skikkelig camp oppi fjellene ala Himalaya eller Mount Everest.  Skikkelig kult :-).  Vi ble tilbudt servering.  Å takket ja til en tekopp og en sjokoladekjeks. Digg.  Hvitserk folka var en skikkelig trivelig gjeng. Men vi hadde så vidt startet på ruta. Så vi hadde ikke tid til mer sosialt samvær.  Men det hadde jo vært digg å lagt seg litt i en av hengekøyene som var til utlån, gratis. 

Turen videre var litt spennende.  Nå løp vi i ukjent terreng.  Men hadde jobbet en del med denne etappen.  Så vi holdt roen å tenkte at det skulle gå bra. Kan jo ikke tenke annet. 
Når denne etappen er over er det rein plankekjøring helt frem til Katnosdammen.  Å det er jo en stubb  :-)

Dette er livet.......


Følelsen av å løpe på trygg grunn er beroligende. Nå kunne vi kose oss skikkelig. Hans og jeg skravler ganske jamt på tur. Dette er noe som funker bra i forhold til å holde farten nede. Hans og jeg hadde nå noen små plukk på kroppen.  Men ingen ting som var så ille at det ikke kom til å gå over.  Det gikk ikke mange timene før vi var uten smerter eller plager noen plass. 
Nå skjede det lite i løpet som det er lite å skrive om.  Det bare ruslet og gikk kilometer på kilometer.  Høydemeterene tikket stadig nedover. Planlagt rute skulle gi oss en totalhøydestigning på ca 4000 meter. Lett!!



Rett før vi skulle entre toppen på Gyrihaugen kom første uhell som kunne ha stoppet oss. Jeg løp nok litt i andre tanker. Min venstre skulder smalt plutselig hard inn i en diger bjørkelegg.  Det smalt drit høyt.  Men merkelig nok gikk det bra. Fikk bare et sår i skulderen. Takk og lov for det!!
Oppe på Gyrihaugen er det flott.  En solnedgangen eller oppgang er det nok mange som har som målsetning på turen under marka24.  Vi lå litt på "hæla" så liten tid til noen pause har. Det var stempling og registrering før vi slapp oss utfor stien nedover. Planen var nå å cruise over til Løvlia.  Løvlia er plassen hvor vi stoppet i fjor.  Da var jeg som nevnt i "historien"  fra 2015 helt ut driti.  Da ble det øl og middag her. Før vi ble hentet av min kone. Les gjerne innlegget her på ultratrening.com. 
Dette var første posten hvor vi ikke møtte noen postvakt.  Men det gjorde ingen ting her. Ellers er det utrolig gøy når posten er bemannet.  Noe som i årets utgave har vært veldig bra. Det som nå kom til å skje kunne virkelig ha stoppet oss her i år også.

For Løvlia er et inngjerdet området.  Innfartsveien er stengt med en solid port som går over en veibredde.  Mange meter bred. Den er laget i solide bord. Den veier nok mange mange kilo. Hans prøvde først å dreie porten opp. Men det viste seg at den måtte løftes opp i den ene enden.  Dette ble gjort.  Men da den skulle slippes for så å dundre i bakken.  Møtte den noe helt annet enn grus.  Den landet rett opp på stortåa mi. Dæven det var vondt... Jeg skreik av full hals. Sauene som hadde lagt seg for kvelden kvakk til. Ogstartet opp med å breke noe sjukt, samtidig som banking startet i tåa. Skulle vi bli hentet her i år også?  Vi var begge litt satt ut å fortvilet.  Men overhode ingen tegn til å bli sure på hverandre.  Slikt kan skje den beste. Jeg startet raskt med å halte meg i gang. Å det viste seg at jeg klarte å løpe.  Men løpesteget var litt redusert på det ene beinet. Eller mer redusert en normalt. 

Da vi kom fram til Damtjern var det ingen tegn til unormal smerte. Men neglen ble nok blå. Damtjern var i år en ny post.  Fin plassering ved dammen.  Men her burde de ha sjekket litt nærmere med Norderhov idrettslag (NUIL)  så hadde de lånt bort kiosken.  Det tror jeg både postvakt og løpere hadde satt pris på.  Her var det kald vind og på vei til å begynne å regne. Så stoppen ble kort. 

Vi kom ikke langt påvei ned til Storflåtan før det begynte å dryppe litt. Posten ved storflåtan så trivelig ut i skumringen.  Her satt de med bål og pledd. Men vi måtte videre....

På med poncho og hodelykt.  Det ble plutselig litt annet når regnet kom.  Vått og mørkt. Vi hadde nå løpt 4 kilometer lengre enn antatt.  Noe som er et litt høyt avvik.  Noe tror jeg ligger i at stiene svinger veldig.  Over så mange kilometer kan det gjøre utslag + at mye av ruta til nå var løpt offroad.  Men det var lite å gjøre med det annet enn å løpe med et smil om munnen.  Noe vi som oftest gjør. Selv med smadret skulder og blå stortå.

