lørdag 7. desember 2013

Bislett 24 Hour Indoor Challenge 2013



Ja, så kom endelig dagen jeg hadde gledet meg til så lenge. Som tradisjon tro den siste lørdagen November arrangeres Norges lengste julebord på innendørs banen, 545 meter med polytan dekke. Jeg var nesten litt redd for å ikke få startplass. Da påmeldingen åpnet var jeg langt inne i Nordmarka i sammen med Hans. Vi holdt da på med å finne noen hytter, Marka 24 heter det (les gjerne innlegget om den turen her på bloggen). 
Men da vi kom hjem ifra skau turen  var det heldigvis flere plasser igjen. Vi var med !!!

Uka før start på Bislett klarte jeg å kjøre ut på sykkel, typisk. Det passer ikke særlig bra sånn rett før en slik konkurranse. Men det hadde frosset på et tynt lag med is. Jeg gjorde en skrens å deiset i bakken. Fikk smell på begge knærne og begge hendene. Flott !! 




Men heldigvis gikk dette bra.Ingen iindre skade skjedd :) Det gikk 4-5 dager så var jeg pigg igjen, fit for fight ! Nå var det bare 6 dager igjen til start så greit at alt er i orden. Men hva skjer på mandag. Joda, jeg får diarè av alle ting. Jeg ble litt lei meg da, er det ikke det ene så er det noe annet. Hadde jo hatt full fokus på kostholdet også, sånn med tanke på urinsyregikta. Det ble noen dager med renna-ræv. Men torsdag kveld var jeg nok en gang ute av faresonen. Maten satt som et skudd i magan ;-) Jeg var klar.....klar for persj.


Fredag kveld pakket jeg baggen med tøy og mat. Jeg hadde denne gangen valgt å bruke YT sin drikke yoghut. Denne har jeg hatt god erfaring med før, å tiden er ikke inne får å ekspremitere med noe nytt nå. Da kan det jo gå skikkelig galt. Å det er det siste jeg ønsker.....

Lørdag morgen sto jeg opp tidlig, 0500. Jeg følte meg uthvilt og klar for å ta fatt på oppgaven. Tok min daglige dose med vitaminer og tilskudd (ante ingen fare). Når alt stæsjet var lempet inn i bilen å den hadde fraktet meg ut til Botilrud (med litt hjelp av meg) på Hønefoss kunne jeg bare sitte å vente. Om ikke lenge kom resten av gutta, Tommy Støa, Hans Edgar Rakeie og sjåføren Andy Kvalheim. Andy skulle også jobbe litt (litt mye) som spiker under arrangementet. Vi var en munter og optimistisk gjeng på vei innover til den polytan belagte hula i Norges hovedstad Oslo. Det kom tydelig frem i bilen hvem som var best. Vi i baksetet var liksom bare med på tur.


Hans er klar som et egg....helt topp !



Når vi hadde funnet vår plass på arenaen (fast plass) var det bare å komme seg opp til nummer utdelingen og å få med seg årets deltaker trøye. Den var ikke rosa i år. Den var i en nydelig blåfarge :-P

Jeg ble stående litt ved sekretariatet. Her var det flere jeg kjenner, Geir og Kjetil er noen av de. Nå småpraten var over var det på tide å gjøre seg klar til kamp. En kamp imot meg selv........




Her er "hoved" plassen til Andy i 24 timer !













Jeg hadde droppet å snøre beina med vaselin i år. Men litt talkum ble det. Når lagbilde var tatt så ruslet vi bort til start. Drøye 30 meter. Vi droppet ooppvarmingen i år. Den tar vi på de 50 første rundene.


Jeg er han uten ultratrøya til Hytteplan :-)


Da Geir hadde tatt countdown gikk starten. En apekatt som hetet Helge ropte "Førstemann til mål!" ja, særlig. Helge hadde også en avtale med NRK sporten som skulle følge han litt under løpet. Anbefaler å se innslaget på linken under. En gøyal person som alltid er fint å ha med :-)


Jeg kom kjapt inn i fin driv på løpet, rytme og tempo var helt perfekt. Det var jo dette jeg hadde trent på, mølleøktene.  De første 6 timene løp jeg kontrollert 50 km som planlagt. Jeg inntok nå også en god del mer næring, drikke yoghurt. Men det gikk ikke lenge før skandalen meldte sin ankomst. Etter syv timer med løping startet en ny epoke. Jeg løp rett og slett ifra dass til dass. Føltes litt som om at jeg deltok i et nytt løp med navnet DASS 24!

Må med en gang bare avvise at det var jeg som la igjen den verste lukta i de trange gangene. Det luktet til tider såpass ille at jeg lurte faktisk på om det hadde gått galt, driti full kompressjonsbuksa. Men det var altså ikke meg. Jeg skal ikke utdype mitt problem særlig mer. Men kan si så mye at det føltes som om at jeg "dyttet" hele dassrullen opp i magesekken da jeg tørket meg de siste gangene under løpet. Kanskje det hadde vært løsningen på problemet. Å det ble tyngre og tynge å komme igang etter do besøkene. Å farten dalte i takt med at næringen tok slutt.


Kan fort bli litt rot på bordet....



Tommy hadde for lenge siden kastet inn håndkle å tatt bussen hjem. Men så dårlig var ikke jeg blitt enda. Jeg hadde slått ifra meg målet på rundt 180 km. Å satset nå på å klare tangering av fjordåret på 150. Det kunne gå. Jeg tok en liten god pause for å prøve den siste gang på å få  noe mat eller væske til å sitte fast i kroppen. Da jeg tok min lang-pause kom også Knut Eraker Hole snikende, hadde 153 km nå......han la seg rett ned på gulvet. Han hadde ikke fått i seg nok næring.....næringen satt. Men inntaket hadde vært for dårlig. Han kranglet også veldig med sko valget. Fant vel ingen som var store nok til slutt :-P


Knut tok en tenke pause......


Da Bjør Tore Taranger passerte å så den tafatte gjengen som hadde pause ristet han på hode og viftet med pekefingen. Så da var det bare å komme seg opp å ut på banen igjen. Jeg var litt redd for at treneren til dansken også skulle komme å ta meg fatt. Han hadde nettopp fått slått liv i en løper ved å gi han noen reale med flathånda, røsket han opp i kraven på trøya, byttet tak å flytte seg rundt å dyttet løperen igang. Nei, en slik behandling ønsket jeg ikke nå. Jeg la på sprang eller sprang er vel litt å ta i.....men det gikk fremover.


Robert koser seg i sprintsonen. Det kribler nok litt i beina ;-)


Jeg fikk opp bra fart igjen egentlig, Robert Hansen strålte da jeg kom susende opp forbi sprintsonen i bunkeren hvor han satt "vakt" ved bordet til Hilde. Likte det godt selv også. Jepp tenkte jeg....etter 7 imodium skulle driten feste seg. Men gleden ble kort........på dass det gikk, DRITT !


Nå var min innsats på Bislett 24 Timer Ultra Challenge 2013 over for denne gang. Jeg var bokstavelig talt helt tom. Det var ikke en dritt igjen....helt tomt......

