fredag 11. april 2014

Det går som oftest galt...

Nå har nedtellingen til årets første store utfordring virkelig startet. Det er nå 21 dager til starten går i Iserlohn. Om alt hadde gått etter planen skulle jeg snart ha vært oppe i noen topp uker på kilometer, planen var å ha rundt 115 km i uka på denne tiden. Men det er som tittelen sier, "Det går som oftest galt". Jeg har slitt med mye små sykdom hittil i år, alt ifra mage vondt, muskel plager i vestre legg og høyre bakside lår, plager i venstre bryst, hodepine og nå til slutt diare. Men nå er det vel forhåpentligvis slutt på elendigheten. Så jeg får vel si meg fornøyd med hva jeg har fått tilbakelagt av antall kilometer allikevel kanskje ;-) Det positive er at jeg ikke har merket noe til urinsyra den siste tiden, kanskje vidunder medisinen hjelper. Måtte det bare holde seg slik uke etter uke, måned etter måned, år etter år.

Jeg har hatt så mange utfordringer og nedturer i de årene jeg har holdt på med løping at det skal nok mer til for at jeg ikke stiller til start med godt mot. Det er bare å gjøre så godt mann kan å si seg fornøyd med det. Gleden, følelsen av å suse rundt er like stor uansett :-)


Her samler jeg hode, kropp og sinn ;-)


Men jeg må si at jeg har tenkt tanken om at det kan være noe mer alvorlig en disse "små" tingene som er galt. Tenk om jeg har kreft eller at det er noe galt med hjertet. Dette er jo veldig alvorlige ting mann ikke skal fnyse av. Mann skal jo ta slikt alvorlig samtidig som mann ikke skal være noen hypokonder. Men jeg tror ikke det er så ille. Nå krysser jeg armer og bein for at ulykka er over for en godt stund ;-)


-Løpe langt med et smil om munnen-

onsdag 2. april 2014

Kilometerne ruller inn...

Våren kom veldig tidlig i år. Å det liker vi ikke sant ? Det har heller ikke vært noen "fæl" vinter for en som liker å løpe. Men det beste er at kilometerne bare ruller inn i løpebanken. I fjor på denne tiden hadde jeg løpt 220 km. Så med 610 km på de to første månedene i 2014 er jeg godt i rute for et bra løpeår :-)

Jeg merker godt at vårfølelsen gjør positivt på kilometerne. Har enda ikke anstrengt meg noe særlig for å få flest mulig kilometer i beina. Planen er å ha en svak og naturlig økning imot 1.mai helga. Men med noen labre perioder selvfølgelig. Flere og flere av mine økter løpes nå ute i skogen. Men legger ikke asfalten helt bort siden runden rundt Seilersee i Tyskland går hovedsakelig på asfalt underlag. Det er to ting som svirrer litt rundt i mine tanker. Jeg blir så veldig fort sulten og daff. De siste turene har jeg ikke engang orket å løpe i bakkene. Håper og tror dette har en sammenheng med at jeg ikke var i form noen dager. Hodepine, mage vondt og litt feber er vel ikke det beste for kroppen. Så satser på.at dette er forbigående.



Skare-løping er gøy :-)



Den andre tingen som jeg tenker på kom jeg ikke på selv. Det var det Nan som gjorde. Hun spurte meg" hva gjør du vist du får et urinsyreangrep når du skal til Tyskland?", svare var enkelt " support for Hans Edgar vel". Vi reiser uansett. Men må ærlig innrømme at det ikke har vært i mine tanker før nå. Men det kan jo skje. Med min flaks :-) Inntil videre bare løper jeg rundt så mye jeg får tid til.....dåg i sneglefart  :-)


Snakkes......