onsdag 3. desember 2014

Med fokus på Tyskland!

Da har jeg kommet godt i gang med treningen.  Har startet veldig pent.  Planen er å være i kanon form til april, nærmere bestemt 25-26 april. Lyst til å bli med ? Løpe en av distansene eller bare hjelpe oss ved matbordet  Da reiser Hans Edgard og jeg til Tyskland.  Iserlohner stadtwerke-lauf,  24 timer.  Et løp vi deltok i fjor for første gang.  Å det gikk så bra at vi bare må ned en gang til.  Hans vant også hele løpet. Plikter nesten da å møte.  Han tok jo også samtidig banerekord,  226,808 km. 





Vi er begge ganske så gira på å løpe 24 timers nå.  Hadde en dårlig opplevelse av årets Bislett 24.  Jeg startet ikke pga langt opphold før start. Hans startet men måtte kaste inn håndkle pga smerter i kneet etter vending på 12 timer.  Lå veldig bra ann så litt surt.





Jeg kommer nå til å øke ukestotalen på løpte kilometer gradvis utover vinteren.  De første ukene øker jeg veldig pent,  ca 2-4 km pr uke.  Startet på 30, er nå oppe i 40.  Øktene er variert med tanke på en positiv formutvikling å unngå de store skader.  Øktene består av intervaller både lange og korte fordelt på hver sin økt.  En økt kjøres progressivt, økning av farten de siste kilometerne.  Resten kjøres som rolig mengdetrening.  Dette har jeg trua på :-)

Men en forkjølelse har gitt meg uventede utfordringer.  Satser på at den forsvinner like fort som den kom ikke minst like lett. Håper du også har en plan :-)

-Løpe langt med et smil om munnen -

torsdag 23. oktober 2014

Syk løping!

Jeg har ofte den siste tiden tenkt hva andre tenker om en som er sykemeldt.  Men samtidig prøver å holde formen oppe.  Den første uka tilbrakte jeg på sofaen.  Da følte jeg at jeg var på god vei til å "daue". Noe måtte gjøres.  Måtte truge meg ut døra (ikke helt meg).  Når jeg kom meg ut orket jeg snøtt 3 kilometer.  Da var det bare å komme seg tilbake på plass i sofaen. For meg har det å komme meg ut i friskluft med innslag av svette og bevegelse vært alfa omega. Det føltes som en av den beste medisin for kropp og sjel. Men mann kjenner seg jo selv best.  Jeg har nok ikke fått det store treningsutbytte med tanke på å øke kondisjon ol. Men det har nok gjort meg bedre med tanke på å ikke falle helt i sammen.  At folk kan tenke at "han orker å trene.  Så han kan da ikke være så sjuk " har slått meg flere ganger. 

Her søker jeg krefter og ro ;-)



Jeg kunne nok også tenke slik tidliger om andre mennesker.  Men det var inntill jeg selv kom i en situasjon hvor det å komme seg ut av huset.  Ut i friskluft ble en god medisin. 
Min fastlege har hele tiden fortalt meg at jeg bare må komme meg ut i friskluft.  Så ofte jeg orker.  Men var helt klar på at jeg ikke skulle presse kroppen. 
Hele mitt sykdomsforløp startet med at jeg ikke orket noe særlig.  En hel arbeidsdag ble en skikkelig utfordring. Jeg har en fin jobb.  Men den krever at jeg er oppegående og våken. Det blir også ganske mye gåing.  Jeg jobber også med hørselvern.  Da det er mye støy.  Som nevnt tidligere sliter jeg veldig med hodepine.  Mine tomme jernlagre er nå i ferd med å øke.  Det vil nok ta litt tid før det er på topp.  Men det viktigste er at det stiger.

Helt siden starten hvor jeg ble syk har tanker om alvorlige sykdommer hengt over meg. Har hatt smerter rundt om kring i kroppen. Også noen "betente " små vonde kuler. Hva det er eller skylder er uvisst.  Men noe er det .  Føler seg litt som en hypokonder.  Men vet med meg selv at jeg ikke pleier å klage over at noe er vondt /galt med helsa før det virkelig er noe. En ultraløper bør tåle litt smerter :-)
  Om jeg / de finner ut av hva som er galt blir jeg glad eller kanskje det bare blir borte av seg selv. Hvem vet.  Plagsomt,  slitsomt, vondt og irriterende er det i allefall. 
Jeg har nå kommet igang for fult på jobb og trening.  Å det føles godt.

Men håper dere alle sammen husker på en ting.  Ikke døm folk som etter hva du selv tror eller føler.  Neste gang kan det være deg.

Jeg smiler igjen......





onsdag 22. oktober 2014

Hytteplanmila 2014

Så var dagen kommet for litt dugnad.  Hytteplanmila er et arrangement i regi av min sponsor og løpeklubb Hytteplan /hytteplansport. Arrangementet hadde i år ti'års jubileum.  Noe som ble feiret med litt ekstra.  Løperne i år kunne virkelig kose seg både før etter og under løpet.  Det ble servert narum boller,  bagueter også må jeg ikke glemme jubileums-mufinsen. Den var det mage som satte pris på.  Løperne fikk også flott medalje og selfølgelig hytteplansokker.  De som meldte seg på tidsnok fikk også t-skjorte  + startnummer med navnet sitt på . Hytteplanmila har tenkt på alt ! Men vi lærer hvert år nye ting og tips for at det skal bli enda bedre.



Så til selve løpet for meg. Jeg har som nevnt tidligere ikke vært i form over en lengre periode . Sliter fortsatt med hodepine og små vondter . På løpsdagen var min oppgave å få delt ut de nesten 2000 startnummerene som lå fordelt i små pappesker . Men med så mange flinke folk til å være med på oppgaven så bekymret jeg meg ikke for at det skulle bli noe problem . Det var en liten periode det var ganske så hektisk . Mange drøyer litt med å hente, regnvær gjorde nok også sitt til det . Ikke alle fikk med seg at mann skulle finne hvilket nummer mann selv skulle ha . Det kunne mann se på oppståtte lister. Dette er nok noe vi må titte litt på . Å mulig finne en løsning som er bedre .




Da jeg tok å fant frem nummeret til han som hadde et nummer lavere en meg selv bestemme jeg meg . Jeg løper ! Det var nå 7 minutter til start . Oppvarming kunne jeg bare glemme . Men det var ikke så nøye . Dette ble bare som en test /treningsøkt med høyere fart. Hadde klart i hode at jeg ikke skulle presse kroppen noe særlig . 

Da startskuddet gikk 13:30 bar det i vei . Det var mye folk . Mange som trosset regnet . Det finnes ikke dårlig vær bare dårlig klær ,sies det . Å det stemmer vel . Ingen som løp virket veldig plaget av været . Som vanlig gikk starten i høyt tempo . Det var en kunst å holde tempo nede, lett å bli revet med .

Jeg kom raskt inn i min egen marsjfart , rundt 4:25 min /km . Dette er ca 25 sekunder saktere en hva jeg lå på i fjor . Men da hadde jeg en helt annen oppladning i forkant . Det ble aldri noen "kamp " imot pers eller klokka . Det ble en særdeles flott tur rundt på historiske veier. Da jeg kom til Bjørke gård kunne jeg se de raskeste allerede var langt ut på Steinsletta. Er flott syn ...Litt bak de første løperne kom et tog av løpere . De slynget seg nedover bakken i mot sletta å fortsatte utover . Fantastisk !