Men Hans holdt fortsatt farten oppe, selv om han også hadde fått litt små problemer med magen å inntak av ting og tang han burde. Men det blir fort glemt når du løper snaue 210 km, å kan skilte med NM sølv. At 24 timers løp er en påkjenning er det ingen tvil om. De fleste løperne under premieutdelingen bar preg av et tøft døgn. Mener at det var en 2-3 stykker som svimet av en liten dupp også. Jeg var litt bekymret for Hans. Han var blek men fattet i en lang periode. Måtte ligge nede en stund med beina høy. Men slikt hører med. Jeg vil til slutt rekke en stor takk til de som aller mest gjorde døgnet mitt på Bislett til den positive opplevelsen tross problemet jeg hadde, å knuste min drøm og glede om å nå målet. Jeg klarte 138 km......i 14 timer løp jeg med diare.


Knut hadde enda ikke funnet riktig sko. Her under premieutdelingen  :-)

Robert Hansen : Du skal ha stor takk for alle gode ord å din iver etter å fart på meg. Jeg må si jeg ble glad da jeg fikk greie på at nettopp du skulle tilbringe et døgn på sidelinjen med oss.

Hilde Johansen: Takk for at du dro med deg Robert ;-) Neste gang klarer du 200, I hunde mot 195 hadde ikke fenget like bra.

Andy Kvalheim : Takk for skyssen. Å jeg digger så at det var så mange som digget deg som spiker på Bislett 24 timer. Anika Nilrud (vinneren i dameklassen) skriver: "Grym speaker!". Du heiet og drev oss fremover på banen. Gledet meg alltid til å passere deg. Du har hittil etter min mening gjort den beste jobben som speaker.

Hans Rakeie: Du er en person som får meg til å føle meg trygg. Jeg liker å delta i  store utfordringer sammen med deg. Vi er et godt team selv om du er et hav foran meg form messig , enda........Takk !

Knut Eraker Hoel : Vi hjalp hverandre fremover i en tung periode. Hyggelig å bli kjent med deg.

Bjørn Tore Taranger : Takk for at du ga meg fingeren. Alltid litt show å løpe hvor du løper :-)

Sånn da er det bare å gjøre seg klar til neste løp......lurer på om jeg klarer å vente i et helt år med å prøve meg på en ny 24 timer, unntatt Marka 24. Det er litt bittert at det gikk som det gikk....Håper at jeg får muligheten til å vise/bevise oven for meg selv at jeg kan løpe lengre en stusslige 130 km som på Bislett. Har gjort det før. Da jeg var i mye dårligere form ;-)


Gleder meg allerede til Bislett 24 timer Ultra Challenge 2014.

-Løpe langt med et smil om munnen-





tirsdag 26. november 2013

Urinsyregikt & Kosthold for meg !

Nå har jeg slitt med urinsyregikt driten i mange år. Hadde første angrepet som er registrert hos legen i 2006. Men vet jo at jeg plutselig har fått vondt (veldig vondt) i ledd uten å vite hva som har skjedd i forkant. Da er det jo ikke vanskelig i ettertid å skjønne hva det var, etter klokskap er ofte mye enklere. Jeg har jo også alltid vært en aktiv person, så tenkte ofte at jeg bare hadde fått en vridning eller overtråkk på en eller annen ekstrem tur i villeste skauen.

Det var en periode jeg til å med var til behandling hos en fysioterapeut for "skaden" i foten. Da var det ankelen som hadde fått et "attack". Men i ettertid er jo alt bare latterlig, å det sier jo litt om hvor vanskelig sykdommen kan være å avsløre. Urinsyregikt er lett å få bekreftet om du vet at du har det :-).Men det er liksom litt seint. I mitt tilfelle er jeg ikke typisk en som får sykdommen. Dette kan jo være en av grunnene for at det tok så lang tid å finne det ut. Når jeg var på revmatologiske hos Vestre Viken HF fikk jeg 100 % bekreftelse på at det er urinsyregikt jeg har. Jeg hadde egentlig litt flaks for jeg fikk et attack når jeg var der. Det var helt i starten. Men kommet så langt at overlegen oppdaget det da alle mine ledd ble undersøkt av en liten ultralydmaskin. Da betennelsen ble oppdaget stakk hun inn en nål i leddet å sugde ut noe av væsken. Denne vesken la hun så inn i et mikroskop. Der kunne hun bekrefte at det hadde dannet seg krystaller. Mitt urinsyrenivå hadde da blitt såpass høyt at det ikke lot seg løses opp, å heller da blitt til små krystaller i leddet. Det er mest vanlig at dette kommer i stortå ledd. Men jeg har ikke merket noe der. Jeg får det som oftest i ankel, høyre eller venstre. Heldigvis tror jeg ikke det er mulig å få angrep i to ledd samtidig. Da sliter jeg i alle fall, høyre og venstre ankel samtidig hadde ikke vært gøy :§ Dette er jo ting jeg har skrevet om tidligere i bloggen. Søk deg frem om det er av interesse.


Jeg har i alle disse årene jobbet med kosthold og trening i forhold til sykdommen. Det å svette daglig skal jo være bra ;-) Som dere sikkert vet løper jeg kanskje mye å  noen ganger ganske langt. Det er ikke få ganger jeg har blitt fortalt at det ikke er sykdommen min som gjør at jeg har vondt, det er løpingen. Har også blitt fortalt av "kloke" folk at vist jeg hadde vært så syk som det ser ut til innimellom  hadde jeg ikke løpt en maraton på under 3 timer og 16 minutter. Men slikt er bare piss-prat ! Orker ikke forklare hvordan urinsyregikt oppfører seg. Det kan dere lese om på så mange andre plasser. revmatiker er en slik side !

27.Juni tjuetretten startet jeg opp med et kosttilskudd som var spesielt utviklet å anbefalt for å hjelpe kroppen med å skille ut syre, å stabilisere/gi rett forhold i mellom syre og base. Jeg hadde tro på produktet å bestilte det via internett, ebay. Her er det mye billigere en i Norge, slik som alt annet. Dette er et pulver som jeg tar en toppet spiseskje av morgen og kveld. Pulveret rører jeg ut i vann, melk. Godt er det ikke ! Men hva gjør vel det. Det virker jo som at det virker. Har ikke følt meg så bra på lenge. Basica Vital holder syre og base balansen i kroppen i SJAKK, som sagt.Så jeg har tro på at dette pulveret har hjulpet meg med å slippe urinsyregikt anfall, good good.




Men dette er ikke det eneste tiltaket/tilskuddet jeg gjør. Jeg tilfører også kroppen ekstra med C-vitamin i form av piller. Tar ca 500 mg daglig, nycomed liker jeg best. Disse er små uten store tilsetninger. Mange C-vitamin tabletter er sauset inn med sukker og dritt. Det smaker godt. Men er ikke bra.




En annen ting som skal være bra for folk med urinsyregikt er kirsebær. Jeg kjøper meg ofte noen beger på butikken i den perioden av året det er mulig, å de er søte og gode. Har også spist litt "kjøpe" syltetøy av kirsebær. Men alt dette blir jo litt til og fra. Så jeg har gått over til å ta en kirsebærekstrakt tablett på morgenen, 465 mg skulle være passe ;-)




Så om ikke dette var nok spiser jeg også Mølles tran piller som er godt for leddene. I kostholdet mitt er det lite feit fisk. Så et slikt tilskudd tror jeg ikke er dumt. Men i tillegg til dette igjen spiser jeg Gerimax multivitamin & overskudd.













