lørdag 23. september 2017

Oslomaraton 2017 — Spontan start!

Oslomaraton var i flere år en tradisjon. Men det ble en "glipp". Eneste grunnen jeg kommer på er at jeg mistet litt lysten. Særlig når løypa stadig ble forandret.
Men det er vel egentlig bare tull....

Over til saken! 2017 skulle det bli et ørlite comeback. Veldig uforberedt. Mandag kveld fikk jeg ett utbrudd av gikt i venstre ankel (øverste del i mot rista). Om ikke det var nok så jobbet jeg nattevakt på jobben søndag til torsdag. Noe jeg vanligvis ikke gjør. Så var i utgangspunktet ganske mongo i hue. At nettene i tillegg ble utført på krykker gjorde ikke saken noe bedre. Men det gikk...
Onsdag oppdaget jeg at @idrettsgleden hadde en konkurranse på Instagram. Og jeg klarte ikke å dy meg. Men hadde vel ikke helt regnet med å vinne startpass til oslomaraton 2017. Nå var det bare en ting som måtte fikses... Venstre ankel. Den var stor som en loff og var ikke til å trå på. Hvordan skulle dette gå?






Det er jo ikke akkurat første gang jeg har fått urinsyregikt angrep. Så normalt skulle dette gå bra. Eneste er at jeg blir veldig slapp og fort sliten etter flere dager med betennelse i kroppen. Maraton er jo litt langt. Men ikke veldig.
Fredagskveld følte jeg at beinet var normalt igjen. Takk for det! Etter litt lite søvn pga jobbingen denne uken planla jeg å sovne tidlig fredag. Men det kunne jeg glemme. Rett etter at jeg hadde falt i søvn våknet veslejenta. Feber og hoste. Det var den natta. Klarte vel å klore til meg 3-4 timer. Er jo ikke dårlig det. 3-4 timer er vel sånn ca tiden jeg løper maraton på også.
Avtale med Stig Andy og Hilde at jeg skulle møte de på parkeringsplassen ved Botilrud, ved eplehagen på Ringerike.

Ensom sekk på Botilrud......

Påvei innover ble det mye løpeprat. Akkurat sånn det skal være.
Nå gikk alt slag i slag til start. Starten kom utrolig brått på. Følte neste at jeg hadde sovet litt i timen. Ble liksom plutselig bare kastet ut i det.
Jeg var litt usikker på hvor jeg skulle stille meg opp. Hodet sa at en sluttid på 3:15 var mulig. Kroppen var mer på 3:30. Jeg fulgte hodet......
Startskuddet gikk å vi dundret i vei. Tempo var høyt. Men jeg følte at det gikk fint. Ved passering 13 km lå fartsholder med unga på slep ann til en sluttid på 3:08. Går ikke dette litt fort......




Ved passeringen halvveis var tiden 1:36, litt raskere enn det som egentlig var min plan. Og nå begynte det å skje ting. Kroppen føltes tom. Det var ingen sprut, styrke eller tempo å hente. Og dette var det jeg fryktet....

Men det var ikke annet å gjøre enn å roe ned tempo. Bakken på flere kilometer opp til St. Haugen ble et blodslit. Trodde aldri jeg skulle ha kommet opp. Følelsen var da ekstra stor når jeg bikket toppen. Har sto det forøvrig en kul dj. Kan da nevne at årets oslomaraton var spekket med musikk, mat og drikke langs hele runden på 21 km. Helt supert!


Da jeg passerte målstreken viste klokken 3 timer og 38 minutter. En tid jeg ikke var helt fornøyd med. Men jeg gjorde en innsats som jeg var fornøyd med. Kroppen orket dessverre ikke mer denne gangen.




Det å igjen være en del av oslomaraton føltes veldig bra. Opplegget var veldig bra. Dette var 8.gang jeg startet i Oslo. Og arrangement har bare blitt bedre og bedre. At jeg i tillegg fikk gleden av å ha plass i ambassadørteltet med Stig Andy toppet opplevelsen. Kunne ikke hatt det bedre. Mat, drikke, bagasjeoppbevaring og sitteplasser. For å nevne noe.