Da jeg omsider hadde kommet meg over sletta å startet på Selteveien kunne jeg nyte eget løp , kroppen fungerte ganske bra faktisk . Hodepinen hadde jeg . Men det går så lenge mann løper ☺
De siste tre kilometerne var følelsen god , ikke mindre god av å passere en haug med løper . Samtidig som at puls og pust var tilsynelatende lav . Nå var det bare å cruise inn . Tiden ble 44:36 , fornøyd med det . Om jeg ikke hadde hatt /har alle problemene som jeg har hatt skulle jeg nok ha klart å krype under den magiske grensa på 40 minutter . Men det får vi satse på til neste år ...vi sees vel ?



Linker om løpet :

Hytteplanmilas egen side (også med påmelding 2015)

fredag 10. oktober 2014

Snart blir det mufins !

Nå er jeg rimelig lei av å ikke være i form. De siste ukene har fortsatt ikke gitt de forbedringer jeg hadde forventet og håpet på. Men  det har gått oppover, sakte. Hodepinen sitter fortsatt bom fast. Jeg er litt mindre trøtt en tidligere det er det eneste.  Har den siste tiden kommet meg oftere ut i sol, regn, vind og frisk luft. Det holder liksom ikke. Men det hjelper.  Å bli satt så langt tilbake føles ikke bra. Heller ikke jobbmessig liker jeg dette. Å langt ifra løpsmessig.  Det føles som om hele meg råtner på rot...

Det er fortsatt usikkert hvordan ting blir fremover.  Har vel egentlig slått ifra meg tanken om å gjøre noen gode løp på denne siden av kalenderen. Har mistet flere 10 talls treningsøkter.  Får bare håpe at 2015 blir bedre. Nå er jeg i alle fall en erfaring rikere.  Urinsyregikt,  kosthold og utholdenhetstrening er en utfordring.  Men umulig er det overhodet ikke. Det gjelder bare å bruke hodet. Kropp og hode er uansett på vei tilbake til normalen. Kommer nok til å kontakte en kostholdsekspert tenker jeg. Må bare sjekke litt rundt akkurat det først. Tror det er noe som kan hjelpe meg til å bli bedre rustet i fremtiden. Bildet under kan gi dere en liten pekepinne på hvordan jeg ser på fremtiden. Et lys i mørket.


Møtte 3 rådyr her en kveld på jordet......

Jeg kommer forhåpentligvis til å starte på hytteplanmila (trykk på linken å meld deg på). Men  det blir selvfølgelig bare for å gjennomføre, hater det. Planen var å løpe under 40 minuttersgrensa, kom 12 sekunder forseint i fjor. Men til neste år. Da skal det bli andre boller. Hytteplanmila feirer i år 10 års jubileum. Har hørt rykter om at det blir jubilemus-mufins etter målgang ;-)

Håper vi sees !


tirsdag 16. september 2014

Løpingen får skylden

Jeg har som dere sikkert har fått med dere slitt veldig med varierende form/trening og aktiviteter i perioder .  Dette har skyldtes mange ting. Uansett hvor mye jeg har måtte slite eller hvor langt tilbake formen og hode har falt tilbake har jeg klart å kjempe meg til topps igjen.  Jeg har tilogmed blitt sterkere og bedre for hver gang.

Derfor stiller jeg meg litt undrende til noen utspill jeg stadig får høre.  Utspill som :

- Har du trent for mye igjen nå da.
- Du får slutte å løpe så slipper du disse plagene.
- Det er det jeg sier løping er ikke bra for kroppen.
- Har du løpt for langt igjen nå da.
-Hva var det jeg sa,  disse langløpene er ikke bra.
- Løpt på asfalt nå eller...
-Du får holde deg til korte distanser

Og slik kan jeg bare fortsette å ramse opp. Mitt spørsmål er. Har de rett?  Hadde jeg ikke hatt noen plager eller problemer om jeg hadde sluttet med  løpingen ?  Merker ikke folk med urinsyregikt at de har sykdommen så lenge de ikke løper?  Blir folk som ikke løper også syke?  Kan  folk som ikke løper få tomme jernlagre? Har de som ikke løper aldri hodepine over en lang periode?  Kan de som ikke løper også føle seg utslitt? Kommer de som ikke løper overens med alle?

Jeg er i allefall helt sikker i min sak.  Treningen jeg får igjennom løpingen hjelper meg.  Håper og tror jeg har rett. Det har nå gått en lang periode uten løping.  Har kun orket noen korte gåturer.  Men min plan er fortsatt som før.  Løpe langt med et smil om munnen.....

søndag 14. september 2014

Hmmm?

Da har jeg kommet godt i gang med kuren.  Å det syntes, særlig på dopapiret.  Dette er noe jeg har erfaring med ifra før.  Vi blodgivere har som regel en eller annen gang tatt jerntilskudd.  Da blir det fort litt asfalt der bak. Blodgiving er forøvrig noe jeg kommer til å slutte med. Det passer nok ikke meg. Litt vemodig og trist etter 20 år som giver. Men egen helse må nesten gå først. Jeg har høyst sannsynlig problemer med å bygge opp igjen jernlagre ol etter tapping. Så jeg får satse på at det å kutte dette ut også hjelper meg videre imot en mindre utfordrende hverdag med tanke på kosthold, kropp og trening.

Men det er selvfølgelig ikke det jeg skal rable om nå.  Jeg tenkte jeg skulle rable  litt om hvordan det har gått de siste dagene.  Det har blitt mye tid på sofaen,  timesvis faktisk.  Sover,spiser å ser litt tv. Jeg har også tatt noen turer ut. Da med bil, somregel som passasjer. Men blir selfølgelig sliten. Må bare ut litt å lufte meg litt.  Det er en stor overgang for meg. Jeg pleier å farte rundt på jobb, hjem og skog.  Men det går ikke nå. Jeg er trøtt og sliten konstant,  hodepinen er også hyppig med.




Sist jeg var hos fastegen tok jeg med en lite hefte som sto i stativet på venterommet.  Det hadde tittelen "mann over 40?" Virket litt spennende. Å hvorfor ikke?  Litt greit å lese om noe viktig også ikke bare tull ball når mann først sitter der.  Hadde jeg sittet på en kafé eller restaurant hadde jeg nok sikkert valgt noe annet lesestoff.  Så da passer det bra å lese det hos legen .  Heftet var kjapt og enkelt å lese.  Men hadde virkelig mye bra informasjon.  kjente jeg ble litt urolig og bekymret da det handlet om kreft.  Kreft er jo bare noe drit.

Mange av mine symptomer stemte perfekt med hva som sto i heftet.  Det er ikke så veldig moro å tenke på.  Tenk om jeg har fått den driten. Hva da?

