tirsdag 25. desember 2012

Rekord året 2012

Jeg tenkte nå å komme med en liten oppsummering av året som har gått. Å gått er vel det rette ordet selv om jeg for det meste har løpt, løpt hva jeg er kar om det meste av tiden. Har først tenkt til å nevne at jeg nå har fått trent i mye lengre perioder en før, lite avbrekk pga. merkelige ting som antagelig har vært urinsyregikta. Dette er nok hovedgrunnen til at jeg har begynt å få resultater av treningen, trene jamnere i gjennom hele året. Det tror jeg er skikkelig lurt ;-) Mitt første løp i 2012 var Ringerike Ultra Festival. Der skulle jeg debutere på 12 timer. Jeg hadde trent godt høsten/vinteren 2011, litt ugrett i starten på året. Men SÅ kom det!! Det løsnet veldig på løpingen, merket at jeg løp lettere, cool. Det hjelper å trene altså. Det ble selvfølgelig personlig rekord på første løp, 113km på debuten.



RingerikeUltraFestival



Da løp nummer 2 i 2012 skulle løpes var det i Danmark. Mitt første løp i utlandet også. Det bare måtte bli pesj her også, siden det var første gangen. Blokhusmarathon ble en flott opplevelse. Jeg hadde lenge hatt lyst til å løpe her siden vi ofte ferierer i nærheten. Men det har aldri passet slik at jeg kunne ha fått startet. Vi har som regel avsluttet ferien noen dager/uker før, dårlig planlagt. Når startskuddet gikk hadde jeg er håp om å holde meg i gruppa som skulle løpe på 3:30 fart. Det hold jeg lenge, løp litt ifra de også faktisk. Men da jeg ble alene på sandstrand-løpingen for andre gang klart jeg ikke å holde farta. Da klokka hadde gått i tre timer, tretti en minutter og femti sekunder passerte jeg streken. Det var litt surt.....men det ble fort glemt på et slikt trivelig sted. Ble jo persj :P



Blokhusmarathon



Hele fem dager gikk det nå til neste maraton, Ringeriksmaraton. En lokal maraton jeg løper år etter år, blitt en tradisjon. Men i år løp jeg bare får å få deltat på lista altså + at jeg skulle løpe med action kamera for arrangøren. De skulle vist ha film av løypa. Jeg tenkte siden jeg uansett kom til å løpe sakte kunne jeg like gjerne gjøre det med et digert kamera på hode. For godt var det ikke.....veldig plagsomt faktisk :§ Tok panna full av sportstape å lot det stå til. Da jeg hadde fått filmet livet langs den flotte kuperte løypa å kom i mål på Jevnaker torg, var jeg mere en nok fornøyd. Det ble ingen rekord her selvfølgelig. Men en opplevelse for livet allikevel :P


Ringeriksmaraton




Det neste store nå var oslomaraton. Det var her jeg skulle under den magiske grensa på 3 timer og 30 minutter. Jeg hadde jo tross alt fulgt alle planer og regler for å klare nettopp det, så om jeg ikke løper under den tiden kan ikke jeg fatte hva jeg skal gjøre annerledes eller jeg vet jo det selvfølgelig....

Oslomaraton ble en suksess for meg, alt klaffet 100 prosent. Den følelsen av bare å kunne gasse på er bare så herlig. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle holde noen bestemt fart i starten. Her skulle det løpes i den farten jeg følte var rett. Jeg har løpt noen maraton før, så distansen, kroppen kjenner jeg godt til ifra før. Jeg vet å lytte til kroppens signaler ;P. Oslomaraton var nok mitt hovedmål i 2012, få en bra tid. Da jeg kom i mål tok det litt tid før jeg tittet på klokka, var så spent at jeg drøyde det litt. Gleden ble stor da jeg ikke bare hadde kommet meg under 3:30, under 3:20 også. Tiden ble 3:19.54 !!! Jippi!! Ny pesj....