Klokka var nå passert midnatt.  Men folk møtte vi på kryss og tvers i marka. Folk strevet avsted imot sitt neste mål. Hans har fått en tradisjon om at han må eliminere på dette tidspunktet.  Noe som også skjedde i år.  Ingen marka24 uten å legge en kveil på Spålsveien. Han var helt tydelig hard i magen... For denne kunne høres på flere hundre meters avstand.  Godt var det!! 

Tiden nå ble en kamp imot regnværet... Det bøtta ned.  Ponchoen var lun og god selv om det sosiale blir veldig redusert.  Hørte bare lyden av blafrende plastikk inn i øra, stereo .ponchoen ventilerte kroppsvarmen dårlig.  Noe som førte til at vi ble våte allikevel.  Det gikk greit så lenge tempo ble holdt oppe.  Men ved lav fart ble det ubehagelig.  Regnet skulle ikke gi seg heller.....Vi hadde 5 timer meg regn.

Turen på Pershusfjellet ble ingen dans på roser.... Men bare en dans. En dans i mellom røtter,  fjell og gjørme.  Da vi nesten var nede møtte vi to karer påvei opp.  Stakkars!  Håper de ikke vet hva som møter dem. Om de kom seg tilbake til Sognsvann vet jeg ikke.  Men om de klarte så har de min fulle respekt.  Tøft jobba!!!

Rett før Fagerliseter skulle jeg nok en gang ha flaksen på min side. Jeg sparket hardt i en stein. Noe som resulterte i at jeg tryna skikkelig.  Mitt høyre kne sniddet en spiss stein som sto opp. Om jeg hadde truffet den hadde det vært over og ut.... Muligens i lang tid.  Men det gikk bra heldigvis. Bare et lite snitt i huden ved kneskåla.  Når vi passerte Fagerliseter møtte vi et lag påvei oppover.  Mener at det var et reint jentelag.  Den ene av jentene ropte til oss,  " jeg har lest bloggen din ". Noe som var litt gøy å høre der ute i skauen. Tusen takk for at du leser denne spennende bloggen :-)


Katnosa !


Nede ved Katnosdammen var det yrende liv... eller liv er vel rette ordet.  Vi tok nå å fylte alle våre vannflasker. Før vi tok en kalkulasjon av gjenstående rute. Fant ut at det tryggeste var å gjøre en rekalkulasjon.  Noe som skulle sikre oss i å komme inn til Sognsvann før tiden var ute.  Vi kom til å tape noen poster.  Men satser på at det holdt med poeng til å komme høyt på resultatlisten.




Ikke langt fra Tømtenytta ;-)


Deler av gjenstående løyper var også litt usikker i forhold til fremkommelighet. Så her tok vi ingen sjanser.  Turen tilbake nå ble strakeste vei som ga oss så mye poeng som mulig.  Å det ble jo litt.
Ved målgang på Sognsvann hadde vi besøk 21 poster av 24, 1879 poeng, 3980 høydemeter og 137 km.  Vi hadde besøk de aller fleste med høypoeng score.  Vi følte at vi hadde gjort det rette valg selv om vi kom i mål etter 22,5 time, 1,5 time for tidlig egentlig.. Ser i ettertid at vi fint kunne ha tatt med oss en post til eller to. Men noe må vi jo ha å gå på til marka 2017. 




Til slutt vil jeg bare oppfordre alle til å bli med på marka24 2017. Dette er som sagt et glimrede arrangement. Som passer ALLE på ALLE nivåer. Her er det familier med og uten hund, små og store barn. Gamle og unge, trent og utrent. ALLE kan bli med. Så håper vi sees.

Årets Marka24/12 var ikke den beste bare for de at vi vant klassen for hardhauser. Men alt var på plass. Supert opplegg !! Tusen takk til alle dere som gjør dette eventyret mulig for oss deltagere.


-Løpe langt med et smil om munnen-


PS ! Prøv å sitt med beina dine i vann i 22 timer :-)


søndag 31. januar 2016

Karlstad 6 timmars 2016

Årest første løp er over. Året ble innviet på samme måte som i fjor,  Karlstad 6 timmars.  Et løp som arrangeres av IF Göta Karlstad.  Dette går på en rundbane innendørs. Banen er ca 200 meter,  197 tror jeg er mer nøyaktig.  Innerste bane er flat. De andre banene har innlagt dosering i svingene.  Løpet har en maks grense på 60 deltakere.  Noe de ikke har noen problem med å fylle.  Å det blir fullt :-)

Løpet mitt i fjor ble totalt ødelagt av sykdom.  Men jeg fullførte da å.  Denne gangen skulle det heldigvis gå bedre.Hallen var godt befolket av ivrige løpere og publikum da vi ankom.  Dette er som alle andre ultraløp deltakere på alle nivå.





