mandag 29. juni 2015

Nok er nok Mr. Gout !

Nå har jeg virkelig fått nok av urinsyregikt driten. Dette er andre året på rad den gjør slik at jeg ikke får hjulpet til og startet på Nordmarka Halvmaraton.  Den har forårsaket så mye dritt i forhold til å fungere normalt at jeg har rett og slett fått nok. Å dette er jo bare en ting gikta har forårsaket. Men orker ikke nevne alt her nå. Det er så mye at det bare gjør meg kvalm ved tanken.

Det hele startet denne gangen med at jeg fikk en veldig diaré som varte i ca en uke.  Da den så og si var over kom urinsyregikta hivende på, natt til fredag.  Å denne gangen merket jeg at det var den veldig vonde hissige typen som meldte sin ankomst. 


Ankelkul og rist er vel så og si borte :-)


Grunnen er selvfølgelig stort væsketap og mye blodtapping den siste tiden.  Dette er veldig dårlige odds for en som har urinsyregikt.  Konsentrasjonen blir da høyere en høyest i blodet. Jeg ligger helt i grenseområdet (200) ved kun kosthold. Så det minste avvik kan sette meg ut av spill. Orker ikke ha det slik lengre. Har følt det slik siden 2006. Men har hele tiden hatt et håp om tidlig medisinering.

Søndagsmorgen opplevde jeg noe jeg ikke trodde var mulig eller har hørt ikke er veldig vanlig.  Jeg hadde urinsyregiktangrep i begge beina/ankler. Den venstre foten var på retur da den høyre startet opp smertehelvete. Da blir mann litt ekstra sur. Følte meg skikkelig uheldig.  Men må jo bare bite tenna i sammen å gjøre det tingene som må gjøres. 


Jeg snakket med revmatologiske på fredagen.  Så de er nå klar over at jeg ønsker å starte opp prosessen med å få faste medisiner.  De skulle sende over informasjon til meg og min fastlege.
Dette er noe jeg gruer meg litt til.  Sjansen for å få angrep øker veldig i starten. Men skal flate ut etter ca 6 måneder.  Jeg hadde lyst til å starte opp med det samme.  Men ser nå at det mest praktiske er å starte opp prosessen etter uke 33. Dette pga ferie avviklingen hos lege og meg. Håper dette er noe som kan gi meg en litt sikrere fremtid som en oppegående kar ;-)




Snart er jeg klar igjen......

onsdag 24. juni 2015

Marka24 2015 - Det kunne gått drit bra !



Jeg får begynne dette innlegget med å takke alle som bør takkes. De jeg da tenker på denne gangen er min kone, løpekompis Hans, hans kone og arrangøren for Marka24. Uten dere hadde ikke dette gått særlig bra. Men selv med et supert utgangspunkt kan det altså gå galt. 

Hele historien om uken før marka orker jeg ikke å gå i detalj på. Men det var mye dritt den uka skal jeg si deg. Skikkelig dårlig i magen. Hans sende meg daglig spørsmål om hvordan formkurven var. Den var opp og ned hele tiden. Så vanskelig å ta noen avgjørelse på om vi skulle reise innover eller ikke. Med så mye glede og forberedelser i forkant av et løp er terskelen for ikke å starte veldig høy. Litt for høy skulle det vise seg.

Under ser du svaret på spørsmålene....




Løpsdagen var kommet.....

Jeg startet dagen helt normalt. Spiste en god frokost før jeg heiv meg ut i bilen for å kjøre ut til Hans Edgard. Men hadde ikke kjørt mer en i 5 minutter før Nissan ble hivd innpå en side vei. Å jeg beinet til skogs for å drite. Da må jeg innrømme at jeg vurderte sterkt å snu, reise hjem. 

Vel fremme hos Hans. Måtte jeg selvfølgelig spørre om å få låne "ramma". Etter toalettbesøket og en hyggelig hilsen på Tuva, Emil og mammaen til Hans gikk turen videre til byen, nærmere bestemt Songsvann. Det var Siri, kona til Hans som nå kjørte. Hun måtte også stoppe på en bensinstasjon så jeg fikk blåst litt i tuten. Med blandet følelse ankom vi startområdet på Songsvann........