Tusen takk alle sammen som gjør slike opplevelser mulig. Jeg kommer gjerne tilbake neste år.


-Løpe langt med et smil om munnen-

søndag 3. september 2017

Mosjøløpet - Det leverer!

Nok en gang skulle jeg være så heldig å få starte på årets utgave av Mosjøløpet. Et løp jeg debuterte på i fjor. Altfor seint. Løpet har blitt arrangert i snart 50 år. Jeg er altså ikke gammel nok til å kunne ha startet på alle startene. Men nå er jeg endelig i siget. Klarer jeg å stille neste år kan det vel kalles en tradisjon. Under ser dere et kartutsnitt av "herligheten".


Kartutsnitt av herligheten !

Årets utgave hang lenge i en tynn tråd for meg. Det ble plutselig lørdagsjobbing (kan ikke huske sist). Men så effektiv og rask jeg er klarte jeg å få det til. Takk for det. For nå vet jeg hva jeg hadde gått glipp av... Og det hadde vært trist. Jobbet som en gærning fra 07.00 til 11.00, kastet meg i bilen. Og suste hjem. Kastet meg inn døra hjemme. Heiv innpå 2 skiver med brød før jeg tredde på meg fin stasen, skoa sto allerede klare på yttertrappa. Sto til tørk etter forrige tur. Starten var jo ikke før kl 12.00.  Goooooood tid.


Starten i år var selvfølgelig ikke flyttet. Den lå der like flott ved den søte lille røde gamle skolen i Åsbygd, " Kjyta" skolen på folkemunnen. Min mamma gikk grunnskolen der. Jeg hadde ikke fått tid til å ta ut noen kontanter til startkontingent i år. Men det var ingen problem. Her gikk det fint med vipps. Digitalt altså.  Da har du ikke det å skylde på i alle fall. Støtt opp på lokale løp :-) At folk velger å betale 750 kr for et løp i sentrum av Hønefoss. Og ikke starter på Mosjøløpet for 150 kr ink. pulverkaffe, bolle med rosin, bolle uten rosin og saft er meg en gåte. Jeg skjønner ikke greia....

Jeg fikk fort øye på flere kjente. Også ukjente. Og det er positivt. Nye fjes liker vi. Deltagelsen var nok litt lavere i år en i fjor. Håper folk vet hva de går glipp av. Og de som ikke vet ser jeg på startlista i 2018. Løpet er noe som passer for alle løpere og gangere. Alle skal med!

Presis klokken 12:00 satte feltet i gang. Rett inn i første bakken. Flere løpere kom med gøyale kommentarer. Det liker vi. Det skal være litt moro, ikke bare gøy.

En beskrivelse av løypa er ikke lett. Men den er ikke lett. Løypa er en opplevelse i seg selv.
Planen min i år var å løpe raskere opp til Mosjøen en i fjor. Der er det også drikkestasjon flott plassert. Tiden min dit i fjor var nøyaktig 45 minutter. Så jeg viste godt hva jeg måte gjør. Her var det bare å jobbe på. Min styrke er helt klart motbakker eller sagt på en annen måte. Nedoverbakker er min svakhet.


Drikkestasjon på Mosjøen etter 8,2 km.


Jeg havnet i år som i fjor eller som på de fleste andre løp i et vakuum. Men det varte ikke lenge før en løper kom opp på siden. Yngve Thoresen ga meg god pes opp til Mosjøen. Takk for det. Men da ble det for mye nedoverbakke til at jeg kunne følge han. Hade bra!


Kom ned i live. Foto : Hans Edgard Rakeie

Jeg klokket inn 2 minutter raskere til drikkestasjon i år. Og jeg var da allerede fornøyd. Så nå var det bare å koste på nedover igjen mot bygda. Eller det er litt feil. Er noen bakker etter at du har kommet opp til Mosjøen også gitt... Etter at veien imot Øyangen var historie startet en opplevelse som du bør unne deg. Det var en liten periode hvor jeg følte at jeg hadde altfor lange armer. Beina var litt korte. Men de ble for litt lengre da de kom opp igjen fra myra.  Møkka skvatt!