Å som alle andre løpere spiser jeg jo selvfølgelig magnesium. Dette skal  være bra for muskel/benkramper å viktige funksjoner i kroppen, hjertet feks. Hvem ønsker ikke en normal hjertefunksjon ?



Dette har i alle fall fungert for meg. Men jeg må jo legge til at jeg følger et kosthold med minst mulig puriner og syre. Noen ganger "prøver" jeg jo ut eller bare spiser/drikker ting jeg ikke burde .....fristelsen kan bli for stor. Har enda ikke hadde noen store problemer med det etter at jeg satte igang med "resepten" som nevnt over. Kun noen små vondter som kan tyde på at noe er pågang. Men uten at det har skjedd noe mer. Ved slike tilfeller har jeg doblet dosen med c-vitamin + at jeg har lagt beinet høyt med ispose rundt. Fungerer utmerket :-) Jeg har her til slutt skrevet opp mitt faste tilskudd som jeg inntar litt mer i system.

Min resept :


  • En toppet teskje med Bacica Vital ( jeg rører den ut i melk. La den ligge en stund så løser den seg enkelt opp. Å blir bedre å innta.) Dette gjentar jeg også på kvelden.
  • En dagsdose av Møllers Omega-3 for leddene.
  • To tabletter av 250 mg med C-vitamin (C-vitamin er bevist å ha positiv virkning ved urinsyregikt). Dette dobler jeg om antydning/følelsen av å få et angrep.
  • En tablett Gerimax Multivitamin og overskudd. 
  • To tabletter av 300 mg magnesium. 


Om dette er riktig eller behjelpelig for dine urinsyre plager vet jeg jo ikke. Men det funker for meg ser det ut til. Så det kan jo være verdt et forsøk. Håper i det minste at du har fått noen tips. Kom gjerne med innspill og info om du har noe på hjertet.



-Løpe langt med et smil om munnen-

søndag 24. november 2013

Kan mann bli klar til å løpe i 24 timer ?

Nå nærmer det seg fort den store dagen for mange av Norges ultraløpere. Julebordet på Bisletts innendørs bane. En rundbane som strekker seg 545 meter med polytandekke under selve tribunen, akkurat som på friidrettsbaner, cool ! Her skal rundt 140 løpere løpe så mange runder de klarer i løpet av 24 timer, lengste totale distanse ifra kl 10:00 lørdagmorgen til 10:00 søndagmorgen er vinneren . Jeg debuterte på dette fantastiske arrangementet i fjor. Å var heldig å få plass i år også selv om selve påmeldingen åpnet da Hans og jeg var midt i svarteste skauen i Nordmarka under årets Marka 24. For meg er alle som er med vinnere. Her kjemper de aller fleste imot seg selv. Jeg skal løpe lengre en 150,2 km, som ble tilbakelagt i fjor. Les gjerne om opplevelsen da på innlegget her på ultratrening. Har en drøm om 180......18 mil er langt !




Det jeg nå funderer på er om mann virkelig kan bli "klar" til et slik løp eller er det best å være litt "uklar". Jeg har prøvd så godt jeg kan å bli klar. Men er fortsatt usikker på om det er mulig å egentlig bli klar. Dette er vel noe jeg ikke får svar på i det hele tatt. Hva skal mann egentlig gjøre ? Jeg har løpt, trent og tøyd etter alle kunstens regler. Å tiden jeg har hatt til rådighet i henhold til jobb, familie og det sosiale liv uten om løping. Men å få løpt nok får mann jo ikke, ekke mulig det, nei ! Det er vel egentlig bare å løpe, smile, å nyte "livet" live. Jeg kan i ikke bli mere klar en det jeg er nå uansett. Bare dager igjen til start........Bring It On som Bjørn Tore (BT) så fint sier :-)

-Løpe langt med et smil om munnen-




lørdag 19. oktober 2013

Hytteplanmila 2013

Dagen før dagen fikk jeg selvfølgelig urinsyreanfall tendenser i høyre ankel. Dette var noe jeg ikke hadde med i planen, planen på Hytteplanmila var å løpe en 10km med Knut Aalien. Han er nemlig fartsholder for de som ønsker å løpe på 40 minutter, aller helst noen sekunder raskere. Disse anfallene virker nå som om at de kommer mere snikende en før, å at de ikke er så kraftige. De to siste gangen har jeg i alle fall klart å avverge de store "skadene". Dette var noe jeg klarte denne gangen også. Om det var et angrep da. Jeg våknet i lørdag morgen frisk og rask...men det var et men. sleit skikkelig med magen. Jeg tok det ikke så tungt å tenkte dette bare var nerver slik som det pleier før en konkurranse.

Da det hadde gått en god stund etter at frokosten var spist, kaffen var drukket gikk turen utover til Svensrudmoen hvor starten er. Her var det allerede masse tikilometers-løpere på plass. Jeg sa til de andre i bilen at jeg syntes det var helt rått hvor populært og stort dette løpet har blitt. Men det har de fortjent ! Makan til arrangement skal mann lete lenge etter. Utrolig gøy å se hvordan folk koset seg. Da jeg kom meg inn i den store hallen hvor startnummer utdeling var ble jeg litt paff, Hans Rakeie sa " du har vært savnet og etterlyst, du skulle jo ha hjulpet til med startnummerutdelingen", huff ! Da følte jeg meg som en råtten tomat i en ellers så frisk salat. Jeg husker at Jon Anders nevnte det for meg. Men jeg har ikke sett navnet mitt stått på noen lister, annet en som løper. Men så er jeg jo en fersking, amatør og helt sikkert litt klossmajor også. Håper de tilgir meg. Før start ble det selvfølgelig litt oppvarming. Det tok sin tid før jeg kjente at varmen kom snikende i muskelaturen, særlig i baksiden på høyre lår. Dette er muskelen hvor jeg sleit med kramper under oslomaraton tidligere i høst. Gradestokken gjorde også sitt, lå vel på rundt 2+ grader vil jeg tro.

Da det var igjen ca 5 minutter til start satte jeg snuta og adios boost skoa imot startseilet. Her var det mye folk ! Fellesstart på 1268 gale folk hvor samtlige er ute etter en ting, å flytte sine egne grenser et hakk oppover på resultatstigen. Jeg med ! Det tok med noen sekunder å kommer meg frem til der hvor min plan i feltet var å starte, rett før start fikk jeg seg Knut Aalien med 40 minutters-ballongen sto noen titalls meter bak meg. Perfekt tenkte jeg ;-)Da startskuddet gikk var det bare å gi gass....her var det ikke å løpe langt med et smil om munnen som gjalt. Her var det løp så fort du kan å drit i hvordan trynet ditt ser ut :P Farten ble altfor høy,3:42 er for fort i starten. Men det er så lett å bli med strømmen, folk eier jo ikke begrep på fart. Hele gjengen lå jo ann til en slutt tid på 37 minutter. Jeg tviler på at det var veldig mange som kom i mål på den tiden, ikke jeg i alle fall. Innerst inne viste jeg at tempo var for høyt. Men det ga jeg blaffen i, gadd ikke være noen sinke eller "fest-brems, så jeg holdt på gassen ;-)



Foto : Arild Brådalen



Da vi omsider var ferdig på Jørgens Mo vei, å løpt over Steinsletta til selteveien følte jeg å ha god kontroll på løpet til en sluttid på under 40 minutter. Men sånn skulle det ikke gå :-( 1000 meter seinere høgg det til i magen, var dritt vondt, hakket før jeg bare måtte stoppe å spy ! Men jeg tok meg i sammen, trøstet meg selv med at det fortsatt var en mulighet til å klare det. Farten dalte helt naturlig.....eller dalte og dalte. Den ble ustabil er et bedre beskrivelse. Farten gikk opp og ned som hjertefrkvensen på en elghund i jakta. Jeg kjempet og kjempet, stadig nærmere mål, stadig nærmere ny persj, stadig holdt jeg skjema for SUB 40 på mila. Men hvor lange kunne dette holde....det holdt til det var igjen 500 meter. Da karte jeg ikke mere, litt skuffet over meg selv der. Robert Hansen sto der med to brekte armer å skreik av full hals " Gi på Ståle, vis hvem du er! ". Men det klarte jeg ikke bedre en det jeg allerede hadde gjort, smertene og kondisen sa stopp ! Knut (40 sub mannen) suste forbi meg rett før den berømte spurt bakken. Det var nesten så jeg døpte den om til sprut-bakken eller sprut-baken. Men det holdt inn heldigvis.



