tirsdag 16. september 2014

Løpingen får skylden

Jeg har som dere sikkert har fått med dere slitt veldig med varierende form/trening og aktiviteter i perioder .  Dette har skyldtes mange ting. Uansett hvor mye jeg har måtte slite eller hvor langt tilbake formen og hode har falt tilbake har jeg klart å kjempe meg til topps igjen.  Jeg har tilogmed blitt sterkere og bedre for hver gang.

Derfor stiller jeg meg litt undrende til noen utspill jeg stadig får høre.  Utspill som :

- Har du trent for mye igjen nå da.
- Du får slutte å løpe så slipper du disse plagene.
- Det er det jeg sier løping er ikke bra for kroppen.
- Har du løpt for langt igjen nå da.
-Hva var det jeg sa,  disse langløpene er ikke bra.
- Løpt på asfalt nå eller...
-Du får holde deg til korte distanser

Og slik kan jeg bare fortsette å ramse opp. Mitt spørsmål er. Har de rett?  Hadde jeg ikke hatt noen plager eller problemer om jeg hadde sluttet med  løpingen ?  Merker ikke folk med urinsyregikt at de har sykdommen så lenge de ikke løper?  Blir folk som ikke løper også syke?  Kan  folk som ikke løper få tomme jernlagre? Har de som ikke løper aldri hodepine over en lang periode?  Kan de som ikke løper også føle seg utslitt? Kommer de som ikke løper overens med alle?

Jeg er i allefall helt sikker i min sak.  Treningen jeg får igjennom løpingen hjelper meg.  Håper og tror jeg har rett. Det har nå gått en lang periode uten løping.  Har kun orket noen korte gåturer.  Men min plan er fortsatt som før.  Løpe langt med et smil om munnen.....

søndag 14. september 2014

Hmmm?

Da har jeg kommet godt i gang med kuren.  Å det syntes, særlig på dopapiret.  Dette er noe jeg har erfaring med ifra før.  Vi blodgivere har som regel en eller annen gang tatt jerntilskudd.  Da blir det fort litt asfalt der bak. Blodgiving er forøvrig noe jeg kommer til å slutte med. Det passer nok ikke meg. Litt vemodig og trist etter 20 år som giver. Men egen helse må nesten gå først. Jeg har høyst sannsynlig problemer med å bygge opp igjen jernlagre ol etter tapping. Så jeg får satse på at det å kutte dette ut også hjelper meg videre imot en mindre utfordrende hverdag med tanke på kosthold, kropp og trening.

Men det er selvfølgelig ikke det jeg skal rable om nå.  Jeg tenkte jeg skulle rable  litt om hvordan det har gått de siste dagene.  Det har blitt mye tid på sofaen,  timesvis faktisk.  Sover,spiser å ser litt tv. Jeg har også tatt noen turer ut. Da med bil, somregel som passasjer. Men blir selfølgelig sliten. Må bare ut litt å lufte meg litt.  Det er en stor overgang for meg. Jeg pleier å farte rundt på jobb, hjem og skog.  Men det går ikke nå. Jeg er trøtt og sliten konstant,  hodepinen er også hyppig med.




Sist jeg var hos fastegen tok jeg med en lite hefte som sto i stativet på venterommet.  Det hadde tittelen "mann over 40?" Virket litt spennende. Å hvorfor ikke?  Litt greit å lese om noe viktig også ikke bare tull ball når mann først sitter der.  Hadde jeg sittet på en kafé eller restaurant hadde jeg nok sikkert valgt noe annet lesestoff.  Så da passer det bra å lese det hos legen .  Heftet var kjapt og enkelt å lese.  Men hadde virkelig mye bra informasjon.  kjente jeg ble litt urolig og bekymret da det handlet om kreft.  Kreft er jo bare noe drit.

Mange av mine symptomer stemte perfekt med hva som sto i heftet.  Det er ikke så veldig moro å tenke på.  Tenk om jeg har fått den driten. Hva da?

Jeg skal på sykehuset neste uke for å ta ytterligere tester. Krysser fingrene for at det går bra :-)  Tiden nå bruker jeg på å hvile. Spise bra med mat, nok drikke og jerntilskudd + de vanlige tilskuddene. Har også kommet meg ut på noen korte gå turer. Å det føles riktig og bra. Den største plagen nå er faktisk hodepine.