Utseende etter "vask" :-)


Etter noen kilometer i myr, steinrøy og tett barskog øynet jeg sivilisasjon. Jeg hadde en nesten ulykke. Fikk en skikkelig strekk i korsryggen som ila helt ned til stor tåa. Men det virker som om at det gikk bra heldigvis. Plutselig fikk jeg øye på kjent folk. Hans Edgar og Emil sto der med fotokamera. Takk for fine bilder. Hans hadde levert dokumentasjon på gyldig fravær til løpsgeneralen Gudmund Bakke og arvtageren Wibecke. Stoler på det Hans. Om du ljuger blir det strafferunde i Nordmarka :-)


I store forsamlinger er det greit å skille seg ut fra mengden :-)


Vel nede på asfalten var det ikke mange hundre meter igjen til den berømte skolen ... Hadde fortsatt litt tempo å gi. Så gønna på det jeg var kar om. Ingen hadde heldigvis klart å nærme seg mye bakfra i år. Ingen stress altså.Siste kilometeren gikk unna på 3:42.  Veldig fornøyd med at det fortsatt var litt igjen av kroppen. 

Men jeg var jo spent på om jeg matchet tiden fra i fjor. Hadde som sagt 2 minutter i banken på Mosjøen.Klokka i år stoppet på 1:17:53, 2 minutter og syv sekunder raskere enn i fjor. Også er jeg et år eldre. Det må jeg si at jeg er fornøyd med. Tror det holdt til en åttendeplass.Nå skulle det virkelig smake med bolle, saft og selvfølgelig pulverkaffe.Digger !! 



Tusen takk for denne gang. Håper vi sees igjen til neste år.

PS ! Alle får pokal :-)


-Løpe langt med et smil om munnen-

onsdag 12. april 2017

Planene for 2017 legges 👍

Slutten av 2016 ble ikke helt som planlagt.  Mye sjukdom og dritt.  Det ble også en dårligere start på 2017 en ønsket.  Men det setter ingen demper på mine planer for sesongen.  Jeg har faktisk ikke hatt så få fraværsdager fra trening på mange år. Medisiner funker 😊 Og det er veldig positivt.  Håper året i år blir enda bedre.  Har perioder hvor jeg føler meg sliten og trøtt. Men det er vel "litt" normalt.  Alle blodverdier er nå normale. Heldigvis. Urinsyre nivå er veldig bra også. Og jeg spiser og drikker akkurat hva jeg ønsker.

Oversikten viser treningsøkter hit til i 2017. Fornøyd 👍


Treningen fremover nå har egentlig ingen annen mening en å komme seg ut. Få sol, frisk luft og kanskje bedre kondisjon . Den eneste reelle planen er å starte på Nordmarka Ultra Challenge 100km. Dette er et løp jeg har hatt lyst til å delta i flere ganger. Men det har liksom aldri passet eller at ønsket distanse har vært fulltegnet. 2017 blir forhåpentlig vis første året jeg starter. Om ikke noe uforutsigbar stikker kjepper i hjulene for meg. Jeg er godt kjent i Nordmarka. Så tror dette løpet passer meg bra. Elsker Nordmarka. Særlig med løpesko og sekken på ryggen . Har allerede "pugget" ruta i hodet. Men noen turer for å titte litt blir det nok tid til. Men ikke store deler av løypa jeg ikke har vært før. Uansett blir dette en fin tur. 

Snart snøfritt er det også.


Bakkedrag i morgen sol !


Ellers så "snuser" jeg litt på et par andre løp. Et 24 timers hadde jo vært moro. Tror jeg snart er klar for tangering av min personlige rekord på 183 km..... En dag skal jeg over 200. Kanskje det blir i 2017. Håper du henger med.........

Ønsker dere alle lykke til i 2017 


-Løpe langt med et smil om munnen-


torsdag 10. november 2016

Hjelp Nordmarkas mest opplevelsesrike turopplevelse . NÅ!