Jeg skal på sykehuset neste uke for å ta ytterligere tester. Krysser fingrene for at det går bra :-)  Tiden nå bruker jeg på å hvile. Spise bra med mat, nok drikke og jerntilskudd + de vanlige tilskuddene. Har også kommet meg ut på noen korte gå turer. Å det føles riktig og bra. Den største plagen nå er faktisk hodepine.



-Vi høres-

lørdag 6. september 2014

Hestekur!

Da er endelig prøvetakingen over. Å jeg kan starte på en hestekur av jerntilskudd.  Startet en 50 dagers kur lørdagskveld.  Kuren består av to tabletter på 100mg i døgnet.  Har blitt fortalt at virkningen tar ca 2 uker. Å opptil 8-10 uker før jernlagret er på topp.  Men jeg håper at jeg kan begynne å fungere normalt raskere enn det.  Om en uke håper jeg å kunne gjøre daglige ting uten å bli utslitt, ingen hodepine og kortpustet. Søndag tok jeg en liten "test". 


Håper jeg er "frisk & rask" til høsten....



Gikk en tur i skogen.  Jeg var ute i ca 40 minutter,  daff og sliten hele veien.  Da jeg kom hjem var det bare å komme seg raskt til sofaen.  Pøkk!  Helt kjørt.  Så holder meg ganske så rolig nå.  Hadde et håp om at jeg skulle ha orket litt mer en det. Men må nok smøre meg med litt tålmodighet. 

N3 deltagelsen jeg nevnte i tidligere innlegg. Å hadde veldig lyst til å delta i, utgår dessverre.  Det vil være galskap å trave oppover i fjellheimen slik som jeg er nå. Kjipt :-(.  Nå føler jeg også at oslomaraton henger i en syltynn tråd. Det skal virkelig skje mye forbedring av formen de neste 14 dagene om det blir realistisk å starte på en maraton.  Men lite vet jeg om det nå. Jeg tenker at det fortsatt er håp.  Turen til Oslo blir uansett bare for eventuelt å gjennomføre.  Ta det som en rolig langtur. En dag av gangen er vel det jeg "lever " etter .... Dessverre.



Men plutselig er jeg tilbake :-)

onsdag 3. september 2014

Blod på bånn!

Etter en lang periode med ekstrem dårlig form. Bestemte jeg meg for å ta en tur til min fastlege. De siste 4-6 ukene har jeg følt meg så slapp og sliten at det skulle ikke vært lov. Har ikke orket å løpe særlig lengre en en time i strekk.  Unntaket var Ringeriksmaraton.  Men også da merket jeg at noe var galt. Etter 25 kilometer orket ikke kroppen å gi mere gass.  Dette er selvfølgelig helt unormalt.  Jeg har også merket det på jobben den siste perioden. Slapp og sliten av de minste ting. Å det er ganske frustrerende. Er det ikke det ene så er det det andre. Slik føles det i allefall.

Jeg har ventet i spenning på svaret etter prøvene. Håpet de skulle finne noe galt. Samtidig så blir mann også litt bekymret for at det skal være noe alvorlig galt.
Men nå virker det som om at det er kun ekstremt lavt jerninnhold i blodet som er årsaken. Jeg skal ta noen flere prøver for å avkrefte at det et noe mer alvorlig grunn for de lave verdiene.
Når de siste testene er utført kan jeg starte på en hestekur med jerntilskudd.  Å det gleder jeg meg til. Men at det tar 8-10 uker å bygge opp igjen normale jernlagre er litt kjipt å tenke på.  Men det er jo bare å smøre seg med tålmodighet. Jeg vil nok uansett merke raskt økning av energinivået da jeg kommer igang. I tillegg til det lave jernnivå fikk jeg også et urinsyreanfall i høyre kne. Men det virker som om at rask behandling og ro gjør angrepet kortvarig.  Noe positivt. Takk for det :-)

Men som dere sikkert skjønner er ikke dette særlig god oppladning imot oslomaraton.  Håpet om å bli mere startklar økte etter svaret av blodprøvene. Men formen blir nok ikke helt topp.  Det får gå som det går tenker jeg. Det viktigste er å delta :-) Litt usikker på det også faktisk...
Nå krysser jeg fingre og tær for en lysere fremtid.  Men litt piggere form og fart.


Været den siste tiden har passet dårlig til formen....

Håper du er i tipp topp form :-)


Snart løper jeg l a n g t igjen....forhåpentligvis med et smil om munnen ;-)

torsdag 28. august 2014

Før: N3- Nordfjellmarsjen

Når en treningskamerat skryter av et løp. Å du kunne ha tenkt deg en løpetur i fjellet. Hva da? Jo da prøver mann alt for å kunne stå på startstreken. N3 eller nordfjellmarsjen som det fulle navnet er. Løpet består av tre deler som arrangeres i tre forskjellige grener,  løping, sykkel og ski.  Jeg har bare planer om først nevnte. Men som sagt er dette en marsj. Så da kan vel tempoet justere etter eget ønske.  Mitt ønske er å kose meg med jevnt tempo.

Jeg har lenge ønsket meg en tur i fjellet med adios xt4 på beina. Så dette passer jo ypperlig.  Nordfjell er jo helt fantastisk.  Om været er bra. Men det gjelder jo på alle fjell 🗻 .

Har lest en del om arrangementet. Å det virker som at dette er en skikkelig fjellfest med løpesko for store og små . Her finnes det noe for alle aldre. Det tyder også på at det blir folksomt. For noen sted å overnatte har jeg ikke funnet, kanskje lavo hadde vært no . Hadde jo vært stas å tatt med hele familien på overnatting i fjellheimen. Da uten lavo . Men det er jo fortsatt litt usikkert på om jeg i det heletatt kommer meg til fjells . Det er liksom ikke bare meg selv å ta hensyn til . Hadde det vært opp til bare meg så hadde det nok gått greit med en to timers i fjellet på høsten . Selv om formen er skikkelig på bånn. Dette er kanskje vitamininnsprøytningen som skal til. Hvem vet :-) Fjellet viser jo ofte sin peneste drakt på denne tiden . Å det er jo ikke dumt for kropp og sinn . Har ingen planer om å gjøre noe super løp uansett . Jeg venter i spenning ⚡ . Håper vi sees !

-Løpe langt med et smil om munnen -

onsdag 20. august 2014

Ringeriksmaraton 2014

Denne løpefest hadde jeg gledet meg til. Helt siden jeg passerte målstreken i 2013 faktisk. Denne dagen skulle det løpes så det røyk av skosåla på adios boost.  Jeg hadde en plan.
Da alt det formelle var over, slik som fellesbilder av starttroppen ifra hytteplansport. Gikk turen rett til svigers for å tømme ryggen. Tradisjon er tradisjon ;-)
Etter endt tømming var det bare å kline seg inn med alle tenkelige kremer for at muskulaturen skulle ha der optimalt under de 42 kilometeren som skulle løpes. Ringeriksmaraton løpes ifra Vik i Hole til Jevnaker i Oppland, innom Hønefoss sentrum. 


