tirsdag 25. desember 2012

Rekord året 2012

Jeg tenkte nå å komme med en liten oppsummering av året som har gått. Å gått er vel det rette ordet selv om jeg for det meste har løpt, løpt hva jeg er kar om det meste av tiden. Har først tenkt til å nevne at jeg nå har fått trent i mye lengre perioder en før, lite avbrekk pga. merkelige ting som antagelig har vært urinsyregikta. Dette er nok hovedgrunnen til at jeg har begynt å få resultater av treningen, trene jamnere i gjennom hele året. Det tror jeg er skikkelig lurt ;-) Mitt første løp i 2012 var Ringerike Ultra Festival. Der skulle jeg debutere på 12 timer. Jeg hadde trent godt høsten/vinteren 2011, litt ugrett i starten på året. Men SÅ kom det!! Det løsnet veldig på løpingen, merket at jeg løp lettere, cool. Det hjelper å trene altså. Det ble selvfølgelig personlig rekord på første løp, 113km på debuten.



RingerikeUltraFestival



Da løp nummer 2 i 2012 skulle løpes var det i Danmark. Mitt første løp i utlandet også. Det bare måtte bli pesj her også, siden det var første gangen. Blokhusmarathon ble en flott opplevelse. Jeg hadde lenge hatt lyst til å løpe her siden vi ofte ferierer i nærheten. Men det har aldri passet slik at jeg kunne ha fått startet. Vi har som regel avsluttet ferien noen dager/uker før, dårlig planlagt. Når startskuddet gikk hadde jeg er håp om å holde meg i gruppa som skulle løpe på 3:30 fart. Det hold jeg lenge, løp litt ifra de også faktisk. Men da jeg ble alene på sandstrand-løpingen for andre gang klart jeg ikke å holde farta. Da klokka hadde gått i tre timer, tretti en minutter og femti sekunder passerte jeg streken. Det var litt surt.....men det ble fort glemt på et slikt trivelig sted. Ble jo persj :P



Blokhusmarathon



Hele fem dager gikk det nå til neste maraton, Ringeriksmaraton. En lokal maraton jeg løper år etter år, blitt en tradisjon. Men i år løp jeg bare får å få deltat på lista altså + at jeg skulle løpe med action kamera for arrangøren. De skulle vist ha film av løypa. Jeg tenkte siden jeg uansett kom til å løpe sakte kunne jeg like gjerne gjøre det med et digert kamera på hode. For godt var det ikke.....veldig plagsomt faktisk :§ Tok panna full av sportstape å lot det stå til. Da jeg hadde fått filmet livet langs den flotte kuperte løypa å kom i mål på Jevnaker torg, var jeg mere en nok fornøyd. Det ble ingen rekord her selvfølgelig. Men en opplevelse for livet allikevel :P


Ringeriksmaraton




Det neste store nå var oslomaraton. Det var her jeg skulle under den magiske grensa på 3 timer og 30 minutter. Jeg hadde jo tross alt fulgt alle planer og regler for å klare nettopp det, så om jeg ikke løper under den tiden kan ikke jeg fatte hva jeg skal gjøre annerledes eller jeg vet jo det selvfølgelig....

Oslomaraton ble en suksess for meg, alt klaffet 100 prosent. Den følelsen av bare å kunne gasse på er bare så herlig. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle holde noen bestemt fart i starten. Her skulle det løpes i den farten jeg følte var rett. Jeg har løpt noen maraton før, så distansen, kroppen kjenner jeg godt til ifra før. Jeg vet å lytte til kroppens signaler ;P. Oslomaraton var nok mitt hovedmål i 2012, få en bra tid. Da jeg kom i mål tok det litt tid før jeg tittet på klokka, var så spent at jeg drøyde det litt. Gleden ble stor da jeg ikke bare hadde kommet meg under 3:30, under 3:20 også. Tiden ble 3:19.54 !!! Jippi!! Ny pesj....

Oslomaraton



Tiden etter Oslo ble ganske rolig med tanke på konkurranser, lufta gikk litt ut av ballongen. Følte at formen sviktet litt etter suksessen. Hva årsaken var til dette vet jeg ikke. Men det ble jo en lang periode med konkurranser spredt utover sessongen, gikk 6 måneder. Jeg hadde også økt treningsmengden en del totalt siden 2011. Planen på langsikt er å ikke øke for mye heller, en slak stigning på antall kilometer år for år. Håper på å få til det ;-)

Da oktober kom tok jeg en egen test på 5km, hadde ikke så bra tid der. Å følte at den dårlige tiden måtte gjøres noe med. Jeg varmet litt opp å satte opp fart på vestsiden av Randsfjorden. Dette gikk også over all forventning eller etter planen lettere sagt. Min nye persj ble på 19.51 :P Veldig fornøyd med den, under 20 minutter på 5000m asfaltløping er godkjent for en mosjonist som meg. Neste år er det halv maraton og 10km tidene som skal senkes. Har ikke testet de på l e n g e ;-)

Første desember skulle jeg gjøre min debut på 24 times innendørs ultraløp, Bislett 24 HourInndoorChallenge. Dette er et løp jeg bare har drømt om å løpe i flere år. Nå hadde jeg fått start plass å det skulle løpes, løpes det remmer og tøyler kunne tåle. Det ble dessverre ødelagt av svære vannblemmer tidlig i løpet. No More Vaselin Under Beina !! Snakk om idiot !! Men dette ble fort glemt. Atmosfæren og stemningen inne på Bislett var meget bra. Håper på å få plass der i 2013 også. Jeg nådde mitt minste mål som var 150km, løp litt over. Men veldig kjedelig at det skulle bli sånn det ble egentlig. Det er glemt nå. Neste år er jeg enda klarere til å klare enda lengre ;P Det skal koste litt å bli en ultraløper. Å jeg holder jo bare på med trening, ultratrening :P


Bislett 24 hour ultra challenge


Jeg vil gi alle dere som har fulgt meg på ultratrening.com en stor takk. Det er utrolig gøy å registrere at dere er innom siden min å leser. Kurven på antall leser har bare steget i takt med antall løpte kilometer. Håper dere henger med meg i 2013 også. Tusen takk alle sammen!!

PS ! Jeg har planer om å pesje i 2013 også :P


-Løpe langt med et smil om munnen-


torsdag 13. desember 2012

Tilbake til normalen....snart!

Nå har det gått mange dager siden min debut på 24 timer, 12 dager faktisk. Men det er først nå jeg føler at føttene er "bruk bare" igjen. Dette tok vist sin tid, sleit skikkelig. De første dagene på jobben etter debuten ble gjennomført i sokklessen ;-) Normalt bruker jeg vernesko. Men det var før! Har planer om å komme tilbake i de. Det har bare ikke passet slik enda. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at det skulle bli en rolig måned i desember med tanke på løping etter ultra`n. Har klart det bra til nå, usikker på hvordan det blir resten av tiden som er igjen av året. Har muligens planer om et løp på nyttårsaften, Lost Highway på Hønefoss. Dette er et sprint løp på ca 6km. Håper jeg starter der isammen med flere hunde andre sprekinger eller ti-talls er vel mere riktig. Det finnes vel ingen bedre avslutning på året eller ? Muligheter for å teste piggskoa også ser det ut til, å ingen ting er som å løpe fort med piggsko. Jeg bare digger det, fort på glatta, herlig ;-) Faren er at det kan bli for kaldt i lufta. Vet de har hatt bra "treff" på den tidligere år. Hvem har vel ikke frosset fingrene av seg på nyttårsaften :P



Nå håper jeg bare jeg ikke blir syk for det kryr av syke folk rund meg. Jeg er har vel ikke et immunforsvar som er helt på topp heller sikkert, så jeg får prøve å passe meg. Håper på å trene ganske "normalt" om ikke lenge......inntil da har jeg kjør på med litt styrketrening hjemme på stuegulvet. Mobil apper som plager meg.....kan vi like ;-) Ønsker dere alle en riktig god før jul ! Nå ble jeg kvalm..........