Det første jeg la merke til var fire hibasèr som var plassert ved inngangen til området hvor marka24 deltakerne skulle oppholde seg før start. Mye aktivitet på området. Skogsmaraton folka holdt til litt lengre ned på området. Vi tuslet bort til startnummer utdelingen (teltet midt på bilde over). Som du ser hadde vi god tid. Vi var et av de første lagene som hadde ankommet. Liker å ha god tid. Været var fint å. Så godt å bare sløve litt i gresset å skravle litt med folk mann kjenner eller tror mann kjenner eller bare skravler med for å skravle. Jeg var selvfølgelig innom Mr.Hibas....


Hans virker drit lei av å vente...

Topp stemning da starten går ved Songsvann..


Da starten gikk ble all driten glemt. Jeg/vi løp avsted i rein lykkerus. Men innerst inne viste jeg at dette var et dødfødt prosjekt. Dette var også noe Hans merket veldig tidlig etter start. Jeg var ukonsentrert, svett, bleik (bleikere) og sliten. Enda farten hadde til nå blitt holdt på et minimum. Nettopp for å gi kroppen min en pen start. Men det hjalp lite.


Kikuttoppen 612 m.o.h


Jeg følte et skikkelig nederlag da jeg innså at det var bare å ringe Stig på nummeret til marka24 staben. Men jeg hadde heller ikke fått ro i sjela om jeg ikke hadde prøvd. Mann vet jo ikke 100% sikkert hvordan det går før mann har prøvd. Dette er det som er "ulempen" med lagkonkurranse. En vil alltid være det svakeste ledd. Å den som gjør at laget må bryte får automatisk en skyllfølelse. Det er jo ikke så rart siden det tross alt er jo den personen sin skyld. Da er det ekstra godt og viktig å ha en god lag kamerat. Noe Hans virkelig er. Den følelsen er gull verdt. Han backet meg opp 110% hele tiden.

Meg diltende bak ! Ekke normalt vøtt...


Etter at nederlaget var sunket inn startet vi med å finne de positive tingene med årets Marka24. Å det imens vi holdt på med å gå til nærmeste hentested, Løvlia. Vi snakket om at vi hadde fått vært på flere steder i marka vi ikke hadde vært tidligere, Kikuttoppen og Kampeknerten var vel bokstaveligtalt de opplevelsene vi satte høyest eller nest høyest tenker jeg vi sier ;-)


Årets "høydepunkt" på marka24 !

For årets høydepunkt ble nemlig middag og øl på Løvlia Skistue. Dette er noe vi har tenkt på ved tidligere marka24 deltakelser. Men det har jo aldri passet inn i planen. Å sitte der med varm deilig middag ( gryterett med marinert kylling og ny bakt brød) og iskald Aass øl føltes godt. Det var i alle fall et lite plaster på såret. Mange mennesker var innom det stunden vi satt der. Folk skravlet, sang og lo. Alle hadde en eller annen historie, plan eller problem å dele. Den jeg husker best var vel laget som hadde en person sittende hjemme som bestemte hvor de skulle gå videre. De ringte opp "bossen" å sa de var på posten Løvlia. Hvor da "bossen" sendte de videre til neste utfordring. En artig vri. Håper "bossen" kjenner deltakernes begrensninger. Mulig bossen også hadde gps-tracker på de. Det skulle ikke forundre meg ;-)


Kampeknerten.