Planen var å løpe fort eller løpe så fort jeg orket. Det har jeg vel egentlig ikke prøvd på det løpet noe gang. Har heletiden spart på kruttet til oslomaraton. Som i alle år har vært min hoved maraton. 
Da starten gikk på RM var det bare å komme seg raskt opp snittfart. Starten på løpet er ganske så flatt. Så perfekt å justere farten på.  Det føltes greit.kropp og hode fungerte utmerket.  Jeg løp 100% kontrollert frem til halvveis. Som da er på torvet i Hønefoss sentrum, 21,1 kilometer.  Passerte der etter 1 time og 41 minutter.  Å det føltes greit.

Men det var ikke lenge før sjokket kom. Etter 25 kilometer med flott og enkel løping sa det stopp.  Jeg var helt på felgen.  Hva var galt?  Må da orke å løpe 25 kilometer.  Prøvde alt hva jeg kunne men kroppen sa stopp. Det var bare å lystre. Tempo sank skremmende fort,  økte kilometertiden med ett minutt, minst.
Jeg klarte å klare meg opp bakkene,  snegle meg bortover slettene og rulle på stive bein i nedoverbakkene.  Det gikk ikke fort. Men det gikk fremover.  Da 35 kilometer var passert løsnet det litt
Men bare litt. Farten var fortsatt laber å langt unna hva den burde.  Da endelig oppløpet på Jevnaker kom var jeg glad. Tiden var ikke så ille som først ventet heller.  Kom i mål på tiden 3:42, 4 minutter svakere en i fjor.  Året jeg ikke tok i ;-)



Etter at jubelen hadde lagt seg. Tok jeg turen hjem til dusj og mat.  Det var jo kun kort tid til avreise.  Direkte buss ifra Jevnaker til Sundvollen hotell er ikke å forakte.  Der ble det en hei-dundranes-marstonfest,  over 1000 løpere var samlet.  Vi spiste, drakk og kosa oss nesten glugg i hjel.  Mye bra band spilte også. Men dette er egentlig en helt annen historie.


Nå er det bare å glede seg til neste maraton,  oslomaraton.  Men mulig det blir en tur til Norefjell først ;-)

Vi høres!

-Løpe langt med et smil om munnen -

tirsdag 12. august 2014

Hytteplantesten 2014

Lørdagen startet som vanlig. Følte meg trøtt og daff. Våknet med et skikkelig mårra-tryne. Men etter en titt i speilet kunne jeg konstatere at alle delene satt på rett plass. Jeg fikk i meg noe frokost .  Å satte fokus imot starten på løpet som startet kl 13.00.

Da jeg hadde fått utlevert startnummer og nok et par med hytteplansokker kunne oppvarmingen starte. Jeg viste at skikkelig oppvarming er alfa omega for en dau, sliten og stiv ultrakropp. Kjørte endel minuttsdrag i lett terreng.

Da starten gikk følte jeg en viss usikkerhet. Men kom raskt inn i rett takt og fart,  rett under 4 minutter på kilometeren. Hadde god kontroll helt frem til 3,5 kilometer. Da måtte jeg justere ned tempo noe. Men klarte fortsatt å holde greit fokus på å gjennomføre.





Selvom de siste 1500 gikk trått karet jeg meg i mål på tiden 20:32 . Dette er noe saktere en i 2013. Men bedre en forventet med tanke på form og treningen i forkant av løpet . Målgang på hytteplantesten er alltid en seier i seg selv . Her er det masse folk, vill jubel . Å ikke minst gode boller ifra baker narum . Boller og saft er intet minus etter en tøff konkurranse . Nå er det bare å fortsette med topp fokus imot Ringeriksmaraton som arrangeres på lørdag . Da er distansen litt mer tilpasset min kropp. Maraton  !


-Løpe langt med et smil om munnen-

fredag 1. august 2014

Sliter!

Nå har det gått en god stund siden jeg subbet meg igjennom Nordmarka halvmaraton. Tiden etter har jeg brukt til hvile og små løpeturer. Sommerferien har gått med til å hvile, nyte, sove og kun blitt avbrutt av korte treningsøkter. Jeg hadde et håp om at dette ville gi meg overskudd til å starte treningen opp igjen for fullt.  Men det virker som om at jeg har tatt feil.  Jeg er trøtt, daff og slapp. Fortsatt null sprut.  Nå er jeg litt sur, fortvilet og desperat. Hva skal jeg gjøre?

Min egen plan blir å satse på korte økter med høy intensitet,  slik som kort intervaller og korte turer turer med forskjellig fart. Om dette ikke fungerer blir det en tur til doktoren for å ta noen blodprøver. Å jeg som hadde slike gode planer for et kanon løp under årets jubileum av Ringeriksmaraton.  Krysser fingrene for at noe skjer de neste 16 dagene......

-Løpe langt med et smil om munnen -

søndag 29. juni 2014

Nordmarka Halvmaraton 2014 - Null sprut !

Da var 5 års jubileet til dette flotte løpet historie. Dagen startet for meg ganske tidlig. Måtte prøve å være på plass ved Damtjern (start/mål) rundt klokka 09.00. Siden dette er et løp i regi av Hans Edgard og Hytteplan hadde jeg lovet å hjelpe til litt med rigging av ting og tang før start. Det er jammen mye som skal ordnes før et løp. Å når disse folka arrangerer står det ikke på at ting ikke skal være i orden. Her finner du alt ifra gratis pølser til super rask utlevering av startnummer eller hva med deltager krus til alle ;-). Jeg tror de aller fleste var veldig fornøyde med opplegget. Det eneste jeg hørte "nyss" om var at det ble litt do-kø. Mange nervøse blærer........Men dette blir det nok en ordning på til neste år.





Da starten gikk var det bånn gass. Folk løp som besatt oppover veien. Å jeg var intet unntak. Men jeg løp egentlig ikke fortere en hva jeg normalt burde ha greid. Dette tempoet gikk litt i rykk og napp de 10 første kilometerne. Jeg holdt det gående frem til vending rett etter svarten grana. Nordmarkas eldste grantre. Den er over 40 meter høy og over 200 år gammel. Nesten så gammel jeg følte meg ved passering halvveis. Tror det var mange som passerte den i dag uten å vite hvilken flott diger buske som sto der :-)



Men det er etter passering av grana  nordmarka halvmaraton virkelig begynner. Jeg lå nå litt foran skjema, selv om jeg egentlig løp bare i den hastigheten som føltes riktig. Så det er tydelig at jeg er i bedre form en for to år siden. Planen var nå å holde tempo oppe, heller øke en å sakne farten. Det var nå jeg merket langturen i marka24 for bare fjorten dager for alvor. Jeg hadde null sprut ! Da bakke-klyvingen var over lå jeg ca 10 sekunder bak ny pers. Men jeg merket at det var liten sjanse til å øke imot slutten.



Her suser jeg forbi portvakta ved Storflåtan Gård.