Piggdekk er ut - Piggsko er inn !



torsdag 6. desember 2012

Bislett 24 Timer 2012 !

Da har det snart gått en uke siden jeg debuterte på 24 timers ultra løp, å det har kostet. Et 24 timers løp er mye mere en 12 timer lengre en 12 timers ultra. Det er et skritt videre inn i en l e n g r e  verden. Her kan det skje så mye rart, å nå det har det god tid til også. Den enkleste forklaringen på en stor forskjell som er en utfordring, er nok at du  nå også skal løpe når du/kroppen er vant til å sove, kose deg/seg under dyna om du skjønner ;-). Her er det noe helt annet.....

Uken før start var kroppen ikke i veldig god form. Men dette har jeg jo allerede skrevet om tidligere så det vet du jo. Natt til Lørdag, altså start dagen sov jeg ca. 4 timer, MAX. Jeg fikk ikke sove, bare lå å vrei meg, nerver kanskje? 05.00 sto jeg opp å spiste frokost. Møtte de andre gutta klokka sju, Hans Edgar og Tommy. Det hadde blitt ordnet med sjåfør å greier, selv om han kom litt seint. Det var ikke akkurat spennende å stå på parkeringen på Botilrud ved Hønefoss tidlig en lørdagsmorgen, ikke normalt det vet du. Å det syntes ikke politiet heller, så de kom innom på en liten titt, 3 karer med store bagger på en parkeringsplass på denne tiden er jo mistenkelig....hehe..noen av oss hadde litt "kjeltring-lock" også, akkurat da kunne jeg vel nesten bare ha ønsket at de tok meg med :)


Bilturen innover gikk fint, kom frem ! Selv om kanal valget på radioen ikke var min stil :P. Vi lesset ut av bilen å bar alt "stæsjet" ned de berømte trappene for å kom oss inn under Bislett. Her var det en fin liten åpen plass. Hvor det passerte 2 løpebaner med litt ekstra plass på hver side. Det var HER det skulle skje......Da vi hadde levert erklæringskjema, fått startnummer og rosa deltager trøye. En trøye forøvrig Hans Edgar gledet seg til å bruke på Elixia først kommende mandag. Hang jeg meg på de to gutta jeg var i følge med som er "drevende" Bislett ultraløpere, for de viste hvor de skulle lage seg "stand" eller oppstilling av eget servicebord. Vi rigget oss til :)





Allerede her ser du forskjellen på proffene og en amatør, ser du det ? Jeg skal gi deg en kort forklaring. Det er tre personer som deler det bordet du ser på bilde. Sett ifra høyre har proffene sine ting helt frem til du ser en pose peanuter, ifra den å h e l t ut til venstre av bordet er m i t t :P Peanuter, Stimorol, salt,redbull og halspastiller. Der har du meg ;-)




Da det var en liten time til start skulle jeg ta på meg "god" skoa. Men tror du jeg hadde de ? Pøkk!!! Alle skoa mine var borte !!! Jeg ble stressa......Tenkte kjapt å løp opp til der hvor vi lesset ut av bilen, ingen ting å se eller om det hadde vært det vet jeg ikke. Det er jo sikkert mange som er ute på den tiden som har lyst på en pose full av løpesko, kostbar pose. Jeg kastet meg over telefonen å ringte sjåføren, han som var så treig til å komme til Botilrud at selv politiet begynte å lure. Da han heldigvis svarte på telefonen spurte jeg han om han kunne se om det lå en pose med sko i bagasjerommet, å det gjorde det :) Nå ble jeg letta.......snill som han er snudde han å kom tilbake med posen. Det var NÅ jeg skulle gjøre min første skikkelige s t o r e tabbe som debutant på 24 timer. Jeg smurte inn beina med vaselin før jeg dro på meg sokka. Dette var nok noe jeg gjorde i en desperat siste forsøk på å unngå å få like ille eller kanskje dobbelt så ille bein som på 12 timer. Har lest en plass at dette skulle være lur..........a n g r e r !!

Da starten hadde gått å vi hadde løpt i ca 40km merket jeg at alt ikke var slik som det burde. Men jeg bare kjørte på. Nok en feil !! Da 100km var passert var beina helt rasert av for trange sko og "våte" bein, huden var helt merkelig. Jeg måtte nå innse at jeg måtte sette meg ned å finne på noe lurt. Først prøvde jeg desperat å tape rundt tåballene uten på sokkene. Men det var jo bare helt lattelig.....Jeg m å t t e av med sokkene!! Da jeg var i full gang med min egen lille redningsaksjon kom redningen !!



Peter





Monica

                            og







Peter Tubaas og Monica Torland fikk øye på denne stakkaren som  satt der å dulla med beina sine. Jeg var ikke direkte myk heller, så det å titte under sine egne bein var en utfordring. Om ikke livsfarlig !!. Peter sa, Monica han her må vi nesten hjelpe...hehe..Peter er en  erfaren ultraløper, godt kjent i miljøet. Han måtte dessverre bryte sitt eget løp, kjipt. Men jeg er sikker på at han kommer tilbake. Jeg har aldri møtt Peter før, bare snakket litt med han i sosiale medier. Hadde kanskje håpet på et bedre første gangs treff en dette. Med du verden hvor bra det passet inn at han kom gående forbi nettopp da. De to heiv seg over mine mindre delikate bein (var nok ikke de eneste der inne) som om dette skulle ha vært beina til deres egne barn. Herlig !! Blemmene ble tømt å gnagsår plaster festet å jeg var klar for KAMP !! Å det ble det virkelig. Dette ble en l a n g kamp, runde for runde, kilometer for kilometer, meter for meter, ja helt ned til centimeter kan jeg gå. En kamp jeg måtte vinne for at jeg skulle være fornøyd med egen innsats. 150km burde ikke være lengre en det jeg minimum burde klare. Løp jo 113km på 12 timer ;-) Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle min egen sinnstilstand under deler av løpingen. Men jeg vet at ordet zombie ble nevne, våknet litt da skulderen "touchet" veggen. Da skvatt mann til, å tok seg litt i sammen. Men bare i noen sekunder. Jeg prøvde å høre på min egen musikk også. Men det gikk ikke så lenge "speaker" spillte/ropte sin musikk og hilsninger til oss som løp. Da ble det dobbelt opp å bare et kaos i ørene/hode. Nei, dette var ikke lett. .....Trøsten var  jeg ikke var alene. Det "krydde" av zombier under Bislett denne natten. ....


Reima og Kjetil, to gode servitører og ultraløpere :-)



Kjetil, Reima og Ragnar  var en god drivkraft. De sto på matstasjon å heiet meg frem, runde etter runde. Å det hjalp godt! Kjetil er en person jeg gledet meg til å hilse på for første gang, så ekstra stas med han på serveringen der. Kjetil ble jeg kjent med på nett for flere år siden. Men ikke møtt han i det virkelige liv.

De serverte de lekreste retter. For på natten ble kravet til "lekker" senket betraktelig ;-) Men godt var det. Jeg husker godt brødskivene med peanutbutter eller ikke minst da sjefen Geir kom med kylling-wrap.


Kylling-Geir serverer wrap`s ! Sjefen sjøl...

Men for å være helt ærlig så var pasta & kjøttdeig noe som gikk ned på høykant. Det smakte bare så herlig. Jeg kunne ha spist flere slike. Men fornuften var fortsatt i orden så det ble med en tallerken. .....på høykant! For så å jobbe videre imot målet......