Foto: Arild Brådalen


 Målstreken var passert å klokka raskt stoppet etter målgang (det glemmer vi ikke)  fikk jeg hengt meg opp på et gjerde å lukket øynene i noen sekunder. Da jeg omsider slo øynene opp igjen fikk jeg sjokk. Jeg tittet rett ned i en rævsprekken på en mann som hadde bøyd seg ned inn under meg, der hvor jeg sto. Å jeg som var kvalm, uvel og hadde gjort alt for ikke å spy. Det er jo bare flaks for både meg og han at jeg ikke tømte full sprekken hans med magesyre, banan og maxim. Hadde jo ikke blitt mindre kvalm etter at jeg åpnet øynene liksom :P Nå var det nok best å komme seg bort til drikkebordet....det skulle smake....med litt sportsdrikk. Men det slapp jeg :-) Per Øivin kom gående med to kopper, å da han fikk se meg fikk jeg den ene koppen, snakk om flott fyr :-) Takk !! Jeg kom meg nå raskt til hektene. Å løp/gikk bort til start for å få på meg noe tørt tøy. Da det var gjort var det bare å komme seg bort til målområdet. Det var mange på startlisten som jeg ønsket å se komme i mål. Det var flere også. Men de kom i mål før meg, Karoline Bjerkeli Grøvdal var ei jeg skulle ha hatt moro av å se stupe over streken i en kanon fart. Kanskje det er på film ?



Pål Hovde ved kamra ved mål :-)


Det tok meg ikke mange sekunder å finne Natalie og Nan. De hang i målområdet å ventet på meg. Men jeg var jo i mål. Så de ble litt overrasket. Nå gikk det ikke mange minutter før Håvard kom susende opp spurtbakken, dæven som folk ga gass her. Mere en hva jeg hadde klart ! Imponert over folk altså. Jeg heiet og skreik av full halls (uten med fare for å spy). Folk som sto langs løypa i bakken var litt daue, mere sprut i de som hadde løpt 9940 meter, å det er ikke helt riktig. Under ser dere mitt løp......


Klikk for stor :-)




To fornøyde karer, begge med ny PB på 10 km :-)


Når de fleste hadde klart å kare seg over målstreken gikk turen tilbake til hallen. Her ble det bare en rask titt og noen kjappe ord med folk jeg kjent. Jeg kjente mange som var med men rakk ikke snakke med alle jeg så. Men fikk tatt et bilde imot bolle serveringen ifra baker Narum. Det hadde virkelig smakt med bolle og kaffe men familien ventet......så jeg var kjapt inn og kjapt ut. Håper det ikke blir sånn på Bislett Ultra Challenge siste helgen i November ;-)




Følg meg på Instragram : ultratrening



-Løpe langt med et smil om munnen -



mandag 23. september 2013

Uke 8 - oslomaraton 2013

Jeg avslutter "dagboken" i treningen imot oslomaraton selvfølgelig, uke 8 er ikke noe særlig annet en selve konkurransen. Har vært veldig skeptisk til hvordan dette skulle gå med tanke på at jeg hadde et urinsyre utbrudd helgen føre. Men jeg ble raskt bra i foten, å det er jo det beste. Selv om dette ikke er nok den beste oppladningen 6 dager før start. Nå er det historie, å det gikk jo bra. Jeg skal nå prøve å rabble ned litt om lørdagen. Dagen startet med å våkne tidlig av vekkeklokka, 06:30. Dette var tidlig på en lørdagsmorgen. Men må vel ofre litt:-) Starten for maraton pulje 1 var klokken 09:40, så da hadde vi ikke mere en tiden av veien. Det går jo fort en time i kjøring. Må jo legge inn eventuelle toalettbesøk også. Jeg har nå løpt såpass mange maraton at jeg vet nøyaktig hva som skjer.......det gir jo litt trygghet. Men samtidig så er jeg jo avhengi av å ha tilgang på det jeg måtte ønske, ikke alle disse tingene er bare bare å ha med seg. Da jeg hadde gjort mitt fornødne 2 ganger etter frokost, kunne vi trygt reise innover. Mamma, Reidar og jeg. Resten av familien kom forhåpentligvis etter litt lengre utpå dagen. Koselig det :-) Vi har som "tradisjon" å parkere på Akerbrygge/Tjuvholmen. Her er det fine parkeringshus, tørt og varmt. Fint å bytte tøy og gjøre noen forberedelser. Det som ikke er like enkelt er om mann må på toalett, å det måtte jo jeg selvfølgelig, inntaket av væske hadde nok blitt litt vel mye i bilen innover. Holdt jo på å pisse på meg.....så her var enkle råd dyre. Jeg handlet raskt ! Tok opp den tomme YT flaska som lå på gulvet  å løp bak bilen, sto nå helt skjermet. Å så godt det var, å vips så var YT flaska så å si full igjen. Jeg skrudde på korken å satte flaska pent ned bak bilen, var litt skrot der ifra før, så da tåler de vel en uskyldig pisse-flaske ifra en nervøs maraton løper. Nå gikk turen til start området. Måtte få hentet startnummer og "godte" posen. Det var fortsatt litt kaldt ute. Men alle viste vel at dette kom til å bli en solskinnsdag, lå i lufta det :P Når alt var hentet å jeg kom ut av expo-teltet så jeg plutselig et kjent fjes jeg ikke hadde ventet å se,René! Det var jammen meg René Randrup Rasmussenen . Det er dansken som arrangerte Jul-i-Juli marathon som jeg løp i sommerferien, sprøtt ! Han ble nok like overrasket som meg. Men gleden var stor. Noen minutter prat så måtte vi løpe hvert til vårt ! Han løp uten nissedrakt nå :-)

Her ser dere han under Jul-i-Juli løpet !


Det var nå bare få minutter til start, løpe en liten test runde bort over langs bryggekanten, fikset litt på skolissene også skulle alt være bra eller jeg måtte sette i en sikkerhetsnål i løpetightsen også da, sklir ned litt. Før den blir "varm", da suger den seg inntil kroppen som et pølseskinn.

Nå var det bare å hive av seg jakka å presse seg inn hvor du syntes du skulle passe inn i forhold til forventet sluttid, jeg hoppet over tre sperringer før jeg sneik meg inn iblant gjengen som sto bak fartsholderen på 3:15. Der traff jeg Cecilie Holmgren, en rask prat med henne, snakket med henne på samme sted i fjor, pussig :-) Så gikk starten. Det jeg nå hadde trent så systematisk for som  mulig i 8 uker var nå i gang.......