Marka24 skriver følgende på sin hjemmeside :

"Viktig informasjon rundt fremtidige Marka 24 arrangement!
Først og fremst vil vi rette en STOR TAKK til alle deltagere og frivillige som har stilt opp på arrangementet og bidratt til en fantastisk stemning år etter år.
Marka24 er driftet på frivillig basis, og det krever til tider stor arbeidsinnsats for å få alt på plass for en trygg og god gjennomføring.
På tross av sterk innsats og hjelp fra alle frivillige er det allikevel en del kostnader forbundet med å skape en sikker ramme rundt arrangementet.
Kostnadene dekkes i stor grad av deltakeravgiften, og uten større sponsorinntekter er vi avhengige av et minimum antall deltagere for å få økonomien til å gå rundt.
For å kunne drive Marka24 videre er vi avhengige av en økning i antall deltakere og/ eller økte sponsorinntekter, og vi vurderer nå hvordan vi kan løse dette for kommende år.
24. november vil vi ta en avgjørelse om Marka24 vil bli gjennomført eller ikke i 2017 og vi vil informere alle så snart beslutningen er tatt.
Med vennlig hilsen

Marka24"







Så ikke nøl!  Meld din interesse nå. Enten som deltakere på deres Facebookside eller aller helst som en sponsor.   I morgen kan det være for seint.

Marka24 er som dere sikkert vet et arrangement for alle.  Alle som liker seg ute i skogen..  Marka24 er nettopp for slike folk. Det at arrangementet arrangeres i Nordmarka gjør det ikke akkurat mindre interesant. Finnes det noe finere område så sentralt i Norge ? Tviler. De har også en egen startklasse for de som ønsker å ha med seg  hund. Arrangementet i fjor hadde hele fire forskjellige klasseinndelinger. Hardhaus,  hundeklasse,  familie og marka12. Om du er i tvil på hva marka24 er kan du lese om dette på deres hjemmeside marka24.no . Det geniale er at dere selv bestemmer hvor lang turen deres skal bli :-)


Nå er arrangøren på jakt etter sponsorer og medhjelpere. Så har du lyst eller mulighet bes du ta kontakt.  Tenk så bra reklame for din bedrift. God reklame for sunne verdier. Marka24 er et "grønt" arrangement. Det gis til og med poeng for innlevert søppel ;-)


Dette er en flott mulighet til å vise din/deres interesse for at vår fantastiske Nordmarka blir brukt. Å marka kan ikke bli brukt på en mer "riktig"  måte en dette.  Nemlig trave rundt ifra hytte til hytte eller kanskje dere bare ønske å gå til en bestemt hytte.  Valget er deres.  Spise,  drikke,  skravle og kose seg. Møte haugevis av folk i skogen til alle døgnets tider.  Gøy! Les gjerne om våres tidligere Marka24 opplevelser her på bloggen. Du finner alle innlegg under fanen "marka24" øverst på siden.


Håper vi sees på Marka24 2017


3 fornøyde gutter !
-Løpe langt med et smil om munnen-

onsdag 12. oktober 2016

Skagenmarathon 2016 - En luftig fornøyelse

Høstferie for meg er på vei til å bli en tradisjon med å løpe maraton i Danmark
Nærmere bestemt Skagen.  Jeg deltok for første gang der i fjor. Det fristet til gjentakelse.  Så jeg meldte meg på i år også.  Løpet arrangeres på lørdagen i uke 40, perfekt med tanke på skoleferien.

Løypa i år var litt forandret fra i fjor.  Men bare så justeringer.  Dette gjorde at traséen nå gikk litt mer på sti en tidligere.  Men vi slapp da unna en tur /retur strekke til fyret. Noe jeg likte godt.

Årets løp hadde rekord deltakelse,  over 2000 løpere på alle distanser.  Litt over 200 på maratondistansen.  Distansen hvor jeg starter selvfølgelig.  Fordelen for meg i år var at jeg var kjent med området og system.  Kjørte rett til gratis parkering ved hallen hvor startnummerutdeling og dusjen er. Perfekt det.  Herfra å ned til start er det ca 10 minutter å gå. Så her kunne jeg ta det med ro. Ingen stress. 

