mandag 26. september 2011

Oslomaraton 2011



Jippi ! Jeg klarte det tross alle "hinder". Har lenge klundret med sykdom og dritt. Men det brydde jeg meg lite om i dag. Målet var persj. Noe jeg klarte med et nødskrik Årets Oslomaraton ble gjennomført i nok en "ny" trasse, spennende og litt "trist". Håper nå dette er siste omgjøring på start,mål, sløyfer og svinger.Trodde i år jeg hadde god tid til start da jeg sto stolt på Rådhusplassen med startnummer + en flott oransj løpetrøye (hadde jammen fått snakket litt med bakparten min hos herr Hibas også ;-)
Men der tok jeg feil, jeg var fullstendig klar over hvor starten skulle være. Mindre klar over hvor langt i strekning/omvei og tid jeg skulle bruke på bagasje levering. Da måtte jeg plutselig løpe rundt halve festningen for å få levert bagen. Det var ikke en veldig positiv opplevelse eller start, litt stressa kan mann si. Men kom meg rundt og fikk levert remediene (½ livet mitt er jo oppi den bagen der). Føler nesten at den er  som vesken til kona eller kanskje den til John Carew kan måle seg. Mye stæsj oppi der i allefall !


Da starten for meg gikk kl 10.22 var jeg klar som et egg. Jeg la i vei utover Drammensveien, imot Skøyen i en fart jeg hadde planlagt. Hadde jo en tanke om endelig å komme ned på en slutt tid ala 3:30 :) Det burde gå greit på en god dag. Når jeg hadde løpt ca. 4km å nærmet meg vending på Skøyen, skvatt jeg til. Der stor det en dame i 40 årene å skreik av full halls "heia,heia,heia". Dæven! Nesten så det kom en liten skvett i buksa, væskebalansen var jo fortsatt i balanse  :§Jeg hadde altså løpt i ca. 20 minutter før noen sa et kløyva ord til oss som løp. Hvordan er dette mulig ? Greit at det er søndag og at klokka ikke har passert 11. Men man behøver da ikke bare å stå langs løypa å bare måpe. Når munnen like vel er åpen koster det få kalorier å gi løperne en lyd. Noe alle som løper setter pris på, publikum er halve festen. Uten dem blir det som fest uten musikk :)


Etter den skremmende opplevelsen med damen som skrek kom jeg til første drikkestajon, å stasjon er rette ordet. Her sto det bom stille, noe var galt med plassering og planlegging av første drikke stopp. Men  dette er vel noe arransjøren lærer av selv om det ikke er første gang drikkestasjonen er plassert på en trang plass rett før en motbakke. Men jeg ruslet da igjennom folkemassen å satte så i vei langs Frognerstaranda. Her er det flott å løpe syntes jeg, nydelig utsikt utover fjorden. Lang smal asfaltsti som slynger seg langs vannkanten.


Jeg holdt fortsatt en marsjfart på 4:58 pr/km, 2 sekunder foran skjema til 3:30. Dette var en fart jeg klarte å holde til nesten 3 mil var løpt. Da kom den berømte veggen. Herfra og inn sleit jeg virkelig med å holde motivasjon og fart oppe. Hadde lenge hatt en bekjent jente/dame ifra ultramiljøet liggende noen minutter foran meg, hilste noen ganger vi møttes under vendingen. Det tok ikke lang tid etter smellen før jeg fikk øye på ryggen til Hilde. Da fikk jeg igjen opp litt fart og motivasjon, tok henne igjen rund ca. 38km. Vi var da begge ganske så slitne, etter noen få vekslende ord ble vi enig om å prøve å hjelpe hverandre inn til mål. Men jeg var litt stressa, hadde fortsatt en mulighet til å slå min tidligere maraton persj på 3:38. Hilde hadde nok møtt en hardere vegg en meg så hun ble noen meter bak i mot slutten. Det er ikke sååå mange som løper maraton på under 3:40 så syntes også hun skal være stolt av egen prestasjon.


Da jeg hadde summet meg litt etter målgang var det bare å prøve å finne noe å drikke, 60m til nærmeste cola..ja,ja...bare å kare seg bort da. Men med "verdens fineste medalje" om halsen skulle vel det la seg gjøre :) Syntes det bare var litt langt å gå etter en maraton, tenk om maraton hadde vært 60 meter lengre. Det hadde blitt tøffe 60 metere tror jeg...hehe...:)


Stolt, sliten og fornøyd !


Håper ikke dere som leser dette innlegget får inntrykk av at Oslomaraton ikke har innfridd for meg, for det har det selvfølgelig gjort. Det er en grunn til at jeg kommer tilbake vært år. Har stor tro på at dette løpet bare blir bedre og bedre med årene som kommer, mann lærer av sine feil og mangler. Men det Oslomaraton trenger aller mest er det bare vi som kan gi dem, deltagere og publikum.  Stå på !!!! Til neste år sees vi :)


-Løpe langt med et smil om munnen-





lørdag 24. september 2011

Dagen før dagen, Oslomaraton !

