torsdag 19. april 2012

Var mentalt klar.....også døde pappa :-(

Jeg følte meg utrolig sterk og klar i hode til utfordringen RingerikeUltraFestival kommer til å bli, ikke bare kroppen/musklene som må være med. Mye sitter også i hode, funker det ikke der underveis kan mann bare hive inn håndkle å rusle hjem eller bare bli hjemme da starten går. Min mentale klargjøring av hode ble ikke akkurat slikt som planlagt. Livet er veldig uforutsigbart. Nesten som et enormt langt ultraløp. Hvor mann får muligheten til å belønne seg selv med jevne mellomrom. En sydentur eller kanskje bare et lite stykke med sjokoladekake. Møte veggen opptil flere ganger i løpet av tiden/livet som går .....Livet kan være hardt men det er ingen andre ting vi mennesker passer til :-)


Pappa.


Det siste årene jeg har løpt konkurranse har min pappa alltid vært delaktig på en eller annen måte. Enten som sjåfør, håndtlanger og støttespiller ifra sidelinjen. Det har føltes utrolig godt og trygt. Både han og jeg gledet oss til sesong åpning med RingerikeUltraFestival 2012. Men denne gangen ble det ikke slik. Han døde plutselig, hjertestans. Orker ikke skrive særlig om det, er bare ufattelig tragiskt!

Så det blir spennende om jeg i det heldtatt er i stand til å løpe langt med et smil om munnen. For blir gleden borte ser jeg ingen grunn til å løpe. Jeg tok raskt på meg løpeskoa etter hans bortgang, føltes som god terapi for kropp og sjel i en vond tid. Tempo på øktene ble veldig rolig, var for sliten i hode til å i det heldtatt prøvd å gasse-på litt. Men det var ikke poenget med øktene heller....her var det bare å løpe for å løpe.

Men å vite hvordan det bli da mann har løpt i mange timer er uvisst, ikke opplevd at noen så nært har død før. Har tro på at det burde gå bra. Jeg vet at det hadde gjort min pappa glad :-) Å heldigvis er det fortsatt noen dager igjen til start........håper vi sees på Helgelandsmoen 28.April!

Jeg er der garantert om beina ikke slår seg helt trange eller ikke blir helt bra til start. Men kan ikke satse på noe annet. Hva skal mann ellers gjøre en lørdag på Ringerike? ;-)

PS! Dette er vist nok siste året RUF arrangeres. Men ultraløp på Ringerike blir det vist nok i fremtiden. Takk :-)


7 kommentarer:

  1. Hei Ståle!
    Dette var trist å høre, når noen kjære går bort føles det alltid så meningsløst. Men synes du har et bra fokus med tanke på at faren din ville likt at du løp. Løp til minne for han!
    Lykke til i en tung tid!

    SvarSlett
  2. Det er som du skriver, Ståle; Livet er veldig uforutsigbart.

    Utrolig kjedelig at du mistet din far i så ung alder, men hva annet kan du gjøre enn å krumme ryggen og glede deg over dagen i dag. Vi må leve i nuet.

    Og om en uke løper du Ringerike Ultra - der både pappa og jeg heier på deg!

    SvarSlett
  3. Det var leit å høre Ståle!

    Håper det går bra i en tøff tid. Som du sier løping er god terapi iog man får samlet litt tanker. Om det renner noen tårer er det helt greit så kommer smilet også.

    Lykke til!

    SvarSlett
  4. Tusen takk alle sammen :-) Det hjelper med gode (nett) venner. Takk!

    SvarSlett
  5. I know, det ER hardt å miste noen man er glad i enten man er forberedt eller ikke... Min bestemor på Vestlandet ble 94 år og 1 dag, litt rart det med det der.. selv om de var gamle og mett av dager både hun og bestefar er det blitt sånn at jeg reiser ikke til Vestlandet igjen enda det er en vakker landsdel!
    Mine besteforeldre i nord bodde i samme gate som oss da jeg vokste opp, så vi så de hver dag... Selv mange år etterpå syns jeg det er rart å være på besøk selv om nær familie bor der!

    SvarSlett
  6. Jepp ! Døden klarer vi ikke å forebrede oss på gitt. Når sjokket er over kommer savnet sigende inn. Men lite å gjøre, livet går videre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. De vi har mista vil nok at vi skal leve og ha det bra, sjøl om savnet kan vær stort i blant ja.... Setter nok enda mer pris på dem jeg har rundt meg til daglig ;)

      Slett