Jeg var veldig usikker på bekledning.  Det små regnet litt,  8 grader og 13 s/m vind.  Nokså uvanlig løpe vær for meg.  Vinden var det som uroet meg mest. Valget falt på lang skins underdel, langermet craft trøye + en hytteplan singlet.  Også Norges buffen :-)

Klokken 1100 gikk starten.  Jeg var tent.  Kroppen føltes fin.  Tross forkjølelse og lite puff den siste tiden.  Starten var som i alle andre løp,  galskap.  Jeg løp med litt vel kjapp kilometertid.  Men pulsen var ikke avskrekkende høy. Feltet delte seg raskt opp.  Jeg hadde plutselig havnet i en gruppe av 3-4 løpere som løp litt for sakte etter hva jeg ønsket.  Jeg MÅTTE komme meg opp til gruppa som lå foran oss.  De hadde fått luke på ca 300 meter. Her måtte det jobbes.  Kilometertid var nå ca 4:16. Noe som er altfor fort. Pulsen var nå også i overkant høy. Men jeg viste at jeg måtte løpe i en gruppe. Om vinden ikke skulle knekke meg helt. Etter 2-3 kilometer med jobbing.  Fikk jeg lønn for strevet.  Gruppen var nå redusert til 3 inkludert meg. Men vi holdt fin jamn fart.


Jeg hadde trodd at vi skulle ha fått hjelp av vinden også.  Men den uteble.  Enten var den i mot eller så kom den inn fra siden.  De strekkene hvor vinden hjalp var trolig i ly av bebyggelsen inne i sentrum.  Vi var innom sentrum hele 4 ganger i løpet av 42 kilometer,  runden var 21,1.



Ved passering halvveis viste tiden 1:34,  uten særlig problemer.  Men jeg viste at runde 2 skulle bli tøffere. Det hele startet med at jeg måtte få av meg den langarmet genseren.  Å den var jo innerst. Så jeg fjernet plagg for plagg løpende. Veldig vanskelig og krevende.  Jeg var veldig redd for å tryne. Men det gikk bra. Eneste tapet var at jeg mistet løperen jeg løp i samme med.  Jeg måtte klare meg selv.....

Jeg viste nå at jeg lå ann til en god tid. Tiden på maraton ble vist i min nye applikasjon på klokka.  Den viste en slutt tid på 3:12. Å nå var det ikke langt igjen.  Men det ble hardt. Jeg lå på vinden i et sett.  Men den gav seg ikke, ikke jeg heller.  Min heia-gjeng hadde heldigvis hjulpet meg med å holde humøret oppe. 




De siste 4 kilometerne ble litt i overkant.  Tempoet ble ikke optimalt.  Følte meg faktisk litt svimmel.  Så jeg tenkte klokt å roet ned.  Kjedelig å detta i bakken nå... Å ikke komme til mål.  Pers blir det uansett.... På oppløpet var det ikke mye sprut. Tiden stoppet på 3:14:09,  offisielltid ble 3:14:15. (brukte 6 sekunder bort til matta).Veldig fornøyd med det.  Jeg kunne juble!!! 4.plass i klassen, 8 totalt av gutta.




Medalje,  cola og flødebolle ble raskt levert av noen hyggelige jenter. Nå skulle det bli godt med en varm dusj, biff og øl. Bare kose meg i sammen med familien. Overrasket ble jeg når det bare var pisslunket vann i dusjen. Dette kom trolig av at jeg hadde kommet så tidlig i mål at de ikke hadde rukket å bruke så mye vann enda ;-)




Tusen takk for et fint arrangement. Skriver noen plusser og minuser i år også.