Oslomaraton



Tiden etter Oslo ble ganske rolig med tanke på konkurranser, lufta gikk litt ut av ballongen. Følte at formen sviktet litt etter suksessen. Hva årsaken var til dette vet jeg ikke. Men det ble jo en lang periode med konkurranser spredt utover sessongen, gikk 6 måneder. Jeg hadde også økt treningsmengden en del totalt siden 2011. Planen på langsikt er å ikke øke for mye heller, en slak stigning på antall kilometer år for år. Håper på å få til det ;-)

Da oktober kom tok jeg en egen test på 5km, hadde ikke så bra tid der. Å følte at den dårlige tiden måtte gjøres noe med. Jeg varmet litt opp å satte opp fart på vestsiden av Randsfjorden. Dette gikk også over all forventning eller etter planen lettere sagt. Min nye persj ble på 19.51 :P Veldig fornøyd med den, under 20 minutter på 5000m asfaltløping er godkjent for en mosjonist som meg. Neste år er det halv maraton og 10km tidene som skal senkes. Har ikke testet de på l e n g e ;-)

Første desember skulle jeg gjøre min debut på 24 times innendørs ultraløp, Bislett 24 HourInndoorChallenge. Dette er et løp jeg bare har drømt om å løpe i flere år. Nå hadde jeg fått start plass å det skulle løpes, løpes det remmer og tøyler kunne tåle. Det ble dessverre ødelagt av svære vannblemmer tidlig i løpet. No More Vaselin Under Beina !! Snakk om idiot !! Men dette ble fort glemt. Atmosfæren og stemningen inne på Bislett var meget bra. Håper på å få plass der i 2013 også. Jeg nådde mitt minste mål som var 150km, løp litt over. Men veldig kjedelig at det skulle bli sånn det ble egentlig. Det er glemt nå. Neste år er jeg enda klarere til å klare enda lengre ;P Det skal koste litt å bli en ultraløper. Å jeg holder jo bare på med trening, ultratrening :P


Bislett 24 hour ultra challenge


Jeg vil gi alle dere som har fulgt meg på ultratrening.com en stor takk. Det er utrolig gøy å registrere at dere er innom siden min å leser. Kurven på antall leser har bare steget i takt med antall løpte kilometer. Håper dere henger med meg i 2013 også. Tusen takk alle sammen!!

PS ! Jeg har planer om å pesje i 2013 også :P


-Løpe langt med et smil om munnen-


torsdag 13. desember 2012

Tilbake til normalen....snart!

Nå har det gått mange dager siden min debut på 24 timer, 12 dager faktisk. Men det er først nå jeg føler at føttene er "bruk bare" igjen. Dette tok vist sin tid, sleit skikkelig. De første dagene på jobben etter debuten ble gjennomført i sokklessen ;-) Normalt bruker jeg vernesko. Men det var før! Har planer om å komme tilbake i de. Det har bare ikke passet slik enda. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at det skulle bli en rolig måned i desember med tanke på løping etter ultra`n. Har klart det bra til nå, usikker på hvordan det blir resten av tiden som er igjen av året. Har muligens planer om et løp på nyttårsaften, Lost Highway på Hønefoss. Dette er et sprint løp på ca 6km. Håper jeg starter der isammen med flere hunde andre sprekinger eller ti-talls er vel mere riktig. Det finnes vel ingen bedre avslutning på året eller ? Muligheter for å teste piggskoa også ser det ut til, å ingen ting er som å løpe fort med piggsko. Jeg bare digger det, fort på glatta, herlig ;-) Faren er at det kan bli for kaldt i lufta. Vet de har hatt bra "treff" på den tidligere år. Hvem har vel ikke frosset fingrene av seg på nyttårsaften :P



Nå håper jeg bare jeg ikke blir syk for det kryr av syke folk rund meg. Jeg er har vel ikke et immunforsvar som er helt på topp heller sikkert, så jeg får prøve å passe meg. Håper på å trene ganske "normalt" om ikke lenge......inntil da har jeg kjør på med litt styrketrening hjemme på stuegulvet. Mobil apper som plager meg.....kan vi like ;-) Ønsker dere alle en riktig god før jul ! Nå ble jeg kvalm..........


Piggdekk er ut - Piggsko er inn !



torsdag 6. desember 2012

Bislett 24 Timer 2012 !

Da har det snart gått en uke siden jeg debuterte på 24 timers ultra løp, å det har kostet. Et 24 timers løp er mye mere en 12 timer lengre en 12 timers ultra. Det er et skritt videre inn i en l e n g r e  verden. Her kan det skje så mye rart, å nå det har det god tid til også. Den enkleste forklaringen på en stor forskjell som er en utfordring, er nok at du  nå også skal løpe når du/kroppen er vant til å sove, kose deg/seg under dyna om du skjønner ;-). Her er det noe helt annet.....