Hans Edgar hadde passert 150 så han gikk tok litt badstue for så å sove en lang blund. Vi er begge småbarns fedre å det tar på søvnen. Jeg var rimelig misunnelig på Hans der han lå. Hørte han snorket skikkelig da jeg passerte. Når jeg omsider nærmet meg 150km våknet Hans "litt". Da var han frempå for å høre. Hvor langt har du nå ? Noen få runder før jeg hadde lik distanse våknet for fult,  "jeg får vel ta en runde til" sa Hans. Da en runde med gåing, redbull og kaffe var over skjedde det noen med Hans. Han fikk rakett fart....han løp utrolige 26km på 2 timer og 35 minutter. For at dere skal skjønne hvor fort dette er i forhold til meg på dette tidspunkt så hadde jeg brukt 6 timer og 17 minutter med min fart på samme distanse. Da føler du deg PARKERT!! Hehehe.....kult var det i allefall. Hans endte forøvrig på 177km, som gav han bronse i veteran klassen. Gratulerer så mye kompis! Helt RÅTT!!




Da jeg passerte målstreken å min distanse kom over 150km stoppet jeg. Dette var et valg jeg tok tidlig i løpet. Jeg følte at jeg hadde presset  kropp og hode lenge nok. Det skal jo tross alt ikke gå på helsa løs heller. Da jeg kastet inn håndkle hadde jeg en kilometer tid på 14:36 min/km, å da er du kjørt :§ Jeg bare måtte hvile,sove og slappe av :




Ja, da var min debut på 24 timer over, løp i 22. Dette var noe som virkelig gav meg følelsen av å leve. Dette er virkelig noe jeg kan anbefale andre å prøve. Men det tok noen "timer" før jeg fikk lysten tilbake, å kunne skrive disse ordene. Må bare til slutt gratulere alle som deltok på årets løp. Håper vi sees igjen alle gærninger.......jeg digger dere :P





-Løpe langt med et smil inne i hode-




søndag 25. november 2012

Friske bein, sliten !

Nå er det under en uke til start på min første 24 timers ultraløp. Jeg har den siste tiden vært veldig bekymret over at jeg føler meg små syk, trøtt, daff og sliten. Har droppet mange treningsøkter den siste tiden pga. at jeg har følt med daff. Ååååå som jeg missliker dette, kan ikke være daff nå. Jeg skal jo snart starte på løpet jeg har drømt om i flere år. Løpet jeg bare har lest om i kondis (Norges beste blad for kondisjons idretter). Men har fått noen trøstende ord av andre å mere erfarne løpere om at denne følelsen er ganske så normal. Nå bruker jeg bare tiden til å kose meg.....satser på at det gjør susen. Om du skulle ønske å sende løperne noen "trøstende" ord finner du info her:



- Twitter: Hastag #Bislett24 
- Tekstmelding: +47484996699
- E-Post: heming.leira@gmail.com (Merk e-posten: Bislett24)


Om du har lyst på litt "live" underholdning. Hele 24 timer med show GRATIS finner du det her :


eller kom å heie ;) Håper DU støtter oss....Vi trenger DIN hjelp til å komme oss så L A N G T vi ønsker ;-)


Litt gay er lov.....



Mitt motto blir nok sterkere en noen gang : Løpe langt med et smil om munnen 

onsdag 14. november 2012

Samler "krefter" !

Nå nærmer det seg veldig raskt min debut på en virkelig lang ultra, doblet så lang som sist. Nå er det liksom 12 timer etter de første 12 timene, 24 timer er lenge. Men dette er ingen ting jeg frykter egentlig, føler meg ganske tøff, sterk og klar til å utføre oppgaven. Jeg har testet ut mye rart på de siste ukers treningsturer. Det siste jeg testet var forresten å løpe med FULL mage. Jeg spiste 3 kakestykker (marsipan), to skåler vanilje is og 5 brødskiver + 4 kopper kaffe. Da var det bare rett ut på langtur. å det uten problemer. "Magetesten" funka den ;-) Men det blir ikke slikt på Bislett uansett, bare gøy å prøve ut mye rart. Jeg har den siste tiden bare økt gleden og nytelsen ved det å løpe, selv om jeg har vært trøtt og sliten. Dette kommer mye av at jeg er en familiefar i full jobb, å det krever jo sitt. Da er det ekstra gledelig at løpingen fortsatt gleder kropp og sinn. Nå går den siste tiden imot målet bare til å løpe litt, tenke litt, teste litt, gruble litt, sove litt, jobbe litt. Som du sikkert skjønner blir det bare med "litt", å jeg håper det er det som jeg trenger nå. Har ingen planer nå om noe "skipper-tak" så nære starten. Jeg har også søkt gode råd på facebook, å i samtale med erfarne ultraløpere. Det har føltes betryggende å godt, selv om jeg vet at det blir absolutt noe helt annet en godt......Det er ikke før etter sluttsignalet har "gått". Geir (sjefen for Bislett 24h) la ut bilde av startnummer på facebook, fint ? Jeg syntes det var strålende. Gleder meg til å løpe noen runde med det ;) Det kom også to andre positive meldinger, norskfolke hjelp er der når vi løper, å det blir muligheter til å følge "oss" live. Det blir sikkert mulig å sende "sms" til løperne også. Noe spiker da roper utover spikeranlegget. Det er vel Heming Leira som vanlig :) De gjorde det i fjor, stilig. Håper du deltar på en eller annen måte på årets lengste julebord. Nå på fredagen skal vel jeg på årets korteste ;-)





-Løpe langt med et smil om munnen-

torsdag 1. november 2012

Ultratreningsiden på facebook !

Om så du har lyst til å bli med på en fin side på facebook så ikke nøl. Ultratreningsiden er en side om mosjonering for ALLE. Her skal vi samle alle som har lyst til å trene eller komme igang med å trene. Denne siden inneholder/ sidens mål:



  • Motivasjon til å trene. (Alle kan skrive å motivere hverandre).
  • Her er det lov til å skryte av seg selv, vise andre hvor flink du er til å trene.
  • Innbydelser til felles løpeturer/økter, korte eller lange, raske eller treige.
  • Tips om fine tur mål/konkurranser.
  • Challenger på endomondo av ultratrening. Kjempe motiverende og gøy :)
  • Spørsmål, tips og glede :)
  • Alt som gjelder trening er "lovlig" stoff.
Å sikker masse masse mere....det er VI som velger hvordan det skal BLI !

Håper dere syntes dette hørtes litt gøy, å fint ut. Det koster ingen ting å prøve, så hvorfor ikke ?
Det værste som kan skje er at du blir i bedre form eller får enda litt mere "piff" i treningen. Få med venner og kjente på dette ;-)




Ultratreningsiden

-Løpe langt med et smil om munnen-

onsdag 24. oktober 2012

NM deltagelse og ny klubb :)

Dette ble nytt for meg. Men etter at jeg melde meg på Bislett 24h Indoor Challenge så har jeg jo lest om at dette også er NM i 24 timers ultraløping. Dette er historiens først NM i distansen/tiden/øvelsen, tenk så kult å få bli delaktig i noe slikt. Da blir mann jo med på å gjøre noe historisk i ultraløper miljøet eller i Norge av den grunn. Tøft !! Men for å kunne delta i NM så må mann være medlem av en klubb som er under Norsk Friidrett. Noe jeg ikke har vært, er jo bare en treningsglad sag arbeider jeg vet dere, å vi trenger da ingen klubb for å holde beina i gang. Men har vurdert dette med klubb tidligere også, som under oslomaraton (NM i maraton). Men har tenkt som så at i NM har jeg ingen ting å gjøre. Men etter en mail ifra Geir Fykholm ble det en forandring. Nå skal jeg løpe i NM under klubben Spiriton LLL (LLL =Lang Løper Lag). En klubb for "deg som liker de lange løpene". PERFEKT! Men uansett så kommer jeg ikke til å gi slipp på min sponsor Bjertnæs Sag ;-)



Klubbens logo!


Hjemme siden til Spititon finner du her om du ønsker litt info:  spiridon


-Nå er det bare å løpe langt med et smil om munnen-


torsdag 18. oktober 2012

Nå har jeg liksom gjort DET....