+ Godt organisert med utdeling av startnummer
+ Fin ordning med innlevering av tøy før start.
+ Meget gode dusj og bad muligheter.
+ Super servering før/under og etter løpet.
+ God stemning i sentrum

- Masse tull i resultatlister. Både tider og plassering
- Lapio sin app var ubrukelig
- Tidtakerbrikke som festes i lissene på skoa er ikke bra.
- Skeptisk til den nye delen av løypa som gikk på smale "plastikk-stier". Blir nok glatt i regn.


Håper på å komme tilbake i 2017. Da skal jeg under 3 timer og 10 minutter ;-)

-Løpe langt med et smil om munnen-


fredag 9. september 2016

Mosjøløpet - Magisk nostalgi

Unnskyld!  Jeg starter denne oppsummeringen av løpet med å si unnskyld.  Unnskyld for at jeg ikke har deltatt noen av de 44 gangene som løpet har blitt arrangert.  De første 20 årene har jeg en god unnskyldning,  først 5 var jeg ikke født en gang. Mulig jeg hang i mellom beina på fatt'ern. Men det er uten startnummer. Så da tells det ikke.  De årene jeg selv kunne ha deltatt har unnskyldningen vært oslomaraton.  Men nå har jeg "droppet"  litt ut der. Så nå var det ingen vei tilbake...




Oppmøte på Kjytaskolen i Åsbygda kl 1200 lørdag,  start klokka 13.  Jeg er jo halvt åsbyggding så det skulle gå bra.Vel fremme etter pakking og ordning av barnepass kunne jeg puste lettet ut.  Jeg var klar. Klar til å debuterte på dette flotte lokale løpet. Når jeg sier flott tenker jeg ikke på et arrangement fult av tekniske installasjoner,  hypa sponsorer,  musikk og show. Da tenker jeg på slagordet til rema 1000.  Det enkle er ofte det beste.


Det først jeg la merke til var startlista,  håndverk ifra topp til bunn.  Skrevet med blå kulepenn.  Neste tingen som fanget min oppmerksomhet var løypebeskrivelsen. Den var også håndtegnet på et A3 ark som hang på den røde skoleveggen. Å inneholdt selvfølgelig høydekurve. Helt konge det !! Digga det rett og slett.


Det begynte nå å bli noen folk i startområdet.  Noe hadde til og med kommet i mål.  Veldig tidlig start altså,  uten tidtagning.  Ivar Marius Nerby og Sjaak var to av de. To flott karer i sin beste alder jeg kjenner godt.  Ivar kunne melde om fine forhold.  Men litt skumle sleipe stein / berg partier. Har hørt rykter om at nedstigningen er ganske tøff.  Har ikke testet de 4 siste kilometerne av løypa. Nedoverbakke er min store svakhet. Så det blir spennende.

Da starten gikk var det bare å holde hodet kaldt.  Jeg viste at her var det muligheter til å bli sliten uansett hvor rolig det gikk i starten. Starten her var ingen unntak ifra andre løp.  Mange løp som gale. Men den harde kjernen viste nok hvordan det skulle åpnes. Vi løp i ca 100 meter før den første kneika kom.  Jeg kom raskt inn i en fin flyt som kjentes fin for kroppen. 

Team ultratrening ;-P Foto: Hans Olav Stensli


Hans Edgard og jeg løp i følge. Men det varte ikke lenge.  Hørte han satte igang med noe harking og hosting etter noen få kilometer.  Så han slapp seg litt ned i tempo.  Jeg holdt samme koken.
Det gikk ikke mange minuttene før jeg begynte å plukke andre løpere.  De som hadde overvurdert seg selv.  En av de så faktisk helt pumpa ut. Da blir det tøft å komme seg rundt.

Løypa hadde til nå hovedsakelig gått på grusvei.  En liten sti imellom to veier var eneste. Å slik gjenspeiler løypa seg.....lang vei,  kort sti,  lang vei.  Løypa har blitt beskrevet av Tommy Støa som helt sinnsyk hard.  Et løp som passer for de tøffe av de tøffeste.  Men dette er bare tull.  Løypa har fin variasjon av vei,  grusvei,  sti, lange oppoverbakker, korte nedoverbakker. Så ingen fare for folk å bli med her uten å være den tøffeste av de tøffe.  Løpet passer alle som liker å løpe i terrenget.