Vi benket oss opp med alt pikkpakket i enden av den ene svingen. Ved siden av kjukkasen. Trygt og godt på samme sted som i fjor.  Greit om mann skulle trenge et sted å legge seg ned litt å.
Men planen i år var ikke å ligge. Vi savnet selvfølgelig Gjermund Sørstad og kona.  Planen var å løpe jamt og trutt hele veien.  Uten stopp. Dette ville gi meg en god følelse om det funket. Tempo var ikke i fokus. Lengden fikk bli som den ble. Da nummeret og stæsj var montert på kroppen var det bare få minutter til start.  Alt var klart for 6 fine timer på en 200 meters bane hos søta bror.

Jeg startet rolig. Valgte også å høre på egen musikk.  Noe jeg vanligvis ikke gjør før i krisesituasjoner.  Men her følte jeg at det kunne bli krise helt ifra start. Musikken som spilles på lydanlegget i hallen er ikke min stil.....Åsså tenkte jeg at et 6 timers løp er såpass kort at det går greit å høre på egen.  Å det viste det seg å gjøre. 


Bilde tatt av Solstafoto


Rundene gikk og kilometerne tikket inn på konto.  Ingen problemer av noe slag. Måtte en liten tur på toalettet etter ca 2 timer.  Hadde nok vært litt hard på flaska. Men det er jo slik mann ta høyde for. 
Jeg merket tidlig at ca 1/3 av de 60 startende løp en del fortere en de andre. Men jeg hadde bestemt meg for å holde samme tempo og system. Hadde med meg rikelig med drikke og næring.  Vann tok jeg ved fellesbordet som innhold mye godt. Liker best å benytte medbragt.  Da det latt seg gjøre.  Redd for å få inn noe jeg fungerer dårlig på. 


Tine YT, Aass vørterøl og banan var hovedføden...



Da vi hadde løpt i 3 timer var det klart for vending. Hadde da bestemt meg for å ta det ekstra pent. Slik at kroppen fikk vendt seg til å løpe andre veien. En helt annen belastning i svingene å særlig oppe i bane 2 og 3 hvor det er dosert. Å oftere og oftere måtte jeg opp for å passere andre løpere. Ved vending lå jeg på ca 20 plass.  Men nå gikk det saktere og saktere med nesten alle.  Bortsett fra meg og en håndfull andre.

Bilde tatt av Solstafoto


Kroppen føltes helt super.  Jeg "spiste"  meg sakte men sikkert opp over på resultatlisten.  50 kilometer var passert... 60 var neste mål. Alt over 60 var bare rein bonus. 

Da det gjenstod 1 time var jeg glad. Tok av meg mp3-spilleren og headsett.  Nå fikk svensktoppar bare strøme inn i ørene. Låta sola i Karlstad er helt klart en høydare for folket. Men den skulle jeg nå overleve.  Jeg var nok en av de som nå hadde høyest fart. Spørsmålet var hvor høyt på resultatlisten jeg klarte å komme før sluttsignalet lød klokken 16:00. Med litt flaks kunne det bli topp 10.
Da det var under et minutt igjen ga jeg fullgass.  Slik at jeg akkurat skulle rekke runde nummer 333. Å det gikk det 'å. Når målstreken var passert kunne jeg sette meg ned. Siden jeg var plassert rett etter mål /startstreken var jeg en av de første som fikk målt distansen. Hadde jeg ikke kommet meg over streken hadde jeg blitt en av de siste. 


Jeg ble målt til 64 478 meter.  Dette ga meg en 9. plass. Veldig fornøyd med det.  Å særlig at løpet gikk så fint. Ingen problemer av betydning.  Klokka mi viste 66,6 km. Å det stemmer nok ganske bra. Hadde avvik på ca 2 meter ved testing før start.  Men det ble mye løping i yttersving.  Å da blir det lengre.





Etter at jeg hadde fått 5 minutter på ræva. Gikk turen ned til hotellet.  Dette lå ca 6-7 minutter unna. Dette er også hotellet hvor løperne møtes til middagsbuffé etter løpet.  Premieutdeling og mat :-)
Alltid gøy å se løperne i sivilttøy.  De var jo nesten ikke til å kjenne igjen.  Men vi tok de på ganglaget.  Mange kjente stilarter.  Selv følte jeg meg ganske normal i "skøytene". 
Da gjenstår det bare å takke arrangøren og medløpere for en minnerikt lørdag i Karlstad.  Vi er spreke!

En iskald Mariestad var godt.



Takk for oss !
Mulig vi sees igjen i 2017 ;-)



-Løpe langt med et smil om munnen -