-Vi høres-

lørdag 6. september 2014

Hestekur!

Da er endelig prøvetakingen over. Å jeg kan starte på en hestekur av jerntilskudd.  Startet en 50 dagers kur lørdagskveld.  Kuren består av to tabletter på 100mg i døgnet.  Har blitt fortalt at virkningen tar ca 2 uker. Å opptil 8-10 uker før jernlagret er på topp.  Men jeg håper at jeg kan begynne å fungere normalt raskere enn det.  Om en uke håper jeg å kunne gjøre daglige ting uten å bli utslitt, ingen hodepine og kortpustet. Søndag tok jeg en liten "test". 


Håper jeg er "frisk & rask" til høsten....



Gikk en tur i skogen.  Jeg var ute i ca 40 minutter,  daff og sliten hele veien.  Da jeg kom hjem var det bare å komme seg raskt til sofaen.  Pøkk!  Helt kjørt.  Så holder meg ganske så rolig nå.  Hadde et håp om at jeg skulle ha orket litt mer en det. Men må nok smøre meg med litt tålmodighet. 

N3 deltagelsen jeg nevnte i tidligere innlegg. Å hadde veldig lyst til å delta i, utgår dessverre.  Det vil være galskap å trave oppover i fjellheimen slik som jeg er nå. Kjipt :-(.  Nå føler jeg også at oslomaraton henger i en syltynn tråd. Det skal virkelig skje mye forbedring av formen de neste 14 dagene om det blir realistisk å starte på en maraton.  Men lite vet jeg om det nå. Jeg tenker at det fortsatt er håp.  Turen til Oslo blir uansett bare for eventuelt å gjennomføre.  Ta det som en rolig langtur. En dag av gangen er vel det jeg "lever " etter .... Dessverre.



Men plutselig er jeg tilbake :-)

onsdag 3. september 2014

Blod på bånn!

Etter en lang periode med ekstrem dårlig form. Bestemte jeg meg for å ta en tur til min fastlege. De siste 4-6 ukene har jeg følt meg så slapp og sliten at det skulle ikke vært lov. Har ikke orket å løpe særlig lengre en en time i strekk.  Unntaket var Ringeriksmaraton.  Men også da merket jeg at noe var galt. Etter 25 kilometer orket ikke kroppen å gi mere gass.  Dette er selvfølgelig helt unormalt.  Jeg har også merket det på jobben den siste perioden. Slapp og sliten av de minste ting. Å det er ganske frustrerende. Er det ikke det ene så er det det andre. Slik føles det i allefall.

Jeg har ventet i spenning på svaret etter prøvene. Håpet de skulle finne noe galt. Samtidig så blir mann også litt bekymret for at det skal være noe alvorlig galt.
Men nå virker det som om at det er kun ekstremt lavt jerninnhold i blodet som er årsaken. Jeg skal ta noen flere prøver for å avkrefte at det et noe mer alvorlig grunn for de lave verdiene.
Når de siste testene er utført kan jeg starte på en hestekur med jerntilskudd.  Å det gleder jeg meg til. Men at det tar 8-10 uker å bygge opp igjen normale jernlagre er litt kjipt å tenke på.  Men det er jo bare å smøre seg med tålmodighet. Jeg vil nok uansett merke raskt økning av energinivået da jeg kommer igang. I tillegg til det lave jernnivå fikk jeg også et urinsyreanfall i høyre kne. Men det virker som om at rask behandling og ro gjør angrepet kortvarig.  Noe positivt. Takk for det :-)

Men som dere sikkert skjønner er ikke dette særlig god oppladning imot oslomaraton.  Håpet om å bli mere startklar økte etter svaret av blodprøvene. Men formen blir nok ikke helt topp.  Det får gå som det går tenker jeg. Det viktigste er å delta :-) Litt usikker på det også faktisk...
Nå krysser jeg fingre og tær for en lysere fremtid.  Men litt piggere form og fart.


Været den siste tiden har passet dårlig til formen....

Håper du er i tipp topp form :-)


Snart løper jeg l a n g t igjen....forhåpentligvis med et smil om munnen ;-)