2-3 kilometer før drikkestasjonen på Mosjødammen var jeg helt aleine.  Løp i et vakuum som vanlig.  Noen løp for fort og andre løp for sakte.  Men det er jo vanlig for meg.  Trives med det også.  Det eneste som er litt vanskelig er tempo. Jeg faller fort ut av fokus.  Blir bare løpende i egne tanker.Tempo faller. 

Men det gikk ikke mange minuttene før jeg hørte noen kom harkende bak. Hørtes ut som Hans. Jeg roet tempo ytterligere.  Slik at mannen bak skulle få kontakt.  Men det var ikke Hans.  En litt eldre kar kom sigende opp ved min side.  Vi slo følge....

Vi vekslet noen få ord. Jeg gav noe korte tips om hvordan løypa var resten. Fortalte at etter drikkestasjonen kom et tøft motbakkeparti før en tøff sti nedover til veien. Men ved drikkestasjonen klinka han til.... Han fikk bare løpe.  Vi sees vel igjen.  Om du ikke har overvurdert deg selv.  Det tok ikke lang tid.  Påvei opp ifra veien inn til Glisetra fikk jeg øye på en gående løper.  Helt ferdig... Da han var passert kom min store frykt. 4 kilometer med utforbakke. 

Jeg hadde bestemt meg for å gi alt.  Løpe som en idiot nedover. Ingen frykt. Bare måke på.  Følte at jeg gjorde det.  Kjente lukta av fersk sauemøkk oste opp under nesa. Møkka som rant nedover legger og sko var ikke til å ta feil av.  Men dette fikk meg bare til å gi mer gass. Småstein og små glatt fikk bare være. Imot slutten kom det en liten port /grind som stengte veien. Jeg tenkte noen få sekunder.... Hoppe over eller safe?  Første valget ble valgt.  Visste at om jeg ikke kom over var det over.Kom det trolig til å bli luftambulansen inn til Oslo. Men det fikk bare stå sin prøve. Jeg fleska til så jeg nesten dreit i buksa. Sekunder seinere landet jeg trygt på andre siden. Nå var det bare noen få hundremeter på grusvei. Så var det noen hundremeter mad asfalt. 


Målgang ! Foto: Robert Hansen


Tiden på klokka hadde jeg ingen anelse om. Den var bare sjekket på drikkestasjon ved Mosjøen. Dit brukte jeg nøyaktig 45 minutter. Så jeg hadde forhåpning om en tid under 1:30. Jeg var litt usikker på hvor målstreken var. Men løp så langt at jeg var sikker. Klokka ble stoppet på tiden 1:19:57, kom under 1:20 ;-) Veldig fornøyd med debuten. Kort tid etter meg kom mange kjente fjes og løpestiler. Så jeg hadde da holdt unna litt i nedoverbakken. Men den skulle ikke ha vært så veldig mye lengre før de hadde "rullet" ifra meg. 

Nå var det bare å kose seg i sola. Arrangøren disket opp med boller og husholdningssaft. Også pulverkaffe selvfølgelig. Skal det væra så skal det væra. Nå var det selvfølgelig skravlings om dagens løp. Under premieutdelingen var det stas å bli vinner av beste totaltid på lag. Hytteplan Sport tok "kongepokalen". En røselig glass vas. Som skulle graveres. Jeg må jo nevne at jeg var den raskeste Hytteplan Sport løperen av de 3 raskeste. Men Hans Edgard og Pål Andreassen var ikke mange minuttene bak :-)

Lagseier bilde. Foto : Gudmund Bakke 


Til slutt vil jeg bare takke for et supert løp. Jeg kommer helt sikkert tilbake neste år. Om jeg har mulighet. Så opplevelsen var helt klart ikke avskrekkende. Løpet var helt perfekt for de som liker ekte skogsløp. Håper flere også oppdager dette fine løpet . Takk !