Som dere vet liker jeg godt å løpe, å det gjerne langt med et smil om munnen. Om smilet om munnen ikke er der hele tiden, så er det inne i mitt hode. Jeg kan jo ikke løpe rundt å smile hele tiden, blir jo så tørr og kald på tenna, særlig ute i disse dager. Men nå er saken det at det er inne jeg løpe denne gangen. Det eneste "problemet" er at det ikke er noen 5 kilometer, nei da...6 timer ultra har jeg løpt, å det var langt, den gangen. Det neste da er 12 timer, finnes ingen mellom ting liksom, så da kan du jo tenke deg selv hva jeg skal løpe/gå/krabbe/bevege/delta i denne gangen, jo riktig.

Denne ganger er det Bislett 24 timer som står for tur. Har i ca. 2 år kjent til dette løpet, siden jeg begynte å løpe ultraløp selv. Men har ikke følt meg klar til et så langt løp, 6 timer var veldig greit, 12 like så. Men 24 TIMER!! Tjuefiretimer rundt på en innendørs bane (under Bislett stadion). Er jeg klar for det nå ? Kan mann bli klar for slikt eller må mann være litt uklar for å bli klar til slikt ? Mine spørsmål er mange, svarene får jeg antagelig ikke før 2. Desember kl 10.00. Da går sluttsignalet på Bislett. Vi starter lørdag den 1. desember kl 10.00. Håper du er der ;-) For jeg har hørt løse rykter om at høydepunktet er når deltagerne skal opp igjen ifra kjelleren. Da må de vel antagelig "gå" opp en trapp, om de ikke har blitt hentet på båre. Noe som kan bli en STOR og LANG utfordring etter 24 timer bevegelse på flat mark. Men det er jo selv valgt, merkelig nok.






Jeg gleder meg skikkelig til dette også. Den korte tiden jeg har vært med i ultra miljøet i Norge har jeg fått utrolig mange venner. De aller fleste er kjempe greie, tror jeg. Når jeg ser på startlisten til Bislett 24 timer, så kjenner jeg utrolig mange. Det skal bli så gøy å møte de alle sammen. En "blogg" kompis som heter Kjetil gleder jeg meg til å hilse på. Han er en fyr jeg kun har holdt kontakten med på nett, via blogg, å facebook. Fant bloggen hans da jeg søkte etter vinter piggsko, han hadde et innlegg om Icebug Python. Det har aldri passet slik at vi har møttes på noen løpe. Men denne gangen ser det ut til å gå i boks. Han skal være medhjelper i år, siden han har vært skadet å er en kompis av Geir Frykholm. Så ble det ingen deltagelse på han i år. Men plutselig så er han tilbake å løper......langt !


Nå er jeg så smått igang med planlegningen av hva jeg skal ha på/med meg. Jeg har også satt opp en plan på treningen disse siste ukene til start. Om jeg følger det helt etter planen er litt usikkert. Har mye som skjer utenom løpingen nå for tiden også.....Jeg kommer nærmere tilbake om dette. Måtte bare få luftet/tømt ut litt om Bislett 24 timer 2012 ;-) Gleder meg sånn vet du eller kanskje det bare er nerver...............


-Løpe langt med et smil om munnen-

mandag 15. oktober 2012

10km test! Ukas høydepunkt....

Denne uka har vært meget bra treningsmessig. Totalen ble 71km, helt etter boka;-). Så uka har som dere skjønner gitt meg mye spennende. Mange flotte økter. Med høydepunktet denne uka er uten tvil Søndagen. Den var satt av til en test. Jeg har loset en kollega igjennom. 8 uker med systematisk trening. Hans persj før program start var 1.06.40 på 10km løping. Målet var å komme under timen på mila. Det skulle han klare. Treningen har gått nesten helt perfekt. Med noen "små" unntak, er lov det;-)

Jeg laget en invitasjon på min ny startet side på facebook, ultratrening (trykk liker på den så er du med).
Det ble en fin gjeng som sto til start på Eggemoen. Men det var god plass til flere.  Her skulle det løpes to runder av fem kilometer. Håvard som i dag endelig skulle komme seg under timen forhåpentligvis. Han fikk litt nerver kvelden  før start, "føltes som eksamen" sa han. Men det er det jo nesten også ;-) Dagen før spurte han også om det var mulig å få innbilt vondt i beina. Noe jeg selvfølgelig svarte ja på. Jeg merker at jeg har "vondt" ifra øra å ned hver eneste gang rett i forkant av et løp. Men det er jo bare tull-ball!! Da starten går er "smertene/plagene" borte. Prøv;-)

Da klokka ble 15.00 la vi i vei. Jeg skulle være fartsholder. Noe som jeg gledet meg veldig til. Men viste det kom til å bli en utfordring også.Vi hadde en litt høy start fart, rundt 5:25min/km. Men det blir lett litt sånn. Lett å la seg rive med i starten, Håvard virket uberørt foreløpig. Vi fant marsjfart, høyere en antatt. Håvard sa det var greit....jamn fin fart hold vi. Det ble en del peptalk underveis. Jeg ga klar beskjed om at å gå ikke var et tema. Her senker vi bare joggefarten om vi ikke klarer tempo :-P Men Håvard hold ut, helt inn å litt til. Da vi kom til oppløpet hadde han faktisk 5:12min/km, rå bra!!! Total tiden på 10km ble 56:29 :-)





Det er grovt regnet 10 minutter forbedring på 10km, 1 min pr.km. Her snakker vi progresjon! Dette er et kjempe bevis på at det hjelper å trene, særlig om den settes i system;-) Neste gang kan det være din tur !!



LYKKE TIL ALLE SAMMEN :)

søndag 7. oktober 2012

Søndagstur i Nordmarka !

Denne søndagen hadde jeg satt av til en langtur i Nordmarka. Det var veldig usikkert på forhånd hvordan turen ville bli, siden jeg hadde invitert med flere folk via min nye side på facebook, siden heter ultratrening. Håper du melder deg inn der om du er interessert i løpetrening eller mosjonering for folk flest. Dette var første gangen jeg inviterte med andre via siden, så hadde ikke noen forhåpninger om at det skulle dukke opp noen. Men det er ikke det viktige heller. Det viktige er at vi kom oss ut på en flott tur i marka, Nan, Mina og jeg.

Turen denne gangen startet på Tverrsjøstallen, samme sted som Kristins Runde starter. En flott plass! Her ble bilen parkert. Vi la på sprang eller sprang er vel litt å ta i. Jeg presiserte flere ganger i starten til de to andre som var med at dette skulle gå rolig. Nå er det bare distanse og tid som gjelder, ikke fart. Alle turene kan ikke gå like fort vet du....Nan og Mina (hunden vår). Vi holdt til venstre langs Tverrsjøens nordside, helt til vi kom til veiskille. Der tok vi av ned Kalvedalen, så opp til Roensæter. Bilde under er tatt derfra.


Lite viste Nan om hvor dette skulle ende.......

Etter den korte stoppen bar det av gårde nedover bakkene. Men de gikk ikke lenge før det igjen kom noen skikkelige kneiker, blaute var de også. Dette kom til å bli en strevsom tur tenkte jeg, ikke høy...bare inne i MITT hode. Får hadde Nan fått vite hva som ventet hadde vi nok måtte ha snudd skoa i en annen retning. Men det ønsket ikke jeg.....



Vi kom oss til slutt over/ned til Elgstua, her fra skulle vi enten løpe rettover veien å fortsette på blåmerket sti eller ta en liten ekstra sløyfe på grusvei. Det ble grusen....her kunne vi nå løpe lettere og litt fortere. Nan spurte nå om det var lenge til vi kom tilbake til bilen (du leser riktig). Jeg svarte at det er en "liten" stund til før vi er tilbake på parkeringen på Tverrsjøstallen, kunne ikke ta helt motet ifra henne her å si " Vi er tilbake til bilen om noen timer ". Det går "sakte" på slike ekstreme blåstier. Tro meg :) Vi holdt nå veien helt til vi kom ned til Katnosa, å Katnosdammen. Dette var høydepunktet på turen. Her er det skikkelig fint. Men vi orke ikke stå der lenge. Det var skikkelig surt denne søndagen, blåste kaldt imot land på Leveringsvika.