Jeg la i vei i et tempo som ble satt av alle de andre....fulgte strømmen. Dette er ofte en fart som ikke ligner grisen eller grisefort er en annen måte å si det på. Men nå gikk det faktisk greit.....planen var 4:38 min/km i 42 km :-) Å første kilometer gikk slik.....men så økte de på. Det gikk lett og fort....kilometer tider på 4:09 -4:10 er galskap for meg. Men det føltes helt greit. Jeg fant tidlig ut at å ligge bake ballongen på 3 timer og 15 passet ikke meg i dag. Jeg løp i den farten som føltes riktig. Da jeg hadde løpt en stund fant jeg en gjeng som holdt fin fart for meg. Vi lå i en gruppe på 4 menn, å i front lå en kvinne med to små "ballonger" bak, litt under beltestedet ;-) Jeg måtte le litt for meg selv...ser ofte slike grupper kommer. En "nice-ass" leder ann med et følge av gåsunger bak. Det er godt vi har disse "ballong-førerne" også :P

Men det gikk ikke så veldig lenge før vi ble oppløst, vet ikke hva som skjedde. Men vi ble delt opp, å tilslutt var jeg igjen alene. Hvor var fru "nice-ass ? Om de andre var foran eller bak vet jeg ikke, alene igjen. Nå var jeg om ikke lenge tilbake til Rådhusplassen, å 21 kilometer var unna gjort. Passeringstiden  på halvmaraton ble 1:31:47, ny persj, tempo hadde da ligget i snitt på 4:22 min/km :-) Men nå kom en vond periode. Jeg kjente en murring bakside høyre lår, å smerten bare økte. Det "dirret" og var konstant stramt. Farten måtte ned, dessverre :-(  Å jeg som lå så godt ann. Lite å gjøre med det annet en å løpe så fort det gikk. Jeg lærte med fort at i motbakkene kunne jeg bare glemme å prøve å ta-i, økte smerten veldig. Fikk etter hvert en egen teknikk på slettene og nedoverbakkene som funket bedre. En slags halting ble det nok. Men tror den knapt var synlig. Jeg løp uten å få strekt ut høyrebeinet 100%. Det var ingen som kikket rart på meg i alle fall eller kanskje de trodde jeg hadde startet i handikap-klassen å ikke turde glane. Samme kan det være. Nå var jeg snart i mål. Bare 15 kilometer til :-)

Siste gangen jeg løp opp Karl Johansgate med nesa vent imot slottet føltes godt. De siste kreftene ble nå hentet ut, 3:15 pulja (ballong-mannen) hadde passert meg, så den tiden klarte jeg ikke. Damen med to ballonger bak tett fulgt av sine gåsunger var ikke å se. Men jeg viste at jeg ikke var langt bak, så persj skulle det bli. Å det er jo det som er målet. Da jeg få minutter seinere stupte over målstreken var jeg lettet. Den følelsen er bare så himmelsk! Må oppleves. Om løperen var blå isteden for rød var bare kult eller det fikk det jo bare til å føles enda mere himmelsk :P

Det går alltid noen minutter før jeg "tørr" titte på klokka.....Yes ! 3:16:48 !!! Ny PB på maraton distansen var i boks. Dette ga meg plass nummer 44 i klassen av 398 stykker, plass 300 av 3000 totalt.  Men dette var ikke alt. Jeg satte tre rekorder på samme løp. Å de nye adidas adios boost skoa innfridde, helt knall å løpe med. Hadde ikke ventet noe annet heller :P





Maraton: 3:16:48
Halvmaraton: 1:31:47 (ikke løpt rein halvmaraton på mange år)
Distanse på en time: 14.06 km

Dette ga meg tre pokaler på endomondo, god følelse det :-)

Nå var det klart for feiring med hele familien. Vi tok oss en kose tur i Oslo. Først sto vi å heiet halvmaraton løperne som kom nedover Karl Johan, Marthe Katrine Myhre var blant en av favorittene som fikk noen heia rop. Gutta mine syntes det var veldig moro å heia litt når jeg lærte de at navnet på løperne sto på startnummeret. Det virket som om at ikke alle løperne hadde fått det med seg heller, skvatt opp av dvale da vi hylet i vei :-) Moro med Liv !


En is i det flotte været hører med :-)

Etter en god middag og kjøretur hjem var sofaen god å ha. Vi hadde vel slappet av en halvtimes tid. Da kom mamma innom, hun og Reidar kjørte hjem etter oss. De hadde da løpt 10 for Grete. Jeg ringte mamma så hun skulle stikke innom med min bag, som jeg hadde i hennes bil etter turen innover til start. Da min mamma hadde kommet, å vi hadde skravlet litt. Ble min datter ble plutselig tørst da hun fikk se en "brus-flaske" oppe på kommoden i gangen. Jeg tok en rask titt opp på flaska å koblet dette kjapt. Henvendte meg til mamma " Hva er dette her ?" Hun svarte " Å, jo det er en YT flaske du hadde glemt.......den sto bak bilen".....Pøkk ! Dette er jo ei flaske med PISS ! Da gikk det opp for mamma hva hun hadde gjort. Flaks jeg ikke drakk av den da sa hun, hadde jo vært litt tørst. Jeg svarte at det er ikke sikkert at du hadde kjent noen forskjell, YT er litt salt :-) 



Til slutt vil jeg bare takke dere alle som har fulgt meg på min hjemmeside i de 8 ukene som har gått i treningen imot dette løpet. Min trening ble en suksess for meg. Jeg har lært meg at systematisk trening imot noe mann ønsker å oppnå fungerer, så lenge målet blir satt realistisk. Dette er ikke første gangen, å heller ikke siste gangen jeg kommer til å gjøre det slik. Det mann legger i, får mann ofte igjen :-)
Nå gleder jeg meg allerede til neste år......oslomaraton 2014. Håper du fortsetter å følge meg, kanskje vi sees i Oslo neste år. Da får jeg bare si adios !



-Løpe langt med et smil om munnen, uten krampe-






mandag 16. september 2013

Uke 7 imot oslomaraton dag 43 til 49 :-)

Mandagen startet med noe ekstra hyggelig. Da ble Nan med på en r o l i g runde, sånn for å svette litt, fylle lungene med frisk høstluft og hvile hode litt. Økta ble løpt på variert underlag, selv om jeg nå har større fokus på å løpe på asfalt. Men jeg har begynt å trives så godt i skogen at jeg klarer nesten ikke holde meg unna, skoa svinger nesten inn i skogen av seg selv:P


Her hviler jeg lett.......med høy puls ;-)

Tirsdag tok jeg treningsfri. Hadde egentlig ikke lyst. Men planen er jo å trappe ned litt på treningsmengden frem imot starten i Oslo. Da skal bein og hode være full ladet av iver etter å løpe bra. Det jeg ikke har gjort nå får jeg vel ikke gjort stort med. Satser på en "pen" oppladning.....