Resten av turen ble som sagt en enda litt mer tur. Å det var egentlig helt greit. Det viktigste i dag var å delta. Da jeg nærmet meg mål løp jeg forbi en del løpere som var ganske så slitne. Jeg var ikke sliten på puls, bare muskellært. Der var det dødt ! Men 300-400 meter før mål hørte jeg plutselig en som kom i stor fart "trampende" bakfra. Da våknet jeg litt ifra dvalen å økte naturlig nok tempo noe. Men det var jo ikke nok....måtte dra på skikkelig for å klare å holde unna fartsmonsteret i rygg. Hadde liksom ikke planer om slik fart de siste meterne. Når målstreken var passert kunne jeg trygt snu meg rund. Overraskelsen ble stor da min sønn hadde hoppet inn bak meg rett etter at jeg passerte han. Å jaget på !! Men vi fikk oss begge en god latter :-) Sluttiden ble noen minutter dårligere en pers, klokket inn på 1:43:21. Det kom ikke som et sjokk. Har ikke vært i form de siste dagene + at jeg ikke har kommet meg skikkelig etter marka24 for 14 dager siden.


Løp ! Mann i rygg....

Nå var det tid for litt pølser og kos, selv om jeg ikke kunne spise de som ble servert (gris). Men jeg latet som om at jeg også spiste og koste meg med pølser :-P Her var det lett å se at folk var fornøyde og glad uansett slutt tid. Alle skravlet, lo, spiste og hadde det helt topp så det ut til. De to siste løperne ble meldt inn imot mål. Å for en jubel og heia rop de ble møtt med. Å de ga alt de siste meterne. Akkurat som meg :-)




Det ble i år en solid deltager rekord med 270 startende. Tøft ! Hytteplan delte ut en haug med penger til de aller beste løperne. Leiv Vidar sto for pølser, baker Narum kom med pølsebrød, utestedet The Rock kom med energi drikke og om ikke dette var nok kom bransje data med to iPad mini som ble trekt ut på starnummer. Ja, som jeg nevnte i starten på innlegget. Det er ikke noen ting som er overlatt til tilfeldighetene nå disse "gutta" arrangerer løp ;-) Gleder meg allerede til den 6. utgaven....med eller uten full lada bein. Håper vi sees !


Farlig fart !




Takk !

-Løpe langt med et smil om munnen-

onsdag 18. juni 2014

Marka24 2014 : En god forbedring :-)

Så var det øyeblikkelig start på marka24 2014. Et år siden vi løp oss bort/feil gang på gang på gang. Men 2013 var jo en test. Det skulle bli bedre i år :-) Jeg startet uka med veldig lite søvn, sov i snitt 4-5 timer. Men natt til lørdag  flesket jeg til med 11 timer på øyet. Å det skulle vise seg å komme godt med. 

Lørdagmorgen plukket jeg opp Hans Edgard ute på Sundvollen. Bilturen derfra å inn til Songsvann gikk med til å prate marka24. Veldig spennende for oss, lite spennende  for andre. Men det var ikke et problem da vi var alene i bilen. Ved ankomst fant vi raskt ut at starten var flyttet, ikke langt men litt, noen 100 meter siden sist.Vi var tidlig ute så ingen problem. Fant kjapt sekretariatet hvor Stig satt å delte ut startnummer. Det var helt ok å få startnummer 24. Det passe godt, ikke pga poengsummen vi hadde planer om, nei det er nok noe annet jeg tenker på ;-)




Da starten gikk klokken 11:30 var vi nok litt gira. Dette hadde vi gledet oss til i et år, minst ;-) Det gikk i lett jogg rett til venstre (vest). Vi bruker høyre og venstre, ikke vest og øst. Rakeie styres best med de kommandoene. Han hadde sett seg ut en snarvei rett etter starten. Men det hadde vist alle de andre også. Folk har det jo så travelt, skjønner ikke det. Den første delen av "løypa" er alltid veldig spennende for her er vi  ikke kjent. De smale "formede" grusveiene er litt trauste og kjedelige. Men det var her ruta vår var lagt.....




Planen i år var å følge ruta. Nesten uansett. Vi hadde en til to muligheter til forandring. En mulighet vi hadde gitt navnet "vurdere krefter" og en mulighet vi hadde kalt "ekstra ruta". Som sagt dro vi rett vest !!

Det gikk ikke mange kilometerne før vi gikk på en liten "smell". Men den var så liten at den er nesten ikke nødvendig å nevne. Vi løp ned en liten bakke, for så å løpe den opp igjen. Altså et ekstra bakkedrag. Følte at ruta fungerte fint helt til vi kom til den berømte Vidvangshøggda. Ruta opp og ned var nøye planlagt. Jeg hadde til å med tatt turen innover for å titte noen uker før løpet.


Vannpåfylling ved Vidvangshøggda


Da var posten lagt til høyeste topp, topppunktet. Men etter en tur dit er jeg glad for at arrangøren flyttet det. Kunne vært farlig å sendt folk bort dit. Det nye punktet var flyttet til sti, rett ovenfor "utsikten". En utsikt uten utsikt forøvrig. Jeg hadde fått flere varsler før start at denne posten var flytte. Men tok ikke det så tungt. Dette hadde jeg fått med meg for lengst. Sjokke kom da vi sto på stien ved Helvetesputtane. Posten var ikke å finne :-( Hans tok kjapt grep, å nappet fem kartet. Vi fant da kjapt ut at posten var flyttet helt ned til veien. Dette problemet ble da løst. Vi kom oss ganske så raskt ned til posten. Men rutevalg og tid hadde nok kanskje blitt litt annerledes om vi hadde vist om det. Jeg syntes kanskje at arrangørene bør ha en siste frist til å flytte på postene. Å når en post blir flyttet så bør de være sikre på at den blir flytte til riktig sted med en gang. Hvorfor ble egentlig posten flyttet andre gangen ?





Etter Vidvang gikk turen videre i kjente trakter. Da følte jeg faktisk en liten lettelse. Godt å bare kunne løpe litt uten å måtte tenke på om vi var på rett sted hele tiden. Presthytta og Myrseter er plasser vi kjenner godt. Vi husker disse med plassene på godt og vondt. En ting er MYGG. Den andre tingen er tørre sokker ifra Craft. I år ankom vi hyttene på et helt annet klokkeslett. Nå var det ikke særlig med mygg. Men heller ingen sokker. Sponsorene hadde uteblitt på postene i år. Litt dårlig. Syntes heller ikke RedBull gjorde så god innsats før start. De ropte over høyttaleren at vi måtte forsyne oss. Men i  kjøleboksene var det jo tomt, null redbull. En dårlig spøk ! 3-4 minutter før start kom det noen bokser i kassa. Litt seint ! Orket ikke løpe rapende opp over i skogen langs Songsvann. Men mulig dette var bedre for de andre klassene som startet 30 minutter seinere.


3 kopper med blåbærsuppe var digg ;-). ordene jeg husker godt lyder som følger " har dere lyst på litt meire blåbærsuppe i koppene deres eller ? Jeg har 35 liter" :-) Strålende !

Det skjedde ikke så mye på ruta vår nå. Vi løp, gikk, spiste, pissa og skravla. Det hente også at vi snublet litt eller at jeg fikk en stein i skoen. Det var skikkelig ille denne gangen. Har en teori om at grunnen var at skoene var helt nye. Dette var første løpeturen med de. Å at kanten rundt ankelen da var litt "stiv". Jeg så noen hadde små tynne gramasjer. Smart !

Plutselig var vi på Gyrihaugen. Men vi møtte en fyr før det. En fyr jeg syntes er morsom, rar og litt annerledes. Siden jeg er en liten "skap-fan" måtte jeg spørre om et bilde.