Noen hundremeter lengre bort ligger Katnosdammen og hytta, flott ! Her var det noen syklister som hygget seg med kaffe inne i hytta. Det fristet skikkelig. Men jeg hadde ikke tatt med hodelykt, så her var det bare å "gune" på ;-)


Nan poserer av ren glede....

Men det var nå blodslitet begynte. Herfra ble det utrolig tungt terreng oppover til Fagerlisætra. Turen opp dit var på en måte litt spennende også. Vi løp på veldig mange "rare" underlag, å så noen underlige steiner. Noen som vet noe om disse "rissningene" ?




Da vi endelig hadde fått klatret oss opp til Fagerlisæter. Her hadde det vist vært folk før ifølge et skilt på veggen. Men det var lenge siden. Vi var på en plass full av historie, ingen tvil om det. Men etter 2 minutter pause var det på`n igjen, å slik gikk det slag i slag hele veien. Vi fikk ikke "ro" før vi kom oss helt opp til Finnstad, å dit var det langt. Men vi "koset" oss hele veien, selv om noen av oss ble litt tunge i ræva, spratt ikke over stein og myrhull like bra nå :) Det viktigste var at humøret og gleden var der, å det var den. Selv Mina måtte snu ser å se om Nan trengte hjelp der hun kom syngende oppover stien....hehe..herlig :)






Da vi hadde kommet oss opp til Finnstad tok vi den letteste veien til Tverrsjøstallen. Men kjedligste så klart, Sinnerdalen liker jeg ikke, kanskje for at jeg alltid er sliten der. Jeg kan ikke huske at jeg har beveget meg der uten å være skikkelig sliten. Må innrømme at jeg også var sliten, så utrolig overrasket over Nan. Hun begynner virkelig å bli bra på løping, gøy. Da vi ankom parkeringen hvor bilen sto parkert var vi veldig fornøyde begge to eller alle tre for å se det nøyaktig. Nå kunne vi bare hive oss i bilen, trykke på gassen å reise hjem (lett å bevege seg med bil) til varm dusj, varm middag, ja bare nyte resten av søndagen dagen. En virkelig god følelse. Håper du blir med en gang, prøv! Følg med på siden min på facebook. Det er helt gratis ;-)

-Løpe langt med et smil om munnen-


PS! Turenes nivå blir "justert" etter deltagerne, så ikke frykt ;-)




søndag 30. september 2012

En tur til revmatologen.......

Ja, da var det endelig en tur tilbake til Drammen sykehus, å revmatologisk avdeling. Det første du tenket nå var sikkert at jeg hadde løpt så beina "spruta" under oslomaraton. Men da kan jeg si deg at det er helt feil.
Jeg skal tilbake hit for å ta nye målinger og tester på kroppen. Håper nå at verdiene av "dritt" i blodet er lave eller lavere en sist i allefall. Om alt er bra blir det ingen medisiner, medisiner er vel noe jeg kommer til å si nei til uansett. Det ser jeg ingen grunn til nå, kroppen føles såpass bra etter kosthold omleggingen (ink. null sjokolade). På vei ned til Drammen så jeg mange som flagget på halv stang, er det så ille tenkte jeg for meg selv. Jeg vet det ikke er pent å spøke med slik. Men det er lov å underholde seg selv, er ikke så gøy med bil ifra Jevnaker til Drammen akkurat.


Ved ankomst drammen sykehus fikk jeg følelsen at å være skikkelig smart. Det sto to personer litt bortenfor parkeringsautomaten å glante. Jeg ruslet bort til automaten, tok frem kortet (har jo ikke penger i bok lengre) å trakk det, knappene for å velge betalings verdi var litt "trege". Men to tre trykk så gikk det inn. Da jeg hadde utført betalingen å fått billett, kom den ene av de to bort å sa "hvordan fikk du til det?" Det er bare å dra kortet å trykke på 1-5 eller 10kr det sa jeg, "å" sa dama. Jeg trodd at mann skulle dra kortet for så å putte på pengene. Men det gikk jo ikke:-S. He,he.....er ikke så greit.

Timen hos spesialisten på revmatologiske gikk veldig bra, akkurat slik som forventet. Vi snakket mye om sykdommen urinsyregikt, å det å leve med det. Jeg merker at jeg stadig blir klokere på sykdommen etter besøk der. Hun tok også å tittet rundt på mine ledd med et fint lite apparat som ser betennelser ol. i bl. ledd. Men alt så bra ut tross oslomaraton nettopp fullført, hadde en bitte liten "betennelse" i/ved venstre akilless, uten betydning. Det trekker seg nok tilbake ;-)  Jeg tok også noen blodprøver for å se nivået av syre nå, tror det har sunket ytterligere nå.....good good ;-)

Min baker cyste hadde "vokst" bitte litt siden den ble tappet helt i starten av året. Men den var så utrolig liten at den ikke hadde noen betydning eller store plager for meg, så den lot vi være denne gangen. Om du har eller kjenner noen som har en baker cyste er det bare å kommer seg til legen å forlange at den blir tappet. Det blir så mye bedre etter på.

Da jeg kom tilbake til bilen å fikk se dette :





Følte jeg meg ikke så smart allikevel. Jeg betalte 61 kr for så å plassere bilen på en plass som var for ansatte ved sykehuset, parkeringen var delt i to. Noe så teit :§ Det var masse ledige plasser på begge sider, så litt teit syntes jeg at det var av parkeringsvakta siden jeg hadde betalt. Jeg betaler ikke for å parkere feil liksom, prøvde ikke å lure til meg noe. Men noen ganger tror jeg ikke at det er mennesker som går rundt å henger gule lapper på bilene. Totalen på parkeringsutgifter ble 761 kr. Turen hjem ble ekstra kjedelig......men etter stopp i Hønefoss, å en prat med G-Sport Egil var alt glemt:) En flott fyr !

Dette ble alt-i-alt en veldig positiv tur......jeg har kontroll på gikta :)



-Løpe langt med et smil om munnen-



mandag 24. september 2012

Uke 12/Oppsumering (Dag 78/82)

Det er vel egentlig ikke nødvendig å legge ut min siste uke, høydepunktet vet dere jo allerede. Men får at jeg skal få alt rett ifra min side så legger jeg den ut, 12 uker er 12 uker, ikke 11 :)

Den siste uka før oslomaraton ble ganske rolig, løp noen korte turer. Hadde en økt hvor jeg kjørte litt tempo i en km, bare for å minne hode og bein på farten som skal holdes under konkurransen. Det ble noe mere sykkel en hva som er normalt for en løper som meg. Dette er pga. av at jeg endelig har fått montert barnesete, så da blir det jo noen lufteturer med vesla bakpå, lett gir/høy pedalfrekvens. Moro er det også, fin trening i bakkene.

Utklipp av uka!


Det ble "trent" totalt 73km i uke 12, bildet blir ikke helt riktig. Men hvem bryr seg ? Nå skal jeg bare nyte en litt rolig periode. Har egentlig ingen spesielle planer. Jeg har meldt meg på Bislett 24 timer 1. desember. Men det har jeg kun startet å trene til inne i hode mitt ;-). Dette er et løp jeg selvfølgelig kommer tilbake til, å  gleder meg STORT til (Norges lengste julebord).