Onsdag var det duket for litt intervall trening. Dette ble nok den siste intervall økta. Økte startet med litt trå kropp, følte meg litt stiv og sein. Nesten så jeg kunne antyde noen vondter også. Men det gikk fort over, like fort som hastigheten på dragene. Det føltes godt å løpe såpass greit i mye høyere km tid en hva jeg har ønske om i Oslo. Så det var et + for hode ;-)





Torsdag var jeg igjen sliten, svinger veldig dette her. Får bare håpe det svinger slik at det er på topp når jeg står på startstreken. Men jeg måtte ut en liten tur da. Det ble en geocache tur etter at minste jenta var levert i barnehagen. Da skulle Mina og jeg finne  Viking kvinnens grav :-)  Turen ble en veldig kose-tur uten særlig med svette. Godt det :-) Geocaching er en super mulighet til å komme seg ut å se nye steder, samtidig er det spennende og det er alltid et mål med turen. Dette er noe jeg kan anbefale alle, også barnefamilier. Under ser dere bilde av en travel bug jeg fant i en annen cache her om dagen. Tøff kar dette ;-)




Natt til lørdag våknet jeg eller fikk ikke sove pga smerter i høyre fot. Den var nesten umulig å bevege....ble litt oppgitt. Sist jeg var skikkelig plaget var i slutten av Juni, så det er jo en stund. Har vært ofte plaget tidligere i år. Men dette behøver ikke være urinsyregikta. Jeg holder jo på med så mye rart at det kan jo ha fått seg en "smell". Uansett så er det veldig kjedelig. Har satt i gang vante tiltak som ispose, foten høyt (når det er mulig), tigerbalsam og litt egen masasje. Å satser på at det går like fort over som det kom. Jeg kommer til å bli skikkelig lei meg om oslomaraton går i vasken.....

Natt til søndag var smerten veldig vond, sleit skikkelig med å sove. Passer dårlig det også faktisk. Har nesten ikke sovet denne uka. Planen var å nyte og hvile i helgen. Men så feil kan en revmatiker ta :( Jeg hadde fortsatt håp om å starte. Oslomaraton har blitt en av mine stor høydepunkt i sesongen. Da jeg la meg søndagkveld helt utslitt var jeg veldig spent på hva morgen dagen skulle bringe. Å så spent jeg var, følte at dette gikk riktig så fort over denne gangen. Når jeg våknet til vekkeklokka 05:15 spratt jeg veldig forsiktig opp. Jeg kunne gå, yes !! Å jeg følte ingen smerter, foten var bra. Nå ble jeg virkelig glad. Oslomaraton er fortsatt mulig.......Måtte der ikke skje noe mere nå !


PS ! Tusen takk til alle som har sendt meg mange positive ord, hjelper en krakafant i nød det :-)


tirsdag 10. september 2013

Uke 6 imot Oslomaraton, dag 36 - 42 !

Nå begynner det virkelig å nærme seg den magiske datoen, 21.10.13 :-) Jeg har følt at kontrollen på treningen har vært tilstrekkelig, å det har føltes godt. Men det var helt til mandag. Da reiste jeg på jobb, å reiste hjem etter noen timer......jeg var SYK !! Dette liker jeg dårlig, kunne jo ha ventet 20 dager liksom. Men nei da, nå skulle det dukke opp noe basselusker. Det ble nå noen dager i senga, 2 ½ faktisk. Jeg følte meg forsatt ikke helt pigg. Men håpet på at det å gjøre noe skulle drepe driten. Tok det pent med treningen, helt frem til fredagen. Men da våknet jeg. Det ble tross alt 4 løpeøkter denne uken allikevel, fornøyd med det :-) Ukas høydepunkt ble helt klart geocacheturen med Ivar på lørdagen, turen opp til Onsberget, turen med Nan til Gjørud via Honerudsætra og Søndagens langtur over Stigsrudåsen. Det var alle treningsøktene det :P

Ukestotalen ble på beskjedne 44 km. Men med sykedagene som gav meg den dårlige starten så er det greit. Jeg droppet de harde intervallene denne uka + to konkurranse jeg hadde planer om å delta i, Ringkollklyver`n og Mosjø-løpet. Begge disse løpene er beinharde motbakkeløp, så jeg turde ikke sprenge meg oppover på noen av de da formen hadde vært såpass laber i starten på uka. Men under har jeg langt ved noen bilder som sier sitt om uke.....har kosa meg jeg :-P


Nan i full fart imot Honerudsetra

Her var vi oppe på Gjørudhaugen igjen da...

Skuer utover Jevnaker...


Påvei til Onsberget ved Randsfjorden..

Mina lurer på hvordan den steinen har havnet det....jeg også faktisk :-)

Sekken tar pause på hælmball...før turen går videre....


Honerudsetra....

Det er ikke ekte utedo om det ikke er bilde av kongen og dronningen :-)
Lambi på skauen er luksus..

Litt niste på veien.....

Som dere ser av bildene har uka gitt meg mange fine opplevelser. Det har ikke blitt den store farten. Men om jeg klarer 4:43 min pr km i 42 km om 10 dager under oslomaraton 2013 blir jeg hoppende glad, iallefall noen timer eller dager etter målgang. Håper du er med !

-Løpe langt med et smil om munnen-

mandag 2. september 2013

Oslomaraton, dag 29 - 35, Uke 5 !

Mandagen gikk jeg på med nytt mot å stor glede imot målet, oslomaraton. Jeg hadde planen klar søndagkveld. Det var å sitte på med Nan ned til Hønefoss. For så å løpe hjem. Her er det mange ruter å velge i, syntes det var greiest å holde seg unna traséen til Ringeriksmaraton. Ruta jeg valgte gikk bort til Hvalsmoen, derfra å opp til Smeden i Haug. Her er det jamn stigning hele veien. Tanken var at jeg da fikk mindre støt på bein og kropp. Det føltes bra. Men merker fortsatt RM. Denne økta hadde jeg satt tempo til "valgfritt" :-)


Randselva ved Hvalsmoen.


Tirsdag gjentok jeg samme prosedyre. Men med start punkt helt på andre siden av byen, oppe på Hvervenkastet. Nå var planen tempo økt, å det med litt motbakker ;-) Dette ble en utrolig slitsom økt. Det å holde tempo oppe koster utrolig mye, særlig i motbakker. Jeg tenkte ofte under økta hvordan jeg skulle klare å løpe fortere i Oslo, 4:44 min/km er jo litt fort over en så mange kilometer. Å må jo løpe enda litt fortere om jeg skal sette ny PB. Men det er forhåpentligvis lettere på flata ;-)


Onsdag følte jeg at en skikkelig skogstur var på tide. Jeg trives mere og mere i skogen. Det er kanskje for de det ikke går så fort, selvom det føles slik når mann suser innover i marka på smale stier eller rett og slett bare løper der hvor det ikke finnes noen sti.Turen gikk denne gangen tilbake til Gjørudhaugen, sist gang stoppet bakkedragene her. Da Torkil var med. Denne gangen stoppet jeg MED kamera ;-) Det fine med Gjørudhaugen er at det er så mange muligheter for å komme dit eller å løpe derfra. Jeg tror jeg har til gode å komme samme veien to ganger. Dette er nok mye på grunn av at det ikke er noen sti som fører helt til toppen. Men det liker vi ;-)





Utsiketen imot Jevnaker, Gjørudhaugen.