Han i midten er ikke Anders Soovik. Det er selveste klovnen
Aune Sand. En fin fyr :-)

Til alle dere som ikke har vært på Gyrihaugen. Kom dere ut !! Dette er etter min mening en av de fineste utsiktspunktene i Nordmarka. Det fine her er også at det er god plass til å spise og kose seg samtidig som mann nyter utsikten. Om turen skal bli litt ekstra spenstig ankommer du Gyrihaugen via Mørkonga.





Som bilde tilsier hadde vi strålende vær, steikende sol og nærmest vindstille. Den store utfordringen var å holde alle inntakene av væske og næring intakt. Om det ble for mye slurv nå kunne planen gå i grus. Vi måtte holde  en viss fart for å rekke rundt løypa som var planlagt.

Da den fantastiske solnedgangen var over kom mørket eller det kan vel ikke kalles mørkt. Måneskinnet lyste opp. Det var kun inne i den tetteste skogen eller på de værste stiene vi trengte hodelykt. En hendelse jeg husker var på Spålsveien, Hans måtte bomme-lomm. Siden det var "mørkt" dro han seg ikke så langt til skogs, 1 meter ifra veien holder. Jeg snudde meg rundt i motsatt retning å tittet litt på den fantastiske månen + at jeg fikk sendt en natta melding til de der hjemme.



Men det var ikke mange sekundene Hans satt med stumpen bar før det dukket opp en rad med led-lys litt nedi veien. Klart det kommer folk inn på denne veien klokka to om natta....hehe..Hans var kjapp, jobba på. Så han kom unna det pinligste øyeblikket. Sånn er det i Nordmarka når det er marka24. Da dukker det opp folk hvor som helst når som helst. Å gøy er det :-)


Det gryr imot dag på Pershusfjellet !
Det ble en litt bedre opplevelse her i år en i fjor, været og tiden var noe helt annet. Humøret var like godt også. Om ikke bedre :-)  Turen ned til Katnosdammen virket lang som vanlig. Kommer liksom aldri frem. Men når mann kommer frem er det verdt turen. Flott på Katnosa ! Videre gikk det bare slag i slag nedover imot Songsvann. Klokka og kilometerne var på vår side. Men blemmen med å komme forseint i mål lå i bakhode. 231 poeng i trekk pga 30 minutter er strengt.



Her er vi på en sti vi antagelig aldri kommer til å løpe igjen.
Dette er den mest tekniske stien jeg har løpt i marka (etter over 100km i beina), over 3 kilometerèrn også.


Planen var å ta turen innom/oppom Fagervann om tid og krefter tilsa at det kunne være en mulighet. Men vi tok ikke sjansen. Om vi hadde gjort det å ikke klart tiden inn hadde vi tapt så mye mer. Hadde vært kjipt å ødelagt løpet nå. Vi var fornøyde, beina like så :-)




Da vi passerte målstreken i en forrykende fart ble vi møtt av RedBull. De delte ut kaldt drikke, herlig :-) Det smakte helt nydelig + at det føltes litt som om vi igjen fikk vinger eller kanskje ikke.Vi rapa i alle fall ! Nei, nå var det bare å flate ut på asfalten med en vaffel og en kaffe. Godt å komme i mål, å det i god tid før fristen. Nå kunne høyre være venstre og sør være nord. Det spiller ingen rolle........ikke før til neste år ;-)





Tekniske data om turen:




Under løpet snakket Hans og jeg om mye rart. Men imot slutten av ruta kom vi stadig innpå temaet plassering. Vi havnet til slutt på en 10 ende plass i fjor etter poengtrekk. Om vi kom høyere i år var vi glad, kommer vi på pallen hadde jo det vært helt konge. Vi ble ropt opp på en tredjeplass. Wow ! Vi var lettet og glade for den plasseringen. Pall er knall :-P  Men en pokal på deling er kanskje litt i snaueste laget.Feiringen ble i år som i fjor på McDonalds.....2109 poeng av 2226 er bra. Tre poster vi ikke var innom. Må jo ha litt å strekke seg etter.



Til slutt vil jeg bare si tusen takk til alle deltakerne, uten dere hadde det vært kjedelig. Særlig på natta. Tusen takk til arrangøren som gjør denne konkurransen mulig å bli med på. Takk til sponsorene....for brus, vaffel, kaffe og blåbærsuppe :-) Jeg vil også takke alle som gjør det mulig for Hans og meg å delta på dette løpet :-)


Vi kommer selvfølgelig tilbake til neste år.....

-Løpe langt med et smil om munnen-



søndag 8. juni 2014

Marka 24 : Forberedelser

Nå nærmer det seg start på marka24 for alvor. Å godt er det! Vi klarer nesten ikke vente med å komme oss ut i skauen eller vi har vel ikke klart å vente.... Vi har fått fartet litt rundt på stier, veier og ikke veier. Fått tittet litt på noen få av årets poster. Noen får vi la være. Det skal jo være litt spenning også ;-) Jeg merker også godt at det er flere markadeltagere som har fartet litt rundt. Å det er gøy. Det er jo en del av game. At marka24 øker interessen for bruk av marka uten om selve løpsdagen er jo kjempe bra. Men konkurranse døgnet er nesten litt magisk. Da kryr det av folk rundt om kring i hele Nordmarka til alle døgnets tider. Tøft !

Opplevelsen av å se et "tog" med hodelykter under høyspentlinja ved Oppkuvbekken i fjor glemmer jeg ikke :-) Det var også der hvor jeg datt på ræva ut i bekken å kortsluttet ladingen av mobilen :§ PS ! Det skjer ikke i år, nytt rutevalg.

I fjor hadde Rakeie og jeg en del uhell. Noen kunne vi ha unngått andre er umulig å gardere seg imot. Har du lyst til å les om den turen kan du følge denne linken : Marka24 2013

Men etter en slik tur som i fjor har vi nok lært en god del + at vi fikk skikkelig testet hvordan vi samarbeider i situasjoner hvor ALT går galt samtidig som mann er sliten, kald, sulten, trøtt og våt :-) Vi taklet det strålende. Å fungerte godt som et team.




I år stiller vi enda sterkere på startstreken. Vi har begge blitt enda bedre løpere. Å vi er blitt et år eldre. Vi skal også muligens ha med oss en gjesteløper. Om han blir bra av en kneskade som kom under Fjellmaraton på Beitostølen.

Planen på årets marka er å komme i mål før tiden går ut. Ingen 24,5 marka i år. Jeg har denne gangen laget en rute som har en overkommelig distanse. Men vet at distanse blir som regel litt lengre en hva kartet sier. Små bekker blir til en stor elv, litt hit og dit blir fort meter. Dette er det tatt høyde for. Men flere kilometer feil løping ol. er ikke tatt med. Håper vi slipper det i år.


Sløver på Vidvangshøgdas høyeste punkt. Posten ble flyttet litt nærmere folkelig terreng.
Det kan mange være glade for. Her er det ulent !


