lørdag 7. desember 2013

Bislett 24 Hour Indoor Challenge 2013



Ja, så kom endelig dagen jeg hadde gledet meg til så lenge. Som tradisjon tro den siste lørdagen November arrangeres Norges lengste julebord på innendørs banen, 545 meter med polytan dekke. Jeg var nesten litt redd for å ikke få startplass. Da påmeldingen åpnet var jeg langt inne i Nordmarka i sammen med Hans. Vi holdt da på med å finne noen hytter, Marka 24 heter det (les gjerne innlegget om den turen her på bloggen). 
Men da vi kom hjem ifra skau turen  var det heldigvis flere plasser igjen. Vi var med !!!

Uka før start på Bislett klarte jeg å kjøre ut på sykkel, typisk. Det passer ikke særlig bra sånn rett før en slik konkurranse. Men det hadde frosset på et tynt lag med is. Jeg gjorde en skrens å deiset i bakken. Fikk smell på begge knærne og begge hendene. Flott !! 




Men heldigvis gikk dette bra.Ingen iindre skade skjedd :) Det gikk 4-5 dager så var jeg pigg igjen, fit for fight ! Nå var det bare 6 dager igjen til start så greit at alt er i orden. Men hva skjer på mandag. Joda, jeg får diarè av alle ting. Jeg ble litt lei meg da, er det ikke det ene så er det noe annet. Hadde jo hatt full fokus på kostholdet også, sånn med tanke på urinsyregikta. Det ble noen dager med renna-ræv. Men torsdag kveld var jeg nok en gang ute av faresonen. Maten satt som et skudd i magan ;-) Jeg var klar.....klar for persj.


Fredag kveld pakket jeg baggen med tøy og mat. Jeg hadde denne gangen valgt å bruke YT sin drikke yoghut. Denne har jeg hatt god erfaring med før, å tiden er ikke inne får å ekspremitere med noe nytt nå. Da kan det jo gå skikkelig galt. Å det er det siste jeg ønsker.....

Lørdag morgen sto jeg opp tidlig, 0500. Jeg følte meg uthvilt og klar for å ta fatt på oppgaven. Tok min daglige dose med vitaminer og tilskudd (ante ingen fare). Når alt stæsjet var lempet inn i bilen å den hadde fraktet meg ut til Botilrud (med litt hjelp av meg) på Hønefoss kunne jeg bare sitte å vente. Om ikke lenge kom resten av gutta, Tommy Støa, Hans Edgar Rakeie og sjåføren Andy Kvalheim. Andy skulle også jobbe litt (litt mye) som spiker under arrangementet. Vi var en munter og optimistisk gjeng på vei innover til den polytan belagte hula i Norges hovedstad Oslo. Det kom tydelig frem i bilen hvem som var best. Vi i baksetet var liksom bare med på tur.


Hans er klar som et egg....helt topp !



Når vi hadde funnet vår plass på arenaen (fast plass) var det bare å komme seg opp til nummer utdelingen og å få med seg årets deltaker trøye. Den var ikke rosa i år. Den var i en nydelig blåfarge :-P

Jeg ble stående litt ved sekretariatet. Her var det flere jeg kjenner, Geir og Kjetil er noen av de. Nå småpraten var over var det på tide å gjøre seg klar til kamp. En kamp imot meg selv........




Her er "hoved" plassen til Andy i 24 timer !













Jeg hadde droppet å snøre beina med vaselin i år. Men litt talkum ble det. Når lagbilde var tatt så ruslet vi bort til start. Drøye 30 meter. Vi droppet ooppvarmingen i år. Den tar vi på de 50 første rundene.


Jeg er han uten ultratrøya til Hytteplan :-)


Da Geir hadde tatt countdown gikk starten. En apekatt som hetet Helge ropte "Førstemann til mål!" ja, særlig. Helge hadde også en avtale med NRK sporten som skulle følge han litt under løpet. Anbefaler å se innslaget på linken under. En gøyal person som alltid er fint å ha med :-)


Jeg kom kjapt inn i fin driv på løpet, rytme og tempo var helt perfekt. Det var jo dette jeg hadde trent på, mølleøktene.  De første 6 timene løp jeg kontrollert 50 km som planlagt. Jeg inntok nå også en god del mer næring, drikke yoghurt. Men det gikk ikke lenge før skandalen meldte sin ankomst. Etter syv timer med løping startet en ny epoke. Jeg løp rett og slett ifra dass til dass. Føltes litt som om at jeg deltok i et nytt løp med navnet DASS 24!

Må med en gang bare avvise at det var jeg som la igjen den verste lukta i de trange gangene. Det luktet til tider såpass ille at jeg lurte faktisk på om det hadde gått galt, driti full kompressjonsbuksa. Men det var altså ikke meg. Jeg skal ikke utdype mitt problem særlig mer. Men kan si så mye at det føltes som om at jeg "dyttet" hele dassrullen opp i magesekken da jeg tørket meg de siste gangene under løpet. Kanskje det hadde vært løsningen på problemet. Å det ble tyngre og tynge å komme igang etter do besøkene. Å farten dalte i takt med at næringen tok slutt.