Torsdag ble det reineste juleaften. Da skulle Nan og jeg ut å teste nye sko, Adidas adios boost. Dette er en sko jeg har ventet i spenning på. Det lå vel i kortene at adios også skulle få den nye boost sålen. Om det som står skrevet inne i skoen stemmer vet jeg ikke. Men om de kan gi oss endless energy så takker vi ikke nei til det ;-) Økta var ikke helt spikret, planen var bare å få testet skoa. Men innerst inne viste jeg vel at litt intervall var noe som lå i luften. Å etter å ha løpt 2-3 km klarte jeg ikke holde tilbake.....skoa ønsket fart!!! Nan sleit litt med kvalme så hun holdt seg til daværende tempo. Men jeg måtte kjøre på....

Det ble fem drag av fem minutter, hvile i et ;-). Å hvor godt det.var å ha følelsen av at skoa fungerte nettopp slik jeg hadde forestilt meg. Dette blir helt klart skoa jeg kommer til å starte med på oslomaraton 2013.

Fredagen var jeg trøtt og daff, 0 energi. Har jeg blitt.værsjuk?  Grått og trist ute. Jeg tenkte at kroppen fikk ta en dag fri ifra løpingen. Nyte en dag fri ifra jobb og trening. Digg det å ;-)



adios boost !




Søndagen måtte jeg bare UT! Ut å teste om det var noe boost. Nan og jeg hadde følt oss slappe i hele helgen. Hytteplanmila er et løp jeg har planer om å løpe seinere i år, så greit å løpe igjennom løypa på forhånd. Dette var dagen hvor det måtte være perfekt. Vi tok bilen ut til Svensrudmoen hvor start og mål er. Det ble en kort oppvarming, litt for kort. Men det er ikke så nøye :-) Det er en stund siden jeg har testet en ti kilometer, så var spent. Målet var bare å sette ny personlig rekord.

De første kilometerne holdt jeg god fart, farlig god. Jeg hadde da ikke planer om å løpe så fort. Men løp bare slikt det føltes var rett, så får det bare gå som det går. Da jeg hadde holdt bra fart i 5-6 km kom beskjeden, nok er nok. Jeg begynte å slite skikkelig med å holde tempo oppe, altså under planlagt fart :-).Det er nå jeg hadde trengt noen andre løpere å henge på, ingen rygg å se på en mils avstand. Hadde nettopp passert Nan, hun var helt på felgen, å hadde kastet ut ankeret for lenge siden, så der ble det ingen dra hjelp. Men jeg trøstet meg selv med at ny PB skulle jeg klare nesten uansett. Da jeg tilslutt kravlet meg over målstreken på tiden 42:12 :-)





Yes! Det føltes godt etter to "triste" dager på løpefronten. Uke 5 ble en bra uke treningsmessig imot oslomaraton. Men jeg har enda ikke go følelsen til å sette ny personlig rekord (PB). Det er liksom noe som mangler. Mangler liksom den lille følelsen av "sprut" i kroppen. Håper bare den kommer, å det på selv dagen. For det er jo tross alt da jeg skal yte MAX !!!

Uke totalen ble på 62 km. Dette er noen kilometer kortere en hva jeg hadde planer om. Men det er jo ikke alltid ting går etter planene. Mange klosser som skal falle på plass for at ting skal "fungere". Så jeg er veldig fornøyd med uka :-) Vi får håpe neste uke blir like bra, selv om jeg nå kommer til å sette større fokus å andre ting.......trenger søvn og hvile :§



-Løpe langt med et smil om munnen-


mandag 26. august 2013

Oslomaraton dag 22-29, uke 4 !

Bilde etter ca 30 km ut i RM :-)

Når  gledesrusen etter ringeriksmaraton hadde lagt seg var det atter en gang mandag. Å det vil si en ny treningsuke imot nærmeste hovedmål. Jeg følte meg både trøtt og litt stiv mandag. Men planen var en rolig 10 kilometer, å da blir det sånn. Dette var noe jeg ikke angret et sekund på, løpetur i måneskinn føles bra :-) Det gikk litt trått i starten. Men hvem bryr seg? Økta var rene medisinen....

Tirsdag var planen noen lange drag. Men følte meg ikke helt i slag, så det ble rolig på treningsfronten. Må lytte til kroppen ;-) Jeg følte også noe smerte i høyre fot. Det var ikke direkte urinsyregikt symptomer, så jeg holdt hodet rolig. Men det har blitt høyt inntak av flere "matvarer" jeg burde være veldig forsiktig med. Jeg økte dosen med syrenøytraliserende pulver ifra lørdag ettermiddag til mandag, vet ikke om det er noe poeng. Men det skader ikke å gjøre det heller. Men det  viktigste etter slike strabaser som å løpe en maraton er fortsatt hvile/restitusjon. De lærde sier at det tar ca 8 uker å restituere kroppen. Om det stemmer sliter jeg litt ;-)

Onsdag ble det sofaen med vesla, tittet på barne-tv og spiste. Lurer på hvor all maten blir av etter en mataton. Det virker som om at kroppen ikke blir full. Den spiser liksom like fort som meg, spise omkapp med seg sjøl.

Torsdag ble det en kanon økt. Jeg valgte å kjøre motbakke drag. Dragene  var 17 minutter, 5 hvile, gange tre ;-) Dette er ei seig økt. En liten etterlysning på løpe gruppa Jevnaker på fb ga kjapt resultater. En kompis av meg ville bli med, alltid godt ned selskap på slike økter. Økta ble helt konge,  akkurat slik som jeg ønsket. Som en liten takk for at du ble med, tok jeg med Torkil opp til Gjørudhaugen. Noe han tydelig satte pris på ;-) Vi hadde selvfølgelig glemt kamera begge to. Men det kommer flere muligheter. Takk for turen!

Fredagen gikk med til å bare hvile, kroppen var sliten og formen ikke på topp. Så jeg lot fornuften seire å bare slappet av. Orker ikke tanken på å bli syk nå. Det hadde passet dårlig. Lørdag var det slektstreff, så da ble det bare kake og grillmat, helt greit med næring. Vesle jenta hadde hold meg våken store deler av natten også. Så dette føltes helt riktig å bare slappe av i godt selskap.

Søndagen hadde jeg så dårlig samvittighet pluss at det kribla litt i løpefoten. Det ble en rolig kort tur. Ekstra hyggelig var det at minste gutten ble med. Gutta henger med innimellom av ren fri vilje, å har tenkt til å fortsette med deg. Under slike turer gir jeg jo selvfølgelig noen gode tips i forhold til det å løpe ;-).

Totalt sett har det denne uken blitt mye mindre kilometer i beina en hva jeg hadde planer om. Men jeg har ikke tatt det så tungt siden jeg hadde en maraton i beina. ;-) Ukes totalen ble ikke på mere en 32 km, 10 kilometer kortere en en maraton :P

Nå er det bare å glede seg til uke 5 i opplegget i mot oslomaraton. Om du ikke har fått det med deg så legger jeg ofte ut bilder ifra øktene/turene på instagram. De finner du å brukernavnet: ultratrening ;-)



Ültratrening på instragram :-)



Da er det bare å følge meg å løpe langt med et smil om munnen ;-)

tirsdag 20. august 2013

Oslomaraton dag 15-21, uke 3 !

Dette var en uke jeg hadde sett frem til, litt mindre kilometer å høydepunkter som maraton. Lørdag var det lokal maraton, Ringerikesmaraton. Det  er et lokalt løp jeg bare MÅ bli med på :-).