Uken før start var kroppen ikke i veldig god form. Men dette har jeg jo allerede skrevet om tidligere så det vet du jo. Natt til Lørdag, altså start dagen sov jeg ca. 4 timer, MAX. Jeg fikk ikke sove, bare lå å vrei meg, nerver kanskje? 05.00 sto jeg opp å spiste frokost. Møtte de andre gutta klokka sju, Hans Edgar og Tommy. Det hadde blitt ordnet med sjåfør å greier, selv om han kom litt seint. Det var ikke akkurat spennende å stå på parkeringen på Botilrud ved Hønefoss tidlig en lørdagsmorgen, ikke normalt det vet du. Å det syntes ikke politiet heller, så de kom innom på en liten titt, 3 karer med store bagger på en parkeringsplass på denne tiden er jo mistenkelig....hehe..noen av oss hadde litt "kjeltring-lock" også, akkurat da kunne jeg vel nesten bare ha ønsket at de tok meg med :)


Bilturen innover gikk fint, kom frem ! Selv om kanal valget på radioen ikke var min stil :P. Vi lesset ut av bilen å bar alt "stæsjet" ned de berømte trappene for å kom oss inn under Bislett. Her var det en fin liten åpen plass. Hvor det passerte 2 løpebaner med litt ekstra plass på hver side. Det var HER det skulle skje......Da vi hadde levert erklæringskjema, fått startnummer og rosa deltager trøye. En trøye forøvrig Hans Edgar gledet seg til å bruke på Elixia først kommende mandag. Hang jeg meg på de to gutta jeg var i følge med som er "drevende" Bislett ultraløpere, for de viste hvor de skulle lage seg "stand" eller oppstilling av eget servicebord. Vi rigget oss til :)





Allerede her ser du forskjellen på proffene og en amatør, ser du det ? Jeg skal gi deg en kort forklaring. Det er tre personer som deler det bordet du ser på bilde. Sett ifra høyre har proffene sine ting helt frem til du ser en pose peanuter, ifra den å h e l t ut til venstre av bordet er m i t t :P Peanuter, Stimorol, salt,redbull og halspastiller. Der har du meg ;-)




Da det var en liten time til start skulle jeg ta på meg "god" skoa. Men tror du jeg hadde de ? Pøkk!!! Alle skoa mine var borte !!! Jeg ble stressa......Tenkte kjapt å løp opp til der hvor vi lesset ut av bilen, ingen ting å se eller om det hadde vært det vet jeg ikke. Det er jo sikkert mange som er ute på den tiden som har lyst på en pose full av løpesko, kostbar pose. Jeg kastet meg over telefonen å ringte sjåføren, han som var så treig til å komme til Botilrud at selv politiet begynte å lure. Da han heldigvis svarte på telefonen spurte jeg han om han kunne se om det lå en pose med sko i bagasjerommet, å det gjorde det :) Nå ble jeg letta.......snill som han er snudde han å kom tilbake med posen. Det var NÅ jeg skulle gjøre min første skikkelige s t o r e tabbe som debutant på 24 timer. Jeg smurte inn beina med vaselin før jeg dro på meg sokka. Dette var nok noe jeg gjorde i en desperat siste forsøk på å unngå å få like ille eller kanskje dobbelt så ille bein som på 12 timer. Har lest en plass at dette skulle være lur..........a n g r e r !!

Da starten hadde gått å vi hadde løpt i ca 40km merket jeg at alt ikke var slik som det burde. Men jeg bare kjørte på. Nok en feil !! Da 100km var passert var beina helt rasert av for trange sko og "våte" bein, huden var helt merkelig. Jeg måtte nå innse at jeg måtte sette meg ned å finne på noe lurt. Først prøvde jeg desperat å tape rundt tåballene uten på sokkene. Men det var jo bare helt lattelig.....Jeg m å t t e av med sokkene!! Da jeg var i full gang med min egen lille redningsaksjon kom redningen !!



Peter





Monica

                            og







Peter Tubaas og Monica Torland fikk øye på denne stakkaren som  satt der å dulla med beina sine. Jeg var ikke direkte myk heller, så det å titte under sine egne bein var en utfordring. Om ikke livsfarlig !!. Peter sa, Monica han her må vi nesten hjelpe...hehe..Peter er en  erfaren ultraløper, godt kjent i miljøet. Han måtte dessverre bryte sitt eget løp, kjipt. Men jeg er sikker på at han kommer tilbake. Jeg har aldri møtt Peter før, bare snakket litt med han i sosiale medier. Hadde kanskje håpet på et bedre første gangs treff en dette. Med du verden hvor bra det passet inn at han kom gående forbi nettopp da. De to heiv seg over mine mindre delikate bein (var nok ikke de eneste der inne) som om dette skulle ha vært beina til deres egne barn. Herlig !! Blemmene ble tømt å gnagsår plaster festet å jeg var klar for KAMP !! Å det ble det virkelig. Dette ble en l a n g kamp, runde for runde, kilometer for kilometer, meter for meter, ja helt ned til centimeter kan jeg gå. En kamp jeg måtte vinne for at jeg skulle være fornøyd med egen innsats. 150km burde ikke være lengre en det jeg minimum burde klare. Løp jo 113km på 12 timer ;-) Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle min egen sinnstilstand under deler av løpingen. Men jeg vet at ordet zombie ble nevne, våknet litt da skulderen "touchet" veggen. Da skvatt mann til, å tok seg litt i sammen. Men bare i noen sekunder. Jeg prøvde å høre på min egen musikk også. Men det gikk ikke så lenge "speaker" spillte/ropte sin musikk og hilsninger til oss som løp. Da ble det dobbelt opp å bare et kaos i ørene/hode. Nei, dette var ikke lett. .....Trøsten var  jeg ikke var alene. Det "krydde" av zombier under Bislett denne natten. ....


Reima og Kjetil, to gode servitører og ultraløpere :-)



Kjetil, Reima og Ragnar  var en god drivkraft. De sto på matstasjon å heiet meg frem, runde etter runde. Å det hjalp godt! Kjetil er en person jeg gledet meg til å hilse på for første gang, så ekstra stas med han på serveringen der. Kjetil ble jeg kjent med på nett for flere år siden. Men ikke møtt han i det virkelige liv.

De serverte de lekreste retter. For på natten ble kravet til "lekker" senket betraktelig ;-) Men godt var det. Jeg husker godt brødskivene med peanutbutter eller ikke minst da sjefen Geir kom med kylling-wrap.


Kylling-Geir serverer wrap`s ! Sjefen sjøl...

Men for å være helt ærlig så var pasta & kjøttdeig noe som gikk ned på høykant. Det smakte bare så herlig. Jeg kunne ha spist flere slike. Men fornuften var fortsatt i orden så det ble med en tallerken. .....på høykant! For så å jobbe videre imot målet......






Hans Edgar hadde passert 150 så han gikk tok litt badstue for så å sove en lang blund. Vi er begge småbarns fedre å det tar på søvnen. Jeg var rimelig misunnelig på Hans der han lå. Hørte han snorket skikkelig da jeg passerte. Når jeg omsider nærmet meg 150km våknet Hans "litt". Da var han frempå for å høre. Hvor langt har du nå ? Noen få runder før jeg hadde lik distanse våknet for fult,  "jeg får vel ta en runde til" sa Hans. Da en runde med gåing, redbull og kaffe var over skjedde det noen med Hans. Han fikk rakett fart....han løp utrolige 26km på 2 timer og 35 minutter. For at dere skal skjønne hvor fort dette er i forhold til meg på dette tidspunkt så hadde jeg brukt 6 timer og 17 minutter med min fart på samme distanse. Da føler du deg PARKERT!! Hehehe.....kult var det i allefall. Hans endte forøvrig på 177km, som gav han bronse i veteran klassen. Gratulerer så mye kompis! Helt RÅTT!!




Da jeg passerte målstreken å min distanse kom over 150km stoppet jeg. Dette var et valg jeg tok tidlig i løpet. Jeg følte at jeg hadde presset  kropp og hode lenge nok. Det skal jo tross alt ikke gå på helsa løs heller. Da jeg kastet inn håndkle hadde jeg en kilometer tid på 14:36 min/km, å da er du kjørt :§ Jeg bare måtte hvile,sove og slappe av :




Ja, da var min debut på 24 timer over, løp i 22. Dette var noe som virkelig gav meg følelsen av å leve. Dette er virkelig noe jeg kan anbefale andre å prøve. Men det tok noen "timer" før jeg fikk lysten tilbake, å kunne skrive disse ordene. Må bare til slutt gratulere alle som deltok på årets løp. Håper vi sees igjen alle gærninger.......jeg digger dere :P





-Løpe langt med et smil inne i hode-