-Løpe langt med et smil om munnen-

søndag 4. september 2016

Ringeriksmaraton - Løpe glede

Årets utgave av "mitt" lokale maraton minnet meg sterkt på hvorfor jeg liker å løpe.  Jeg bare elsker følelsen.  Ringeriksmaraton har blitt en tradisjon.  Har ikke helt tellinga på hvor mange ganger jeg har deltatt.  Husker godt den gangen da jeg løp etappe ifra Torget i Hønefoss til Snyta eller motsatt.Byttet retning annenhvert år.


Over til årets utgave.  Alt lå til rette for en trivelig dag med løpesko og pub til pub sko.  Etter at jeg begynte å løpe under fanen til hytteplan sport er en ny tradisjon kommet inn. Nemlig oppmøte på Hønefoss skole for utdeling av de populære hytteplansokkene,  løpetrøyer (singlet og T-shirt),  sjokolade,  banan,  bolle og startnummer.  Hva gir du meg?  Det er jo helt konge. Så er det selfølgelig  lagbilde av de forskjellige + bilde av hele hurven oppstilt i trappa.  Hver deltaker blir presentert med lag, etappe og stipulert tid pr km. Artig :-)





Etter det formelle gikk turen videre til Vik Torg hvor starten er,  trodde jeg. Men siden jeg i år skulle kjøre med Hans Edgard Rakeie ble det noe annet.... KUBEN!!!  På shopping center liksom... Det har vi tid til.  Not!!!  Hans lovet å kjappe seg.  Måtte ned på gsport å hente noen sko han hadde bestilt.  Men der hadde de jo vært litt uenige om størrelsen var UK eller US.  Så de var jo flere centimeter for lange. Så var det bare å rusle ut i prøve-avdelingen da.  Sko måtte han jo ha.  Å til slutt var hesten klar...


Ute på Vik møtte jeg mange kjente folk. Alltid hyggelig å slå av en prat før start. Her snakkes det ikke om oppussing eller militære.  Da starskuddet gikk var hode og kroppen klar for oppgaven som ventet. Planen for dagens gjennomføring var ny. Jeg hadde en plan. Om planen funket er noe annet.
Jeg hadde ikke løpt langt før blæra ga beskjed om at væske inntaket hadde vært litt i overkant før start. Løp til jeg ble gul i øya. Før jeg vrengte ut i grøfta på Selteveien for en tømming.

Kom rakt tilbake i takt og tone. Løpet var for alvor igang. Jeg holdt en jam fin fart. Helt etter planen, bortsett ifra tømmingen. Det var en liten strek i regninga. Samme det så lenge det ikke var i buksa.

Nå gikk det uten særlig hendelser frem til Søndre Totg i Hønefoss, 21,1 km ut i maratonen. Det eneste som hadde plaget meg var noe næring som jeg hadde festet i linningen på shortsen som sklei litt rundt der de ikke skulle. Men gikk fint.

Ved passering 21,1 km var det mange kjente fjes å se. Det er ekstra trivelig. Gir en ekstra boost selv om planen nå var å booste på litt. Jeg økte farten til det normale for meg. Men det gikk som fryktet. Hamstring i høyre beinet nektet. Den ga ifra seg en smerte som sa "Hei, slapp av litt a. Jeg er henger ikke med". Dette er noe jeg har merket flere ganger tidligere. Om farten kommer over en viss hastighet. Så da var det den som fikk styre farten. Men jeg kosa meg å traltet videre imot Jevnaker.

Ringeriksmaraton er ingen maraton for å perse for meg uansett. Så det hadde jeg ingen planer om. Men det hadde vært gøy å kunne ha gitt maks. Men gleden av å nyte en maraton som dette skulle ikke låret få. Det var bare så digg å løpe nå. Været og stemningen var helt upåklagelig. 

Vel fremme på Jevnaker kunne jeg si meg godt fornøyd. Tiden ble 3:34:55. Ingen personlig løypepers. Men dog fornøyd. En super tur!!

Etter medalje, drikke, banan og svamp. Ble det en kald pils i sola med min kjære. Nå ventet festen med den supre sprudlende hytteplan gjengen.