Så har endelig dagen før dagen kommet. Oslomaraton har blitt noe helt spesielt for meg. Det er ikke bare det at det er det første maratonløpet jeg løp. Det er så MYE mere også. Men det finnes ingen lett måte å forklare slike følelser på. Dere som løper eller konkurrerer i andre idretter vet sikker godt hva jeg mener. Dere som ikke vet det burde bare komme i gang, starte på noen korte løp som du vet innerst inne at du fikser lett. Da får du god selvtillit og mestringsfølelse som kommer godt med senere. Hjelper godt på å trene litt også. Gi deg selv en positiv start.  Jo lengre løpet er jo bedre føles det, tror jeg :) Det er mange som ikke kan fatte og begripe at jeg kan glede meg til å løpe 42km så fort jeg bare orker. Men det gjør jeg virkelig !! Å er nok ikke den eneste som gjør det.

Etter nok en dårlig periode før et viktig løp er spenningen rundt hvordan kroppen kommer til å fungere ekstra spennende. Men det er viktig å ha trua ;-) Dette er jo noe det er helt umulig å si noe om før løpet er kommet godt i gang. Jeg satser også på at dagsformen er på min siden i morgen. Da skal jeg nok klare å kare meg i mål før klokka har ruslet i 3 timer + 37 små minutter. Fredag ble oppladningen så som så. Vi var på harry-tur får å besøke en bedrift, på veien hjem var det klart for en utfordring. Dette er jo noe en idrettsmann som meg ikke klarer å si nei til uansett, selv om det kan gå litt på bekostning av opplegget mitt før en konkurranse. Men nå har det vært så mye med eller for meg at litt fra eller til spiller vel ingen rolle. Hadde heller ikke lyst til å gå glipp av turen. Men den ble jo litt avkortet  for min del. Fyllefest og lavo overnatting var noe jeg klarte å takke nei til, smart ;-). Det hadde i allefall ødelagt søndagens prestasjon helt.

Vi holdt til på Mangen Gaard. Her hadde vi en lag konkurranse (skattejakt) hvor vi ble delt inn i 4 lag, ca 4 stykker på hvert. Vi fikk utdelt et info skriv, kart, GPS, kommunikasjonsradioer og kompass. Målet var å finne 4 tall som var plantet rundt om kring i skogen på forskjellige steder. Disse tallene skulle åpne en lås på en skattekiste. Her var det viktig med god planlegging og samarbeid. Men jeg satset litt på fart, kondisjon og ny adidas trail sko også,-) Mitt lag var desidert raskest til å finne alle tall + skattekartet. Noe som var helt  nødvendig for å i det hel tatt kunne få testet om tallkombinasjonen laget hadde var korrekt. Men vi vant ikke:(



Men det er i morgen det gjelder....Oslomaraton blir virkelig en utfordring i år, nettopp slik en maraton skal være ;-)  Nå er det bare å lade batteriene å fylle alle kroppens lager + søvnkotoen, den er litt tom for tiden.

Ønsker ALLE lykke til i morgen. Jeg vet at det er mange av dere som skal løpe, å til dere som skal heie oss frem TAKK!!



onsdag 14. september 2011

Ti dager til Oslomaraton !

Da er det bare ti dager til Oslomaraton, å jeg og min form var klare som et egg. Jeg ble ikke noe mindre klar da jeg fikk se bilde av årest deltagermedalje. Den er laget som en hyllest til Grete Waitz, kjempe fin. Den gleder jeg meg virkelig til å få hengende rundt halsen etter 42195m løpt i Oslos gater. Det skal jeg bare klare. Om jeg så skal krabbe i mål. Se så fin den er  :)







Men hva skjer? Joda, syk ! Men det skal ikke stoppe meg, trøster meg med at jeg har ti dager å komme meg på, bare så utrolig kjedelig å bli syk sånn rett i forkant av en konkurranse, særlig Oslomaraton. Oslomaraton er mitt hovedløp i sesongen, her jeg skal "persje" på maraton. I fjor løp jeg på 3:37:30, 5min 9 sekunder i kilometer tid. Men i år MÅ jeg ned imot 5min pr.km. Da kommer jeg i mål på en slutt tid rundt 3½ time.
Det er jeg i stand til på en god dag. Men spenningen stiger litt rundt det nå da formen er så som så, ikke stigende heller. Årets Oslomaraton løpes også i en ny løype. Har studert den på kartet å har stor tro på den. Her kan også du ta en titt ;-)


klikk på kartet for STOR !


Den blå-runden har en lengde på 21km så da løper vi den to runder på Maraton. 
Det som kommer til å bli det "rareste" med årets løype kontra de andre årene for meg, er at vi nå starter med å løpe utover imot Sjølyst, før har vi løpt utover langs Mosseveien.Løper altså helt motsatt retning. Sjølyst med retur på stranda var "oppløpet" før, så viktig å ikke glemme det i år. Om så kommer jeg til å gå på en "smell".