Men uansett distanse og høydemeter må det løpes jamt og trutt. Det er fortsatt en bra runde vi forhåpentligvis skal i gjennom. En ting er distansen den andre tingen er høydemeterne. Å det blir fort høydemeter i Nordmarka. Nordmarka er definitivt ikke flat. Nesten ikke en eneste plass hvor det er mulig å koke vann. Det er nesten så du ikke finner en vei eller sti som går i vater :-P Men det er jo gøy med litt variasjon.

Den siste uka går nå med til finpuss av rutevalg/siste gjennomgang. Å til å prøve å få kroppen så klar som over hode mulig. Men en ting har gitt meg hodebry. Løpeskoa jeg skulle stille på startstreken med revnet. Den venstre skoen har fått to store hull i front på begge sider. Den tar-inn en masse stein og småkvist. Håper jeg klarer å skaffe meg nye før lørdag eller så må det teipes og limes til den store gullmedalje. Men uten at det blir merkbar vekt forskjell på dem. For å løpe med noe annet en adidas xt 4 er utelukket så tett oppunder start. Dette er sko jeg er godt kjent med :-) Men dette ordner seg nok.


Endelig en powerbar uten sjokolade ;-)




Da er det bare å nyte tiden imot start......særlig ! 

Etter siste mailen ifra Stig Kjos ble vi ikke noe mindre gira etter å komme
oss ut i marka akkurat !

Håper vi sees :-)

-Løpe langt med et smil om munnen-

torsdag 29. mai 2014

7. 24h Iserlohner Stadtwerkelauf am Seilersee 2014

Da har  inntrykkene sunket inn etter løpet i  Iserlohn. Så skal prøve å  skrive en litt om  den fantastiske opplevelsen vi hadde i Tyskland. Det var litt tilfeldig at vi havnet nettopp her. Det hele startet  med at det gikk skikkelig "dritt" for meg på Bislett 24. Da tok det ikke lange tiden før vi, Rakeie og meg fant nye løp. At valget falt på nettopp Iserlohner Stadtwerkelauf var ikke helt tilfeldig. Det var dette løpet som passet oss begge best på dato i forhold til andre ting og tang for småbarnsforeldre.  Jeg startet umiddelbart planlegningen av turen. Dette skulle bli bra....det "kribla" godt i kroppen av spenning og glede for noe nytt. Helt nytt !

Det var bare så vidt jeg sov natten før vi skulle reise. Jeg var urolig i kroppen, uten grunn. Dette har faktisk begynt å bli et problem for meg. Men jeg var klar som et egg da klokka ringte. Flytidene var nøye pukket slik at de ikke skulle gå på bekostning av stress eller lite søvn før start :-)

Da vi ankom Oslolufthavn å skulle passere sikkerthetskontrollen fikk mine med passasjerere en liten smakebit på hva JEG kan finne på :-) Det ble selvfølgelig fult oppstyr da scaningen av min håndbagasje viste at jeg hadde med stikkvåpen.....eller kniven var ikke ment for å stikke noe annet en blemmer eller skjære av noe småtteri som eventuelt måtte komme i veien for løpingen.

Det merkelige var at jeg fikk beholde den. Så jeg ruslet ombord med våpen.....Rakeie hadde et annet våpen i ermet :-). Så fort flyet fikk heiset opp hjulene, slapp Rakeie øynene ned......heldiggrisen sov med det samme. Rett på lading !






Jeg klarte selvfølgelig ikke å sove. Så jeg tok heller noen bilder. Ingen tur uten at den dokumenteres med noen fotos :-) Under kan dere se et bilde av Danmark, en øy i Limfjorden som heter Livø.





Nå er det egentlig ikke så mye spennende å nevne ifra resten av flyturen. Alt gikk smikk-smakk uten problemer. Da en bedre middag var fortært i resturanten på hotel Vier Jahreszeiten var det tid for litt hvile og søvn imot den store dagen/utfordringen.

Nan og Rakeie kvelden før....

Da middagen var borte fant vi senga. Rakeie og jeg skulle dele rom. Slik at damene kunne få holde på med sitt. Det kan fort bli litt mye å dele rom med en ultraløper :-) Jeg hadde i forkant hørt litt rundt dette med Rakeie å snorking. Å det kom jo som fryktet. Sekunder etter at hode hans Hans traff den store myke puta på den harde madrassen dro han tømmer......sov-i-ro ble min venn den natten. Men også de "stakk" av. De fant jeg igjen dagen etter nederst ved sengebeina. Altså løpsdagen. Dette er noe jeg må finne en løsning på, to dager med max 4 timer søvn før et 24 timesløp blir for lite for meg. Rakeie benyttet den minste anledning til å sove :-)


Skoa var perfekt knyttet så de beholdt vi på ;-)


Nå var det tid for en bedre frokost før turen gikk videre til startområdet. Det var ca 350 meter ifra hotellet, 250 ifra løypa. Perfekt plassering :-) Da vi kom opp til starten var det fortsatt lite folk å se. Men vi kunne se at her var ting i orden. Dette virket veldig proft. Vi hadde såpass god tid at vi ruslet en runde rundt løypa, Seilersee. Løypa og omgivelsene så veldig bra ut. Autobanen som krysser over i den ene enden av dammen var noe jeg hadde fryktet. Men det uten grunn. Den merket vi lite til. Selve løypa rundt var veldig variert både i terreng og underlag. I løpet av de 1900 meterne løp vi på asfalt, treplanker (bro), sti, grus, tartar og brostein. Det var noen skikkelige kneiker også. Den ene kneika fikk fort kallenavnet "Himalaya".








 Rakeie var spent på løypa. Men han virket rolig som skjæra på tunet. Sikkert fordi han hadde sovet så godt ;-)
Enormt flotte trær langs løypa.



Da vi hadde kommet oss rundt løypa hadde det blitt litt mer "fart" rundt startområdet. Vi gikk innom utdelingen av startnummer. Det var nå ca en time til start. Trøye og flagg ble godt passet på ;-) Jeg hadde tatt en titt på DUV statistikk å funnet ut at vi kunne få ekstra godt brukt for flagget. Om alt klaffet for Rakeie kunne han nå høyt på resultatlista, ja til å med pallplass. Vi fikk ordnet oss et depo-bord rett etter service stasjonen.







Rakeie og jeg var ganske så rolige i startfeltet hvor 130 andre sto oppstilt, 128 tyske + oss :-)
Skuddet gikk av å feltet satte seg i bevegelse. Det går som regel i kjempe tempo. Om jeg starter på en 5km, 10km, maraton eller 24 timer er starttempo det samme. Folk bare suser i vei. Etter en runde rundt Seilersee la alle ann til å komme over 240 km. Å det kunne jeg betrygge meg selv med at det kun var et få tall som kunne, om det i det hel tatt var noen.