Kan fort bli litt rot på bordet....



Tommy hadde for lenge siden kastet inn håndkle å tatt bussen hjem. Men så dårlig var ikke jeg blitt enda. Jeg hadde slått ifra meg målet på rundt 180 km. Å satset nå på å klare tangering av fjordåret på 150. Det kunne gå. Jeg tok en liten god pause for å prøve den siste gang på å få  noe mat eller væske til å sitte fast i kroppen. Da jeg tok min lang-pause kom også Knut Eraker Hole snikende, hadde 153 km nå......han la seg rett ned på gulvet. Han hadde ikke fått i seg nok næring.....næringen satt. Men inntaket hadde vært for dårlig. Han kranglet også veldig med sko valget. Fant vel ingen som var store nok til slutt :-P


Knut tok en tenke pause......


Da Bjør Tore Taranger passerte å så den tafatte gjengen som hadde pause ristet han på hode og viftet med pekefingen. Så da var det bare å komme seg opp å ut på banen igjen. Jeg var litt redd for at treneren til dansken også skulle komme å ta meg fatt. Han hadde nettopp fått slått liv i en løper ved å gi han noen reale med flathånda, røsket han opp i kraven på trøya, byttet tak å flytte seg rundt å dyttet løperen igang. Nei, en slik behandling ønsket jeg ikke nå. Jeg la på sprang eller sprang er vel litt å ta i.....men det gikk fremover.


Robert koser seg i sprintsonen. Det kribler nok litt i beina ;-)


Jeg fikk opp bra fart igjen egentlig, Robert Hansen strålte da jeg kom susende opp forbi sprintsonen i bunkeren hvor han satt "vakt" ved bordet til Hilde. Likte det godt selv også. Jepp tenkte jeg....etter 7 imodium skulle driten feste seg. Men gleden ble kort........på dass det gikk, DRITT !


Nå var min innsats på Bislett 24 Timer Ultra Challenge 2013 over for denne gang. Jeg var bokstavelig talt helt tom. Det var ikke en dritt igjen....helt tomt......

Men Hans holdt fortsatt farten oppe, selv om han også hadde fått litt små problemer med magen å inntak av ting og tang han burde. Men det blir fort glemt når du løper snaue 210 km, å kan skilte med NM sølv. At 24 timers løp er en påkjenning er det ingen tvil om. De fleste løperne under premieutdelingen bar preg av et tøft døgn. Mener at det var en 2-3 stykker som svimet av en liten dupp også. Jeg var litt bekymret for Hans. Han var blek men fattet i en lang periode. Måtte ligge nede en stund med beina høy. Men slikt hører med. Jeg vil til slutt rekke en stor takk til de som aller mest gjorde døgnet mitt på Bislett til den positive opplevelsen tross problemet jeg hadde, å knuste min drøm og glede om å nå målet. Jeg klarte 138 km......i 14 timer løp jeg med diare.


Knut hadde enda ikke funnet riktig sko. Her under premieutdelingen  :-)

Robert Hansen : Du skal ha stor takk for alle gode ord å din iver etter å fart på meg. Jeg må si jeg ble glad da jeg fikk greie på at nettopp du skulle tilbringe et døgn på sidelinjen med oss.

Hilde Johansen: Takk for at du dro med deg Robert ;-) Neste gang klarer du 200, I hunde mot 195 hadde ikke fenget like bra.

Andy Kvalheim : Takk for skyssen. Å jeg digger så at det var så mange som digget deg som spiker på Bislett 24 timer. Anika Nilrud (vinneren i dameklassen) skriver: "Grym speaker!". Du heiet og drev oss fremover på banen. Gledet meg alltid til å passere deg. Du har hittil etter min mening gjort den beste jobben som speaker.

Hans Rakeie: Du er en person som får meg til å føle meg trygg. Jeg liker å delta i  store utfordringer sammen med deg. Vi er et godt team selv om du er et hav foran meg form messig , enda........Takk !

Knut Eraker Hoel : Vi hjalp hverandre fremover i en tung periode. Hyggelig å bli kjent med deg.

Bjørn Tore Taranger : Takk for at du ga meg fingeren. Alltid litt show å løpe hvor du løper :-)

Sånn da er det bare å gjøre seg klar til neste løp......lurer på om jeg klarer å vente i et helt år med å prøve meg på en ny 24 timer, unntatt Marka 24. Det er litt bittert at det gikk som det gikk....Håper at jeg får muligheten til å vise/bevise oven for meg selv at jeg kan løpe lengre en stusslige 130 km som på Bislett. Har gjort det før. Da jeg var i mye dårligere form ;-)


Gleder meg allerede til Bislett 24 timer Ultra Challenge 2014.

-Løpe langt med et smil om munnen-





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar