søndag 29. juni 2014

Nordmarka Halvmaraton 2014 - Null sprut !

Da var 5 års jubileet til dette flotte løpet historie. Dagen startet for meg ganske tidlig. Måtte prøve å være på plass ved Damtjern (start/mål) rundt klokka 09.00. Siden dette er et løp i regi av Hans Edgard og Hytteplan hadde jeg lovet å hjelpe til litt med rigging av ting og tang før start. Det er jammen mye som skal ordnes før et løp. Å når disse folka arrangerer står det ikke på at ting ikke skal være i orden. Her finner du alt ifra gratis pølser til super rask utlevering av startnummer eller hva med deltager krus til alle ;-). Jeg tror de aller fleste var veldig fornøyde med opplegget. Det eneste jeg hørte "nyss" om var at det ble litt do-kø. Mange nervøse blærer........Men dette blir det nok en ordning på til neste år.





Da starten gikk var det bånn gass. Folk løp som besatt oppover veien. Å jeg var intet unntak. Men jeg løp egentlig ikke fortere en hva jeg normalt burde ha greid. Dette tempoet gikk litt i rykk og napp de 10 første kilometerne. Jeg holdt det gående frem til vending rett etter svarten grana. Nordmarkas eldste grantre. Den er over 40 meter høy og over 200 år gammel. Nesten så gammel jeg følte meg ved passering halvveis. Tror det var mange som passerte den i dag uten å vite hvilken flott diger buske som sto der :-)



Men det er etter passering av grana  nordmarka halvmaraton virkelig begynner. Jeg lå nå litt foran skjema, selv om jeg egentlig løp bare i den hastigheten som føltes riktig. Så det er tydelig at jeg er i bedre form en for to år siden. Planen var nå å holde tempo oppe, heller øke en å sakne farten. Det var nå jeg merket langturen i marka24 for bare fjorten dager for alvor. Jeg hadde null sprut ! Da bakke-klyvingen var over lå jeg ca 10 sekunder bak ny pers. Men jeg merket at det var liten sjanse til å øke imot slutten.



Her suser jeg forbi portvakta ved Storflåtan Gård.

Resten av turen ble som sagt en enda litt mer tur. Å det var egentlig helt greit. Det viktigste i dag var å delta. Da jeg nærmet meg mål løp jeg forbi en del løpere som var ganske så slitne. Jeg var ikke sliten på puls, bare muskellært. Der var det dødt ! Men 300-400 meter før mål hørte jeg plutselig en som kom i stor fart "trampende" bakfra. Da våknet jeg litt ifra dvalen å økte naturlig nok tempo noe. Men det var jo ikke nok....måtte dra på skikkelig for å klare å holde unna fartsmonsteret i rygg. Hadde liksom ikke planer om slik fart de siste meterne. Når målstreken var passert kunne jeg trygt snu meg rund. Overraskelsen ble stor da min sønn hadde hoppet inn bak meg rett etter at jeg passerte han. Å jaget på !! Men vi fikk oss begge en god latter :-) Sluttiden ble noen minutter dårligere en pers, klokket inn på 1:43:21. Det kom ikke som et sjokk. Har ikke vært i form de siste dagene + at jeg ikke har kommet meg skikkelig etter marka24 for 14 dager siden.


Løp ! Mann i rygg....

Nå var det tid for litt pølser og kos, selv om jeg ikke kunne spise de som ble servert (gris). Men jeg latet som om at jeg også spiste og koste meg med pølser :-P Her var det lett å se at folk var fornøyde og glad uansett slutt tid. Alle skravlet, lo, spiste og hadde det helt topp så det ut til. De to siste løperne ble meldt inn imot mål. Å for en jubel og heia rop de ble møtt med. Å de ga alt de siste meterne. Akkurat som meg :-)




Det ble i år en solid deltager rekord med 270 startende. Tøft ! Hytteplan delte ut en haug med penger til de aller beste løperne. Leiv Vidar sto for pølser, baker Narum kom med pølsebrød, utestedet The Rock kom med energi drikke og om ikke dette var nok kom bransje data med to iPad mini som ble trekt ut på starnummer. Ja, som jeg nevnte i starten på innlegget. Det er ikke noen ting som er overlatt til tilfeldighetene nå disse "gutta" arrangerer løp ;-) Gleder meg allerede til den 6. utgaven....med eller uten full lada bein. Håper vi sees !


Farlig fart !




Takk !

-Løpe langt med et smil om munnen-

onsdag 18. juni 2014

Marka24 2014 : En god forbedring :-)

Så var det øyeblikkelig start på marka24 2014. Et år siden vi løp oss bort/feil gang på gang på gang. Men 2013 var jo en test. Det skulle bli bedre i år :-) Jeg startet uka med veldig lite søvn, sov i snitt 4-5 timer. Men natt til lørdag  flesket jeg til med 11 timer på øyet. Å det skulle vise seg å komme godt med. 

Lørdagmorgen plukket jeg opp Hans Edgard ute på Sundvollen. Bilturen derfra å inn til Songsvann gikk med til å prate marka24. Veldig spennende for oss, lite spennende  for andre. Men det var ikke et problem da vi var alene i bilen. Ved ankomst fant vi raskt ut at starten var flyttet, ikke langt men litt, noen 100 meter siden sist.Vi var tidlig ute så ingen problem. Fant kjapt sekretariatet hvor Stig satt å delte ut startnummer. Det var helt ok å få startnummer 24. Det passe godt, ikke pga poengsummen vi hadde planer om, nei det er nok noe annet jeg tenker på ;-)




Da starten gikk klokken 11:30 var vi nok litt gira. Dette hadde vi gledet oss til i et år, minst ;-) Det gikk i lett jogg rett til venstre (vest). Vi bruker høyre og venstre, ikke vest og øst. Rakeie styres best med de kommandoene. Han hadde sett seg ut en snarvei rett etter starten. Men det hadde vist alle de andre også. Folk har det jo så travelt, skjønner ikke det. Den første delen av "løypa" er alltid veldig spennende for her er vi  ikke kjent. De smale "formede" grusveiene er litt trauste og kjedelige. Men det var her ruta vår var lagt.....




Planen i år var å følge ruta. Nesten uansett. Vi hadde en til to muligheter til forandring. En mulighet vi hadde gitt navnet "vurdere krefter" og en mulighet vi hadde kalt "ekstra ruta". Som sagt dro vi rett vest !!

Det gikk ikke mange kilometerne før vi gikk på en liten "smell". Men den var så liten at den er nesten ikke nødvendig å nevne. Vi løp ned en liten bakke, for så å løpe den opp igjen. Altså et ekstra bakkedrag. Følte at ruta fungerte fint helt til vi kom til den berømte Vidvangshøggda. Ruta opp og ned var nøye planlagt. Jeg hadde til å med tatt turen innover for å titte noen uker før løpet.


Vannpåfylling ved Vidvangshøggda


Da var posten lagt til høyeste topp, topppunktet. Men etter en tur dit er jeg glad for at arrangøren flyttet det. Kunne vært farlig å sendt folk bort dit. Det nye punktet var flyttet til sti, rett ovenfor "utsikten". En utsikt uten utsikt forøvrig. Jeg hadde fått flere varsler før start at denne posten var flytte. Men tok ikke det så tungt. Dette hadde jeg fått med meg for lengst. Sjokke kom da vi sto på stien ved Helvetesputtane. Posten var ikke å finne :-( Hans tok kjapt grep, å nappet fem kartet. Vi fant da kjapt ut at posten var flyttet helt ned til veien. Dette problemet ble da løst. Vi kom oss ganske så raskt ned til posten. Men rutevalg og tid hadde nok kanskje blitt litt annerledes om vi hadde vist om det. Jeg syntes kanskje at arrangørene bør ha en siste frist til å flytte på postene. Å når en post blir flyttet så bør de være sikre på at den blir flytte til riktig sted med en gang. Hvorfor ble egentlig posten flyttet andre gangen ?





Etter Vidvang gikk turen videre i kjente trakter. Da følte jeg faktisk en liten lettelse. Godt å bare kunne løpe litt uten å måtte tenke på om vi var på rett sted hele tiden. Presthytta og Myrseter er plasser vi kjenner godt. Vi husker disse med plassene på godt og vondt. En ting er MYGG. Den andre tingen er tørre sokker ifra Craft. I år ankom vi hyttene på et helt annet klokkeslett. Nå var det ikke særlig med mygg. Men heller ingen sokker. Sponsorene hadde uteblitt på postene i år. Litt dårlig. Syntes heller ikke RedBull gjorde så god innsats før start. De ropte over høyttaleren at vi måtte forsyne oss. Men i  kjøleboksene var det jo tomt, null redbull. En dårlig spøk ! 3-4 minutter før start kom det noen bokser i kassa. Litt seint ! Orket ikke løpe rapende opp over i skogen langs Songsvann. Men mulig dette var bedre for de andre klassene som startet 30 minutter seinere.


3 kopper med blåbærsuppe var digg ;-). ordene jeg husker godt lyder som følger " har dere lyst på litt meire blåbærsuppe i koppene deres eller ? Jeg har 35 liter" :-) Strålende !

Det skjedde ikke så mye på ruta vår nå. Vi løp, gikk, spiste, pissa og skravla. Det hente også at vi snublet litt eller at jeg fikk en stein i skoen. Det var skikkelig ille denne gangen. Har en teori om at grunnen var at skoene var helt nye. Dette var første løpeturen med de. Å at kanten rundt ankelen da var litt "stiv". Jeg så noen hadde små tynne gramasjer. Smart !

Plutselig var vi på Gyrihaugen. Men vi møtte en fyr før det. En fyr jeg syntes er morsom, rar og litt annerledes. Siden jeg er en liten "skap-fan" måtte jeg spørre om et bilde.


Han i midten er ikke Anders Soovik. Det er selveste klovnen
Aune Sand. En fin fyr :-)

Til alle dere som ikke har vært på Gyrihaugen. Kom dere ut !! Dette er etter min mening en av de fineste utsiktspunktene i Nordmarka. Det fine her er også at det er god plass til å spise og kose seg samtidig som mann nyter utsikten. Om turen skal bli litt ekstra spenstig ankommer du Gyrihaugen via Mørkonga.





Som bilde tilsier hadde vi strålende vær, steikende sol og nærmest vindstille. Den store utfordringen var å holde alle inntakene av væske og næring intakt. Om det ble for mye slurv nå kunne planen gå i grus. Vi måtte holde  en viss fart for å rekke rundt løypa som var planlagt.

Da den fantastiske solnedgangen var over kom mørket eller det kan vel ikke kalles mørkt. Måneskinnet lyste opp. Det var kun inne i den tetteste skogen eller på de værste stiene vi trengte hodelykt. En hendelse jeg husker var på Spålsveien, Hans måtte bomme-lomm. Siden det var "mørkt" dro han seg ikke så langt til skogs, 1 meter ifra veien holder. Jeg snudde meg rundt i motsatt retning å tittet litt på den fantastiske månen + at jeg fikk sendt en natta melding til de der hjemme.



Men det var ikke mange sekundene Hans satt med stumpen bar før det dukket opp en rad med led-lys litt nedi veien. Klart det kommer folk inn på denne veien klokka to om natta....hehe..Hans var kjapp, jobba på. Så han kom unna det pinligste øyeblikket. Sånn er det i Nordmarka når det er marka24. Da dukker det opp folk hvor som helst når som helst. Å gøy er det :-)


Det gryr imot dag på Pershusfjellet !
Det ble en litt bedre opplevelse her i år en i fjor, været og tiden var noe helt annet. Humøret var like godt også. Om ikke bedre :-)  Turen ned til Katnosdammen virket lang som vanlig. Kommer liksom aldri frem. Men når mann kommer frem er det verdt turen. Flott på Katnosa ! Videre gikk det bare slag i slag nedover imot Songsvann. Klokka og kilometerne var på vår side. Men blemmen med å komme forseint i mål lå i bakhode. 231 poeng i trekk pga 30 minutter er strengt.



Her er vi på en sti vi antagelig aldri kommer til å løpe igjen.
Dette er den mest tekniske stien jeg har løpt i marka (etter over 100km i beina), over 3 kilometerèrn også.


Planen var å ta turen innom/oppom Fagervann om tid og krefter tilsa at det kunne være en mulighet. Men vi tok ikke sjansen. Om vi hadde gjort det å ikke klart tiden inn hadde vi tapt så mye mer. Hadde vært kjipt å ødelagt løpet nå. Vi var fornøyde, beina like så :-)




Da vi passerte målstreken i en forrykende fart ble vi møtt av RedBull. De delte ut kaldt drikke, herlig :-) Det smakte helt nydelig + at det føltes litt som om vi igjen fikk vinger eller kanskje ikke.Vi rapa i alle fall ! Nei, nå var det bare å flate ut på asfalten med en vaffel og en kaffe. Godt å komme i mål, å det i god tid før fristen. Nå kunne høyre være venstre og sør være nord. Det spiller ingen rolle........ikke før til neste år ;-)





Tekniske data om turen:




Under løpet snakket Hans og jeg om mye rart. Men imot slutten av ruta kom vi stadig innpå temaet plassering. Vi havnet til slutt på en 10 ende plass i fjor etter poengtrekk. Om vi kom høyere i år var vi glad, kommer vi på pallen hadde jo det vært helt konge. Vi ble ropt opp på en tredjeplass. Wow ! Vi var lettet og glade for den plasseringen. Pall er knall :-P  Men en pokal på deling er kanskje litt i snaueste laget.Feiringen ble i år som i fjor på McDonalds.....2109 poeng av 2226 er bra. Tre poster vi ikke var innom. Må jo ha litt å strekke seg etter.



Til slutt vil jeg bare si tusen takk til alle deltakerne, uten dere hadde det vært kjedelig. Særlig på natta. Tusen takk til arrangøren som gjør denne konkurransen mulig å bli med på. Takk til sponsorene....for brus, vaffel, kaffe og blåbærsuppe :-) Jeg vil også takke alle som gjør det mulig for Hans og meg å delta på dette løpet :-)


Vi kommer selvfølgelig tilbake til neste år.....

-Løpe langt med et smil om munnen-



søndag 8. juni 2014

Marka 24 : Forberedelser

Nå nærmer det seg start på marka24 for alvor. Å godt er det! Vi klarer nesten ikke vente med å komme oss ut i skauen eller vi har vel ikke klart å vente.... Vi har fått fartet litt rundt på stier, veier og ikke veier. Fått tittet litt på noen få av årets poster. Noen får vi la være. Det skal jo være litt spenning også ;-) Jeg merker også godt at det er flere markadeltagere som har fartet litt rundt. Å det er gøy. Det er jo en del av game. At marka24 øker interessen for bruk av marka uten om selve løpsdagen er jo kjempe bra. Men konkurranse døgnet er nesten litt magisk. Da kryr det av folk rundt om kring i hele Nordmarka til alle døgnets tider. Tøft !

Opplevelsen av å se et "tog" med hodelykter under høyspentlinja ved Oppkuvbekken i fjor glemmer jeg ikke :-) Det var også der hvor jeg datt på ræva ut i bekken å kortsluttet ladingen av mobilen :§ PS ! Det skjer ikke i år, nytt rutevalg.

I fjor hadde Rakeie og jeg en del uhell. Noen kunne vi ha unngått andre er umulig å gardere seg imot. Har du lyst til å les om den turen kan du følge denne linken : Marka24 2013

Men etter en slik tur som i fjor har vi nok lært en god del + at vi fikk skikkelig testet hvordan vi samarbeider i situasjoner hvor ALT går galt samtidig som mann er sliten, kald, sulten, trøtt og våt :-) Vi taklet det strålende. Å fungerte godt som et team.




I år stiller vi enda sterkere på startstreken. Vi har begge blitt enda bedre løpere. Å vi er blitt et år eldre. Vi skal også muligens ha med oss en gjesteløper. Om han blir bra av en kneskade som kom under Fjellmaraton på Beitostølen.

Planen på årets marka er å komme i mål før tiden går ut. Ingen 24,5 marka i år. Jeg har denne gangen laget en rute som har en overkommelig distanse. Men vet at distanse blir som regel litt lengre en hva kartet sier. Små bekker blir til en stor elv, litt hit og dit blir fort meter. Dette er det tatt høyde for. Men flere kilometer feil løping ol. er ikke tatt med. Håper vi slipper det i år.


Sløver på Vidvangshøgdas høyeste punkt. Posten ble flyttet litt nærmere folkelig terreng.
Det kan mange være glade for. Her er det ulent !


Men uansett distanse og høydemeter må det løpes jamt og trutt. Det er fortsatt en bra runde vi forhåpentligvis skal i gjennom. En ting er distansen den andre tingen er høydemeterne. Å det blir fort høydemeter i Nordmarka. Nordmarka er definitivt ikke flat. Nesten ikke en eneste plass hvor det er mulig å koke vann. Det er nesten så du ikke finner en vei eller sti som går i vater :-P Men det er jo gøy med litt variasjon.

Den siste uka går nå med til finpuss av rutevalg/siste gjennomgang. Å til å prøve å få kroppen så klar som over hode mulig. Men en ting har gitt meg hodebry. Løpeskoa jeg skulle stille på startstreken med revnet. Den venstre skoen har fått to store hull i front på begge sider. Den tar-inn en masse stein og småkvist. Håper jeg klarer å skaffe meg nye før lørdag eller så må det teipes og limes til den store gullmedalje. Men uten at det blir merkbar vekt forskjell på dem. For å løpe med noe annet en adidas xt 4 er utelukket så tett oppunder start. Dette er sko jeg er godt kjent med :-) Men dette ordner seg nok.


Endelig en powerbar uten sjokolade ;-)




Da er det bare å nyte tiden imot start......særlig ! 

Etter siste mailen ifra Stig Kjos ble vi ikke noe mindre gira etter å komme
oss ut i marka akkurat !

Håper vi sees :-)

-Løpe langt med et smil om munnen-