To hytteplanere med flagg på brystet. Det gikk lett og fint for oss begge :-) Men jeg var aldri på noe tidspunkt foran Rakeie. Å det er jeg ikke flau over, ikke de 129 andre heller. PS ! Har ikke slik sveis til vanlig. Men av erfaring er det vondt å få hårstylingprodukter i øya.
Han i sort (vinneren ifra 2013) aner ikke at ultramaskinen ifra Åsa står rett i rygg ;-)


Rundene gikk å vi begynte å bli ganske så kjent rundt løypa. Vi merket også at dette var en offentligpark som alle kunne benytte. Det var også noen barneløp + 6 timer og 12 timer + stafett som skulle avvikles under de 24 timene vi løp. Så til tider på lørdagen kunne det være litt å passe seg for under deler av løype. Som om det ikke var nok å komme seg unna de små farer som lurte rundt. Det ene var en matall pæl som sto rett opp midt på en trebru, slik at ikke biler eller mopeder kunne passere. Men det var bare så vidt vi klarte også etter noen timer. Rakeie slo den ene armen borti denne uten å tenke så mye over det der og da. Når han kom hjem var det vist nok en liten brist. Ikke bra :-( Men bare han blir bra til Marka24 så er han tilgitt.

Da det strålede været på lørdagen var over kom natta....å den skulle bli kald. Jeg slet med å få noe fart på kroppen. Den var dau som en sild, ikke så det ut til at den skulle våkne til liv heller. Kjipt ! Dette resulterte i at jeg knapt nok klarte å holde såpass med fart at jeg ikke begynte å fryse skikkelig. Skuffelsen var også stor at alt av drikke var bånn-tæla. Da var det ekstra "gøy" å dra frem en stiv trøye ifra bagen. Alt var frossen til is pga kulda. Men når morgenen kom følte jeg at jeg hadde fått inn bra med væske, greit med mat. Men altfor lite med "power". 

Det ble noe "feil" navigering :-)


Rakeie hadde nå god ledelse på nummer 2 ( fjorårsvinneren). Men han var fortsatt usikker på om han klarte å holde unna. Rakeie var vel den eneste som ikke var helt sikker på nettopp dette. Dette er vel også noe av grunne til at han er en så god ultraløper som han er. Han gir seg ikke før det er slutt uansett. Men både han og jeg kan vel si at hoderegning på gjenværende tid og ønsket distanse blir et vanskelig regnestykke for et slitent hode. Godt å høre at selv en mester kan slite litt med slikt :-)




Da han passerte 225 km grep han fatt i en pinne med vimpelen "225km" på skrevet. Disse sto plassert ved passering start/mål å kunne benyttes ifra 100 km å opp over. Jeg holdt meg unna. Men det var ikke pga skuffelsen for ikke å ha kommet lengre en 160 km. Distansen er jo tross alt en personlig rekord. Bare så "dumt" at jeg vet med meg selv at jeg kan så mye mer. Men da har jeg litt til neste gang ;-)




Hans Edgard Rakeie var velfortjent en superhelt i Iselohn. Dette var første seieren hans på et 24 timersløp. At det skulle klaffe så bra nettopp her nede var jo bare helt fantastisk. Da han var ferdig målt kunne ha skilte med en distanser som tilsvarer over 5 maraton i strekk + 1 mil :-) 226808 km......Det er l a n g t !


Han har ikke kjøpt seg ny klokke :P


Vi i den Norske leieren var helt i ekstase over bragden. Dette var bare så fortjent og rå bra. Nan var tidlig ute med det finne frem flagget til vinneren. Det første jeg la merke til som Rakeie ikke var helt vandt med var at folk kom løpende imot han å skulle bli tatt bilde av i sammen med en ultramester. Damer, menn og barn stilte seg opp på tur for å bli tatt bilde av. Jeg hadde lyst til å stå hoppende i bakgrunn for kanskje å blir med på bilde....hehe...neida :-)



Etter at duskedamene hadde gjort sitt krabbet mesteren opp på senen til ellevill jubel ifra Tyske og sine 3 norske fans :-)




Dagen derpå !



Det var NÅ mora for meg kunne starte, mesteren var nede........


Det du trenger om du er dårlig til beins.....



Når mann løper så langt og presser kroppen så hardt over så mange timer setter det selvfølgelig sine spor. Imens vi tre andre tok en spasertur rundt i Køln, satt mesteren i bilen eller vi fikk han med en liten tur på McDonalds og en liten titt på Kølnerdomen. Men utover det var mesteren lite villig til å flytte det ene beinet foran det andre :-) Det hadde han gjort med stil dagen før ......


Domen må oppleves i virkeligheten......

Etter at vi hadde fått tittet litt på den ør liten del av storbyen gikk turen videre til Bonn hvor flypassen lå, dette er ikke mere en 12-15 minutter å kjøre ifra Kølnerdomen. Det gikk veldig greit, bra skilting og en god sjåfør hjelper også på. Vi var vel alle enige om at mesteren skulle få slippe å kjøre i dag :-)

Da vi ankom Bonn å fikk levert leiebilen til europcar (som forøvrig er et glimrende leiebilselskap) gikk turen til innsjekkingen. Der gikk det litt tregt med oss pga litt overvekt i den ene kofferten å at mesteren fikk knust deler av premien sin i håndbagasjen. Surt ! (lukta også).


En ultraløper vet råd imot det meste......

Når vi omsider hadde kommet oss på flyet som skulle frakte oss ifra Bonn til den bitte lille flyplassen i Amsterdam, Schiphol. Den flyplassen er såpass liten at vi visste at mesteren ikke klarte å bevege seg raskt nok i mellom gaten vi hadde ankomst, til gaten vi skulle ha avreise. Så her måtte noe gjøres ;-)

Det var da vi fant ut at mesteren trengte litt assistanse, å hos KLM skulle ikke det by på noen problemer. De hadde vist stor interesse for å hjelpe oss så langt på reisen. De fikset til å med større beinplass til oss på flyet. Men det varte bare til de fikk se hvor dårlig mesteren var til beins. Da ble han stuet vekk pga av at han kunne være en fare for oss andre med sitt handikap ved å blokkere nødutgangene. Så gleden over beinplass ble kortvarig. Men selvfølgelig sikkerheten kommer først, selv for en mester. 

Da vi landet i Schipol sto "hjelpen" klare til å frakte oss rundt til riktig gate. Mesteren ble tatt godt hånd om, ingen ting skulle gå galt der. 


Trygt å ha en hånd å holde i ned den bratte trappa;-P

Vel på plass i bussen med sikkerhetsele og en pose med øl ;-)

Vi ble fraktet rundt på den store flyplassen en god stund, plukket med oss flere reisende som ikke klarte å ta seg frem for egen maskin i rakst nok tempo. Husk, jeg er bare med som verge/ledsager i denne AirPort Caddyèn. Da vi omsider ble sluppet av fikk vi en STOR overraskelse. Det var l a n g t til gaten......Hans måtte bite tenna i sammen å halte seg av gårde i et forrykende tempo, sikkert over 10 min/km. Men vi rakk flyet til Oslo :-)

Resten av turen var kjedelig......det skjedde jo ingen ting. Jeg skulle mye heller ha løpt et ultraløp !

Nå til slutt vil jeg bare takke alle som var med på turen for en flott opplevelse. Håper dere alle hadde en like fin tur som meg. Om det går etter planen skal dere ikke se bort ifra at det blir retur i 2015 :-) Jeg vil også si tusen takk til alle dere som på en eller annen måte følger ultratrening, enten på instagram, blogg, facebook eller andre medier. Takk !



-Løpe langt med et smil om munnen-