Mandagen startet med å sove lengre en "normalt" for meg, utrolig godt på sikt. Men følte meg helt amøbe da jeg våknet. Ruslet opp trappa å inn på badet, egentlig mest for å sjekke om nesa satt på rett plass, å at jeg hadde to øyne. Det føltes liksom ikke slik. 

Jeg stelte meg å tok på meg noen treningsklær. Det er fortsatt mulig å løpe i kort, heldigvis. En rolig tur med Mina (hunden) ble en fin start. Gikk og løp meg god og varm i kroppen. Så var det å tøye og bøye litt. Merker at kroppen er litt stiv og støl. Men så har jeg jo blitt påmeldt i klassen M 40-44 også ser jeg, så det er mulig årsaken ;-).


Utsikt imot Hermannskjern og Nesbakken ifra Mosmoen.



Tirsdag ble det ingen trening. Jeg bare slappet av. Men utrolig stiv i venstre legg/ankel, trolig bare innbilning. Ofte om mann er redd for at det skal skje noe med kroppen, å kjenner ekstra godt etter kan det nesten føles at det er noe galt. Jeg har jo vært veldig uheldig rett før flere konkurranser i år, så er vel redd for nok et ubeleilig attack.



Onsdag var det tid for å lea litt på skrotten. Merker at det kribler etter å løpe når det har vært litt pause. En pause kan godt bare være en dag før jeg kjenner suget. Men innerst inne vet jeg at pause er helt nødvendig. Jeg endte opp med å løpe en rolig tur i skogen. Kroppen føltes tung. Men bare til den ble varm. Da var alt bare kos. Det var så kos at jeg stakk innom en geocach også. Nå var det Steinringene i Mosmoen som skulle finnes, lett ;-) Dette er fin avveksling på noen av mine treningsturer, litt spennende er det jo også.

Torsdag og fredag ble det stort sett å bare ta det med ro, selv om 8 timer på IKEA dagen før en maraton ikke helt er drømmen, så kanskje kjøkkenet blir det ;-) Lørdag kom ukas høydepunkt!


RINGERIKSMATATON 2013

Dagen startet som vanlig med litt risengrynsgrøt med smør og sukker på. Dette har nesten blitt en tradisjon, masse karbohydrater er det jo også ;-) En kaffekopp hører også med, bare en kopp. Jeg spiser meg ikke stapp-mett. Nytt av året gikk turen deretter til Hønefoss skole hvor hytteplan holdt sin fotoseanse. En flott tradisjon de har. Jeg fikk også utdelt singlet og t-skjorte med flagg og logo. Min datter var også med selvfølgelig. Hun satte nok mest pris på "energi-posen" jeg fikk. En pose med 2 Narum boller, energi sjokolade, banan og en flaske med sportsdrikk. Den beholdt jeg selv ;-)






Etter at fotograferingen og presentasjonen av løpere og lag var over gikk turen ut til start, lite do-besøk hos svigers ble det også. Jeg er som oftest veldig dårlig form før start på løp å dette var intet unntak.

Ved start var det fullt kjør. En haug av sporty-folk. Herlig! Starten var nå flyttet ut i hovedveien utenfor Vik herredshus. Det var jo deltaker rekord så plassen var vel blitt for liten. Da jeg var ferdig med alle kjente og vante prosedyrer før en maraton start bar det i vei. Det er trangt om plassen. Men jeg stresset ikke, goooood tid ;-) Om ikke mange hundremeter blir det nok av plass. 






Å jeg fikk rett, Steinsletta var det bare å slå ut med armene. Jeg traff da Rune, en jeg kjenner, mest ifra gamledager. Vi slo av en prat. Han hadde blitt pappa for første gang natten før, å trengte litt dra hjelp. Han skulle løpe 10 kilometer (4-mannslag). Planen var under 50 minuttet. Da passet maratonfarten min perfekt ;-). Rune takket for følge, å jeg var nå ferdig med to etapper for laget på jobben. De deltok i maraton-stafetten, 8 stykker som delte på maratondistansen. Da Ivar brakk beinet endte jeg opp med å måtte løpe de to første etappene. Men nå var det over, å jeg kunne levere pinnen til 3. etappe mannen Christian (junior sjefen på jobben), godt! Nå kunne jeg bare tenke på meg selv. Farten lå fortsatt som planlagt, klarte å holde igjen ;-)

Da jeg ankom Hønefoss torg hadde jeg brukt 1 time og 44 minutter, perfekt på skjema til 3:30. Å under den tiden på RM er jeg strålende fornøyd med. Dette er ingen lett maratonløype akkurat. Jeg hadde til nå ikke hatt noen form for problemer, bare kos ;-) Siste halvdel er  tøff. Her stiger det flere ganger brått og brutalt, flere steder føles det nesten ut som å kjøre berg og dalbane i slow-motion. Men har aldri følt meg så lett, kvikk og sprek halvveis. Digg ! RM er en maraton jeg har løpt flere ganger, å vet at den kan være litt ekstra "lumsk". Går mann tom for krefter her, så har mann virkelig driti seg ut. Så selv om jeg følte meg "sprek" holdt jeg meg til planen. De siste 10 km kunne jeg slappe av å slippe meg litt løs, de gikk på ca 48 minutter ;-)

Oppløpet i storgata på Jevnaker er alltid stas, her er det "sjukt" bra stemning og liv. Å det legger ikke en demper på publikum at det er strålende sol. Været var nesten for varmt for oss som løp. Men jeg tenker publikum koset seg, å det er nesten mere viktig. Jeg løper uansett !! Det tror jeg også denne ung-gutten gjør.




Kristoffer Gythfeldt er 90 år, å maraton "løper" :-)


Det var en utrolig god følelse å krysse målstreken på Jevnaker. Ekstra godt når mann er fornøyd med egen innsats. Jeg kom inn som beste maratonløper ifra Hytteplan Sport, 2. plass i klassen 34-39 og 4. plass totalt. Det må da jammen være bra ;-) Men jeg kunne ha løpt fortere faktisk......men den "boosten" får jeg håpe på å teste om noen uker i Oslo. Da skal det bli persj !! Under kan dere se topp 25 på RM ;-)


Klikk for stor topp 25.....



Til slutt vil jeg takke Hytteplan sport for alt jeg fikk under årets RM. Det var helt glimerende :-) Dere vet helt klart hvor mye det betyr for en løper å føle at mann har støtte i ryggen, å lag følelse. Håper jeg gav litt tilbake på en eller annen måte. Jeg vil også takke arrangøren og sponsorer av RM. Dette har virkelig blitt et løp det begynner å "ose" kvalitet av. Et løp jeg nå trygt kan anbefale alle. Under ser dere noen positive ting jeg merket var mye bedre i  år en tidligere år:

- Starten ( ingen trange svinger).
- Rikelig med svamper m/kaldt vann.
- Nok dikkestasjoner MED drikke (selv om det var strålende sol).
- En TUNG og litt stor medalje å henge rundt halsen (skikkelig fin).
- Drikkebordene til maratonløperne var plassert utenom staffetlagene sine.
-Etappe treningene i oppkjøringen imot selve løpet.
-Instagram med fine premier.


Jeg gleder meg allerede til jubileet neste år :-) Takk !

Under kan dere se ukestotalen på uke 3 imot oslomaraton, helt greit :-)




Søndagen holdt jeg meg rolig ;-)


-Løpe langt med et smil om munnen-