Jeg tok et lite tilbake blikk over de 12 ukene jeg har trent spesifikt imot oslomaraton. Det kan raskt summeres slik:



Planleggeren av mine mål i Garmin Connect ble seende slik ut etter 12 uker :




Det at uke 9 og 10 ble litt redusert har ingen betydning for form og treningen. De ble slik av praktiske årsaker, ingen fare med det. Noe tilpassing og avvik må mann tillate ellers blir det for dumt. Jeg har lest en del innlegg ol. etter oslomaraton at du trenger ikke trene mye for å løpe fort på en maraton. Men det er nok ikke likt for alle, å slik er det nok med slike programmer også. Det som passer meg behøver ikke passe deg. Men en ting jeg vet er at trening satt i system fungerer mye bedre, å det gjelder nok alle. Uansett hvor mye eller lite du løper. Jeg husker godt en samtale jeg hadde med en svært god løper. Jeg spurte han " kan du gi meg ditt beste tips for at jeg skal bli en bedre løper", å han svarte "Løp". Da ble jeg litt paff....men det er nok mye sant i det, altfor mange ønsker nok å bli gode til å løpe uten å løpe noe særlig ;-) Så kom der ut.....LØP!! Jeg skal hvile...........





helt til i overimorgen :P

lørdag 22. september 2012

Oslomaraton 2012

Gratulerer Ståle ! Jeg starter hele innlegget med å gratulere meg selv. Dette fordi at jeg er SUPER fornøyd. Har som dere sikkert vet forberedt meg på dette løpet i en lang periode, 12 uker med systematisk trening i mot et mål. Jeg har tidligere også forsøkt det samme. Men har blitt avbrutt av "gikta", utrolig glad for at jeg har fått litt kontroll på den. Det er nok litt av grunnen til at jeg nå stadig setter nye personlige rekorder, å kunne trene uten avbrudd. Blir ikke i bedre form av å ligge på sofaen eller humpe rundt på krykker.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive om selve løpet. Det gikk bare som en drøm, kroppen var optimal. Har ikke løpt så langt i den farten før, så det er jo utrolig spennende å følge med på klokka.
Målet var ny pers, persen er ganske fersk. Den ble satt i Danmark under Blokhus marathon. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg bare skulle løpe i den farten som føltes riktig, uansett hvor fort eller sakte det gikk. Når jeg hadde løpt i noen kilometer stusset jeg litt over hvor fort og lett det gikk å flytte den ene foten foran den andre. Men det var helt ok for meg, bare smilte jeg ;-)

Da jeg kom inn på Akerbrygge sto hele familien å heiet meg frem, herlig familie. Det blir noen gode tanker da ;-) Men prøvde å holde fokus på selve løpet. Men det var veldig vanskelig til tider. Det er jo så mye rart å se på. En ting jeg husker godt var da jeg kom bak en mann som slang så veldig med beina at jeg ble svimmel av å løpe bak han, så jeg suset forbi han slik jeg gjorde med de fleste etter passerte 21km. Herlig følelse det!

Når det var ca 2km igjen av løpet fikk jeg øye på flere kjent folk som heiet. Dette er noe som gir enda et gir på slitne løpere. To av tilskuerne la seg opp ved siden av meg, jøss det var jo gutta mine som ville henge på. Men jeg klarte å riste de av meg ganske kjapt ;-) Om noen år kanskje de er der.

Selve mål gangen var en enorm lykke følelse. Jeg hadde enda ingen peiling på hva slutt tiden ble. Det eneste jeg viste var at jeg hadde løpt raskere en målet på alle de 42 kilometerne, så pers var det helt klart. Da jeg hadde fått medaljen rundt halsen, å tatt et kort intervju av avisen Hadeland måtte jeg trykke litt på klokka. Jeg må si at jeg fikk "nesten" en tåre i øyekroken, Yes!! Ny solid pers.....



Om du lurer så trykket jeg på "Godta".



Det ble mye løpe prat på lørdagen etter løpet. Toppen av kaka tok vel Nan i bilen på vei hjem. Da hun plutselig ropte ut " Se de fuglene som løper i formasjon der oppe på himmelen", latteren var ikke til å stagge. Nå er det nok løpe prat for en liten stund sa jeg. Det holdt i ca. 2 minutter så var vi igang igjen....herlig ;-)

En varm dusj, god mat og kos med familien + mamma (som kokk) ble resten av lørdagen like bra som den startet vært siden jeg våknet. Jeg må takke for alle de hyggelige tilbake meldingene på facebook og twitter. Det er nesten så jeg blir mjuk i legga. Men det hadde vært å overdrive :P



Det er tydelig på sveisen at det var mye motvind.....
ikke bare høy fart.


Tilslutt vil jeg takke arrangørene for et kjempe bra arrangement . Det at hoved delen er flyttet tilbake til Rådhusplassen er helt KONGE! Men det var en ting som ikke fungerte særlig bra, bagasje innleveringen. Jeg sto lenge i kø for å levere bagen. Men måtte til slutt gi opp, om jeg skulle rekke starten. Det sto da laaaang kø med maraton løpere opp over gressbakken. Dette har ikke vært noe problem før, så skjønner ikke at det har blitt forandringer på det. Flaks jeg fikk levert pikk-pakket til andre. Men ellers skal dere ha stor ros, lørdag er også en mye bedre dag å løpe på. Flere av de som heiet meg frem i dag hadde ikke stått der på en søndag ;-) Nå er det bare å glede seg til neste år..........



-Løpe langt med et smil om munnen-

fredag 21. september 2012

Dagen før dagen 82/82

Så sitter jeg her da, å venter. Venter på å legge meg. Satser på å sovne kjapt, godt og lenge. For så å vente på å få starte på høstens store mål. Nemlig oslomaraton. Jeg har trent så målrettet og "riktig" som overhode mulig. Det er INGEN ting jeg kunne ha gjort annerledes (ifølge meg selv). Eneste er kanskje at jeg har fått litt lite søvn, å at jeg har vært mye kald i kroppen den siste uka, såkalt bånntæla.

Jeg tenker nå på hvordan dagen i morgen blir, spent. Har så smått pakket tingene, skoene jeg skulle løpe i får jeg ikke brukt. Men ingen krise, løper med de grønne adiosene selv om de nå runder 100mil. Dette er en distanse jeg pleier å "pensjonere" skoene på. Men det ble ikke sånn denne gangen, ingen fare det altså ;-)


Se opp for 1195.


Har den siste tiden vært mye spørsmål om været, både på jobben, facebook og twitter. Det siste jeg har sett/hørt nå er opphold med 12km/t med vind. Men vær og vind er ingen ting jeg kan gjøre noe med, så det får bli som det blir for min del. Jeg har trent på å løpe i dritt vær også jeg. Men tviler på at publikum har trent på det samme. Har STORE forhåpninger til publikum i år. Nå som vi løper på lørdag istedenfor søndag.


Se her kjære publikum....møt opp !!!




Noe som blir veldig uvant for meg er at pappa ikke er til stede. Han hadde sin fasteplass ved Rådhusplassen han sto å leverte meg drikke etterfulgt av noen gode ord. Det får holde med fantasien da jeg passerer der de to gangen i år. Håper han ser meg ;-) Men er så heldig at jeg har fått med meg hele min fantastiske familie. Dette bare MÅ bli bra. Håper tiden også blir det....

Lykke til alle som skal til oslo i  morgen...............tvi-tvi !



-Løpe langt (42km) med et smil om munnen-

PS! Om du er publikum så husk å rope høyt på de som løper.Det hjelper utrolig mye for oss som løper.
Jo mere sliten jeg er jo mindre sliten blir jeg om du heier ;-)




søndag 16. september 2012

Uke 11 (Dag 71-77 imot oslomaraton)

Trenings uke 11 av 12 er ferdig trent imot oslomaraton, cool! Dette har jeg liksom bare ventet på, samtidig som at jeg har syntes det har vært litt godt å ha så god tid til å trene imot et maraton. 12 uker er jo en liten stund. Men nå teller jeg dager, timer, minutter til start.....kilingen, sommer fuglene kommer snikende merker jeg. Det er alltid slik i forkant av en konkurranse.

Jeg har denne uken helt klart startet på å "bygge" overskudd, samtidig må jeg ikke miste farten. Uten fart, ingen persj (min fart). Det jeg har satset på er noe kort intervall drag i lett terreng/vei (KInt i min trening). Håper det har funket, føler det slik i allefall. Søndagens økt ble på totalt 14km, 2km oppvarming, 10km i konkurranse fart (maraton), så 2km rolig nedløp til slutt. Dette ble uten tvil ukas høydepunkt. Nan hang på meg som en klegg under hele turen. Jeg merket at det var ett eller annet hun hadde satt seg i hode. Når det hadde gått ca. 4km etter starten på tempo delen av økta, ville Nan øke tempo litt. Hun var ute etter persj........