Vi løper også i motsatt retning på Karl Johnasgate, blir litt rart det også.
Men sikkert like gøy. Alltid masse heia gjenger her. Noe jeg tror blir enda bedre i årest
løype. Nå finnes det ingen unnskyldninger for ikke å heie på løperne, 
løper jo nesten bare rundt i gryta :) Så det er en oppfordring
til alle dere som ikke skal delta på årets store begivenhet, MØT OPP
å heie oss frem, hei på de du ikke kjenner også. 
Det hjelper så utrolig mye for oss som løper, ekstra mye på slike som
meg som sliter litt med å holde farten.

Ta med deg venner og kjente til en toppers dag i Oslo 
25.September !!






søndag 11. september 2011

Å trene med blå ringer :§

Nå er en langhelg over. Helg for en som elsker å trene er det gull.
Men det er jammen tøft å kombinere med en samboer som jobber turnus.
Hun har nå jobbet hele helgen, morgen til kveld, stakkars.
Jeg syntes litt synd på henne. Men hun sier at hun har det veldig fint på jobb,
savner oss her hjemme da. Litt liten tid, særlig til vesle jenta.

Jeg koser meg med alle tre barna ifra klokka 0600-2230 +
noe nattevåk. Det er kos :§ Noen ganger får jeg "lurt" inn en 
løpetur med barnevogn (+hund om jeg orker). Men ikke bare bare det
heller. Min forlovede syntes så synd på meg at hun kjøpte en hodelykt
til meg.













Yes!!! Nå kan jeg løpe om natta. Det har jeg ikke tenkt på, eller har jeg det.....
Leste en gang en vits som Gjermund Sørstad hadde skrevet
i ett eller annet forum. Tror det var på www.kondis.no
Det sto noe slikt som om atte "Du vet at du er en ultraløper når du tar
på deg hodelykta mitt på lyse dagen". Det er noe i de ordene der...


Men uansett hjelper det lite på søvntapet med hodelykt, å jeg er heller
ingen ultraløper....enda ;-)


Ready to run !


Har alltid hatt som motto at jeg ikke skal trene om jeg føler meg utslitt
og trøtt. Men dette er noe jeg har måtte forandre på. Om jeg i det hele tatt
skulle ha fått trent. Så nå er all trening er "bra" trening for meg, uansett tid på
døgnet. Jeg har funnet noen positive ting ved det også.  Men jeg måtte tenke godt


Føler at jeg er på god vei, sloss og krangler litt med Herr Søvn bare !



fredag 2. september 2011

Hjelp ! Ser de meg ikke ?

Nå har vist høsten kommet, å jeg som fortsatt venter på sommer.
Men jeg er vel ikke den eneste som syntes at årets sommer ikke har
bydd på verdens fineste vær. Vi begynner å bli vant til det.
Jeg får si som min onkel Magne alltid sier
" Det er ikke meningen at det skal bo folk så langt nord,
Nei, de eneste som skulle bodd her er isbjønn og pelsjegar".

Men nå er det ikke været jeg skulle skrive om egentlig, gammel vane
er vond å vende. Har blitt litt vel mye vær prat om dagen, særlig på jobben. 
Jeg skulle skrive om en løpetur jeg hadde torsdag kveld.
Det ble litt av et sjokk :§ 

Jeg skulle da ha en økt hvor jeg startet med 2 km rolig, for så å
øke tempo til litt over "Oslomaraton fart" (planer om å persje der),
så 2 km rolig til slutt. Økta ble løpt litt vel seint på kvelden.
Men jeg lot hodelykta ligge igjen hjemme, selv om den var
full ladet. Tenkte at jeg ikke fikk gjøre meg avhengig av den så
tidlig på høsten. For høsten skal bli lang og fin i år har jeg hørt.

Tok bare på meg refleksvest og bånd rundt 
venstre ankel. Men tror du det holdt ?
Nei da, flere biler som ikke så meg ! De dreide ikke en eneste
millimeter på rattet da de kom meg i mot, skulle nesten tro jeg
var en syklist. De får slik behandling har jeg hørt:§
Det var flere av bilistene jeg så rett inn i "hvitøye". Jeg løp som
besatt med en liten tanke i hode om at neste kveldstur skal
jeg jammen bytte ut refleksene med en skrutrekker ;-)


Riper i lakken sier du ;-)


Da jeg kom hjem måtte jeg ta en liten test av refleksvesten.
Har hørt at effekten kan minske betraktelig etter vask og bruk,
så greit å sjekke slikt nå som mørket virkelig setter inn.
Sjekk din du også !!!


Vest uten lys !

Vest med lys !











Husk at det er noen som er glad i nettopp deg.
Ha en strålende løpetur i mørket ,-)

PS! Om du ikke har noen som er glad i deg,
kjøp hund. De som sier at kjærlighet ikke kan kjøpes
for penger har ikke peiling :P