Nan fant straks en benk for en liten seiers hvil....vel fortjent.
*GRATULERER*


Nan holdt tempo godt, etter vending 5km ble det straks litt tyngre å løpe. Man kunne nå merke tydelig av vi hadde løpt i medvind, å motvinden var klar til å møte oss de siste 5km tilbake til Nesbakken (sentrum på Jevnaker).  Men det ende godt, ny persj på Nan, å en bekreftelse ifra kroppen min at den er klar til neste helg. Følte meg ganske uberørt etter 10km i 4:58 min/km tempo, good-good !! Måtte det bare holde...



Jeg legger som vanlig med utklipp av uka som er registrert på Garmin Connect :




Ukestotalen uke 11 ble en "drøy" maraton.....artig !
Men håper tiden blir litt bedre neste helg...23 minutter raskere kanskje, vært moro ;-)


Nå er det bare å cruise inn imot neste helg........



-Løpe langt med et smil om munnen-

søndag 9. september 2012

Uke 10 imot Oslomaraton (Dag 64-70)

Ja, tenk så fort som tiden går. Nå er det liksom kun kort tid til jeg står på startstreken i Oslo (ca 12 dager). Den er igjen flyttet tilbake på Rådhusplassen, liker det. Jeg liker start og mål mye bedre der, ikke så mange oppover bakker imot mål ;p Denne uken har treningen gått veldig bra. Men jeg har slitt litt med sår hals og snørr. Det virker som det er på "retur" så ingen ting som bekymrer meg. Ukestotalen ble 3km mindre en hva jeg hadde planer om. Men dette er kilometere som jeg har "tatt" ifra oppvarmingen på øktene for å spare tid. Da mange av øktene ble gjennomført i seineste laget, nesten på natta :P




Klikk for nærmere skue ;-)


Høydepunktet denne uken ble uten tvil søndagens langtur med Nan. Hun har en stund snakket om å sette ny persj på distanse. Hennes pb. (ikke post boks) er 26km.....men den ble KNUST !! Søndagen ble det er tur på over 30km. Det var nok veldig tungt for min kjære. Men sammen klarte vi det. Dette var ikke en pingle tur heller, hadde ca. 500 høydemeter. Noe av turen var også i veldig ulent terreng. Men det stoppet ikke oss ;-)

Nan la seg i gledes-rus for å sjekke klokka :)


Da vi hadde fått vasket oss litt med såpe og vann var vi klare for litt mat. Heldige som vi er hadde vi på forhånd blitt bedt på middag til mine svigerforeldre, altså Nan`s foreldre....komplisert dette...hehe :)

Lurer på om jeg klarer meg neste uke. Da er det så lite med kilometer på programmet atte fy....Men jeg får holde meg i øra/skinnet ;-) Håper også DU er klar for Oslomaraton 2012!!



-Løpe langt med et smil om munnen-



søndag 2. september 2012

Uke 9 imot Oslomaraton (Dag 57-63)

Dette skulle bli en trenings uke med mye nedoverbakke eller skal jeg kanskje si motbakke.....kropp og form har vært skikkelig kranglete, ingen ting har funka skikkelig. Jeg må si at jeg har vært litt urolig for hva som skjer med form, fart, søvn og helse. Det er jammen ikke lenge til start i Oslo, så itt`no tull ball nå. Men så uheldig kan jeg ikke være får vi håpe, kjedelig i allefall. Holder fortsatt stand i programmet, selv om jeg måtte    dempe farten å  litt på lengden på søndagens langtur, liker ikke det noe særlig godt. En liten titt på ukene som er igjen til start så ser jeg at ukes totalen reduseres mye nå fremover. Det skal bli godt faktisk. Håper de siste ukene nå kan gi meg MASSE overskudd som jeg kan bruke til å holde en KJEMPE fart under Oslomaraton 2012 ;-)

Jeg legger som vanlig med en ukes oversikt kopiert ut ifra garmin connect. Det ble dessverre 13km mindre på ukestotalen en planlagt. Men det kan jeg leve med.

Klikk på for STOR!




Søndagsturen ble en flott tur i "nytt" terreng med stor T ! Under turen midt inne i villeste skauen så sto plutselig en høy og kvistet bjørkestamme opp av myra. Når jeg tittet oppe på toppen, var det plassert en saltstein, hmmm...jøss. Dette er noe jeg ikke har sett maken til inne i skauen. Eneste jeg har sett av slike har ligget på bakken, å beregnet til kyr. Men her kunne det ikke være noen kyr, de hadde druknet i myra....garantert. Det var jo bare så vidt Mina og jeg klarte oss.



Saltstein på Veståsen :)

For at du kanskje skal få en liten forståelse om hva slags "tur" terreng vi løp i. Har jeg lagt ved noen bilder.
Tror turen veier opp selv om den ble "kort", puls og slit var det uansett.

En fin start.....godt var det ;-)


Litt bløtt i løypetrasen her gitt...


"Stien" gikk midt i bilde. Gresset var litt høyere en meg,
tenk på Mina da !


Her løp vi rett fram....


Håper også du begir deg ut på noen litt "ville" løpeturer. Det er veldig moro, tro meg.Men husk kart, kompass eller GPS, du kan fort gå deg vill. Å det vill hverken du eller dine nærmeste. Si ifra hvor du drar...Det ville vært fint!


Nå er det sofa kos....eller hvil om du vill ;-)





søndag 26. august 2012

Uke 8 imot Oslomaraton ! (Dag 50-56)

Helt utrolig å tenke på. Nå har jeg trent i 8 uker imot et bestemt mål uten å ha vært særlig plaget av urinsyregikta. Håper jeg har fått dritten under kontroll, føler meg fortsatt usikker. Men er nok på rett spor. Det skal bli spennende å se hvordan formen kan bli om jeg kan/får trene jevnt over en lengre periode. De 8 ukene som nå er fullført, så er det veldig hyggelig å se at alle ukene er over 100% fullført i forhold til treningsprogrammet . Kult? :P

Uke 8 kunne gi meg både lang intervall, kort intervall, kort tur og langtur. Kan mann ønske seg mer ? Jeg var litt spent på uken siden jeg fortsatt følte meg litt  sliten, å uka skulle komme opp i 78km, litt lengre en hva jeg har satt som maks. Men en uke med litt over tåler jeg vel, er jo snakk om bare 3 km. Å det er jo bare flise spikkeri ;P Har i helgen fulgt med på Skøvde Ultafestival, dæven som det har kribla i beina. Sjefen på 48 timers løp 925 runder på en 400 meters bane..RESPEKT!! Men må si jeg fikk litt sjokk da min "kompis" plutselig kastet inn håndkle å sa "Dette her gidder jeg ikke", å tok en øl. Men har full respekt for hans ærlighet i forhold til kortbane ultra. Jeg har det nok fortsatt litt annerledes. Men så er jeg bare en ypling i ultra gamet også da. Det er nesten så jeg bare MÅ ut å løpe.....med det samme, selv om jeg nettopp har vært ute på en liten økt. Jeg skulle ønske at jeg var der å løp. Men det er jo ikke det som er planen min. Nå har jeg fokus kun i mot Oslomaraton, BASTA!


Her ser dere en liten ukes oversikt som vanlig, spennende ;-)



Klikk på meg ;-)

Uka ble gjennomført akkurat 100% etter planen. Men må innrømme at søndagens langtur ble tung. Jeg sleit skikkelig med å holde "litt" fart. Dette bekymrer meg svært lite, skal merkes på kroppen at mann trener. Det ble 78km fordelt på 7 timer med løpesko ;-) Tar en fortjent hvil på sofaen nå......full kontroll imot Oslomaraton 22. September.



-Løpe langt med et smil om munnen-

søndag 19. august 2012

Uke 7 imot Oslomaraton !

Endelig en rolig uke:) Denne uken har jeg virkelig koset meg med fint vær, fine bein å bra tilpasset treningsprogram. Det fine med denne uken er at den totale distansen ikke ble mere en en maraton, 42km :P

Dette er jo ikke mere en hva jeg har pleid å løpe på en dag de siste to ukene. Håper jeg nå kan igjen få følelsen av å trene med litt overskudd i kroppen. Har de siste ukene følt meg som en god biff i beina, godt det ;-) Det er nå 33 dager til start. Jeg er rimelig klar for å komme ned under 3:30. Har den siste tiden også hatt med Nan på flere økter. Jeg har enda ikke gitt opp håpet om at hun snart blir med å løper i en konkurranse. Hun tror ikke formen er der. Men det kan jeg bekrefte at den er, hun har ingen problemer med å fullføre halvmaraton på en flott tid, kan nok fullføre maraton også. Må nok da regne med å komme helt ned i kjelleren. Håper i allefall hun snart kan henge med på en runde med startnummer ;-) Det hadde vært koselig det!


Løper langt med et smil........


Som sagt så var ukestotalen ikke mange kilometerne denne uken, så den ble selvfølgelig gjennomført med over 100%, nærmere bestemt 120%.50,39km! Det vil igjen si at nok en pokal i garmin connect venter/ble tildelt.Herlig. :) Dette var digg ......Titt gjerne på mine økter i garmin connect, du finner link under "Mine 5 siste økter" på venstre side. Men husk at om øktene vises i engelsk målerenhet så kan dette lett endres øverst til høyre. Det er liksom min/km vi liker ;-)




PS! Har hørt rykter om at trening hjelper ;-)


onsdag 15. august 2012

Ringeriksmaraton 2012

Det er lov å si nei!! Jeg starter dette innlegget med en negativ setning i positiv forstand :-S. Ringeriksmaraton var bare moro ifra start til mål, så er det sagt. Det ble en del mere oppmerksomhet rundt meg en hva jeg er vant til, fotografering og intervju er ikke daglig kost for en grå mus som meg. Men dette var noe jeg kom greit over å igjennom tror jeg. Jeg hadde jo bare svart ja på en liten epost ifra Janicke i Ringerikes Blad. Det er ikke så mange som har tid eller nerver til å lytte til hva som blir sagt ifra "senen/spiker" eller så var det jeg fikk liret ut av meg veldig lite interessant :-P. Da jeg omsider hadde fått tredd "kamera-hjelmen" oppå hode å strammet til var det klart for en prøve jogge rundt i startområdet på Vik. Du verden som det presset og gynget i panna....fikk straks tak i litt sportstape å  tapet over den skarpe kanten som presset panna ned over øynene. Her måtte det forebygges !!! Jeg har ikke så store øyne og liten sinnarynke ifra før, så nå så jeg fin ut. NOT!! Men men....mann skal da ikke se vakker ut da mann løper maraton, selv om det ser ut slik på veldig mange. Jeg orker ikke ha hår-pasta engang, svir så i øya da det kommer rennene. Kanskje de ikke løper seg svette ? Tommy hadde løst dette på en enkel måte la jeg merke til, høvel :O)


Litt info om kamera !


Da starten gikk kl 13.00 føltes det ganske greit. Med veldig merkelig å ha noe tungt hengende ut ifra panna under et maraton løp. Jeg var redd for at nakken ikke skulle holde i 42km. Har løpt med hodelykt på mørke kvelder. Men dette var noe helt annet. Men nok om det nå. Jeg startet friskt med sola i ryggen og godt mot.
La meg på det tempo jeg mente var gjennom førbart. Jeg hadde satt garmin klokka til en snittfart på 5:20 min/km. Det gikk helt fint å følge det. Løp rolig og behersket, passerte første drikkestasjon. Å vet dere hva ? De var tomme for vann til maratonløperne ??? Er det mulig...."vi" var kanskje 20 stykker!! Det begynte å bli varmt også, klokka var ca 13.30, å sola lå ikke på latsiden kan mann si. Jeg blåste litt i nesa, å skravlet litt med meg selv en liten stund (de skulle vist fjerne lyden på kamera). Men det er jo ingen ting å gjøre med det...er det ikke vann så er det ikke vann. Løp videre stålemann, så kommer du kjappere til neste vannhull.

Da jeg kom til Hønefoss torg lå jeg ganske bra ann etter klokka. Jeg fikk filmet litt av mine nærmeste da jeg passerte de, før og etter selve torget. Kjempe moro!! Men tror den minste av barna syntes det var litt rart at pappa plutselig dukket opp, svett, rød, dårlig tid også med en diger kladd oppe i panna :§ Om jeg noen gang får se filmen er et annet spørsmål.

Når sentrum av Hønefoss ebbet ut, å jeg igjen kom til skogen. Merket jeg at "ting" ikke var helt som det pleide, beina var helt tomme for krefter...hmm..hva skjer? Jeg senket naturlig nok tempo noe, litt kom av seg selv også selvfølgelig. Men det hjalp ikke, beina var å bli helt daue.Det var jo nå jeg skulle gi gass :§ Nå må jeg finne frem vidunder middelet jeg hadde med meg bak i rompetaska tenkte jeg (finnes ikke på doping lista). Men vet dere hva ? Der var det tomt !!! Hadde glemt å legge oppi det viktigste. Taska var like tom som muskla! Det var som å få en diger slegge i tryne eller kanskje det bare føltes slik pga. "kladden" jeg hadde i panna. For den satt der fortsatt den :) Nei, nå var jeg ute på tynn is. Men i mål skulle jeg, kan ikke bryte slike "kort" løp pga. mangel på vann, krefter eller "vidunder middel", tull!! Kjør på ;-)

Litt av oppløpet på Jevnaker :)


Da jeg endelig kom til oppløpet imot praktfulle Jevnaker sentrum skulle jeg gi siste spurt. Men den var heller ikke der, merkelig. Jeg får skylle på at 5 dager imellom to maraton løp er litt vel kort. Jeg var fullstendig klar over det. Men kunne hverken droppe Blokhus eller Ringerike. Målgang ble derfor gjennomført i sånn ca samme tempo som jeg hadde hatt den siste timen, tragisk og forvirrende. Men da er jeg en erfaring rikere, å kjenner kroppen min enda bedre. Det kommer godt med imot Oslomaraton skal dere se ;-)



Intervju av Janicke på Jevnaker Torg.


Det ble et kort intervju med spiker før jeg ble følgt til bilen av Nan. Nå skulle vi bare kose oss med god mat resten av kvelden + en liten bytur. Ringeriksmaraton 2012 er over for denne gang. Jeg ble noen erfaringer riker. Det jeg kanskje kommer til å huske best er at om jeg skal løpe maraton med action-kamera så skal det være brystmontert, ikke hode ! Tiden min på årets RM ble begredelige 3:55:50 :( Men jeg fikk bronse medalje i klassen. Må bare nevne at deltager beviset i RM er veldig dårlig, en bitte liten medalje. Jeg syntes i allefall vi som faktisk løper distansen maraton burde ha fått en skikkelig "kladd" rundt halsen. Det har de klart å skaffe i de andre maraton løpene jeg løper..


Det er dama si det...


På tirsdagen fikk jeg en liten overraskelse da Ringerikes Blad kom på besøk, ikke sykebesøk altså. Jeg var stiv og øm i panna. Men ikke sykebesøk syk liksom. Neida, de ville bare takke meg for innsatsen på lørdagen, å kom med noen flotte blomster. Det er avisa si det tenker jeg....eller kanskje det bare var for "skrivefeilen" de hadde etter resultatene på Ringerike Ultra Festival....hehe....nei da. Kjempe hyggelig med blomster var det :) TUSEN TAKK!


Buketten ifra RB !


-Løpe langt med et smil om munnen, uten "kladd" i panna-