Etter god pause på Løvlia kom min kone å hentet oss. Å den følelsen var god. Snart skulle det bli dusj og en kjent do i nærheten. Lykke i en drit dårlig periode ;-)


Oppsummeringen av selve arrangementet Marka24 var i år veldig bra. Prøve prosjektet med gps tracking av deltakerne håper jeg blir obligatorisk for alle til neste år. I alle fall i hardhaus klassen.
Det gjør det hele enda litt mer underholdende. Årets poster var veldig bra. Å de ble ikke flyttet merkbart etter offentliggjøringen. Om det er noe jeg kan sette fingrene på ang. postene. Er det at på Middagskollen var ikke posten satt opp før løperne kom. Det er litt for dårlig. Så til postvaktene : Møt opp i godt tid. Noen minutter ekstra i sola klarer du ;-) Noen lag tar seg raskt rundt i terrenget ;-). En annen ting jeg savnet var bemanning på poster. Det gjør posten så mye mer hyggelig. Ingen ting er bedre en å møte et smilende fjes etter å ha slitt seg opp flere hunder høydemeter. Tenker nå på Kikuttoppen. Ble litt skuffet av at det ikke var et eneste menneske der. Om det er problemer med å finne folk til oppgavene vet jeg ikke. Men kan ikke si at jeg har lest noe sted at de etterlyser folk til slike oppgaver. Gi lyd neste gang. Vi hjelper dere gjerne med å spre det gode budskap.


Alt i alt tror jeg det var mange fornøyde deltakere på årets marka. At det ikke er flere deltakere kan jeg ikke skjønne. Det virker som at mange tror dette er et ekstremt løp som kun er rettet imot de gæningene som løper vilt rundt i skauen i 24 timer. Men det er jo en total feil tolkning av opplegget. Det er vel egentlig stikk motsatt. Et arrangement som er lagt opp slik at deltagerne selv kan bestemme hvor og hvor langt de selv ønsker å gå/løpe. Her er det plass til alle. Hverken form, farge eller alder har noen betydning for at det ikke skal bli et supert døgn i Nordmarka.

Håper det blir enda flere lag/deltagere til Marka2016. Hans og jeg er i alle fall super klare :-)



PS ! Hadde ikke jeg vært sjuk i år tror jeg jammen det hadde blitt gull ;-)




-Løpe langt med et smil om munnen-











søndag 7. juni 2015

Marka24 2015 - planlegging

Så nærmer det seg endelig et av årets høydepunkt.  Nemlig marka24 2015.  Dette løpet har blitt et av mine favoritt løp. Prøv selv så skal kan du selv oppleve hvor gøy dette arrangementet er. En helt unik opplevelse i Nordmarka.  Hans Edgard og jeg ble første gang med på dette løpet i 2013. Les gjerne mine innlegg om den turen. Tross opplevelsen den gang sto vi på startstreken også i 2014.  Å ta tok vi jammen meg medalje også. Pallplass :-)



Vi har denne gangen også høye forventninger.  Satser hardt. Hvor høyt på resultatlisten vi kommer er ikke det viktigste.  Det viktigste for oss er tross alt å delta. Å at "planen" fungerer.  For en god marka24 gjennomføring krever litt forbindelser etter min mening . Dette er noe jeg "elsker" å holde på med. Måle distanser og høydemeter i mellom de ulike postene. Vri hode rundt for kanskje å kunne finne en smartere rute. Det har blitt mange timer med kart og digitale hjelpemidler.  Gøy :-)






Hans og jeg har også tatt noen turer i marka for å titte litt.  Det er ikke alltid like lett å komme frem i virkeligheten. Selvom det ser enkelt ut på kartet. Selv merkede stier kan bypå store utfordringer.  Glemmer ikke det året mange av stiene var helt rasert av høststormen. Det var nesten ikke å komme fram. Målte distanser blir også gjerne noe lengre.  Stier og veier "svinger" mye. Dette er noe mann ikke merker særlig til på korte distanser. Men når mann skal surre rundt i 24 timer blir avviket betraktelig større. Vi sjekker selfølgelig ikke hele ruta. Noe spenning må det jo være.






I skrivende stund gjenstår det bare små detaljer på ruta før den er klar,  klar til å løpes.  Vi er veldig spent på valget i år. Det blir tøft.  Men enda tøffere om vi klarer å gjennomføre målet......

Vi er i alle fall klare til kamp! Håper vi sees.....







-Løpe langt med et smil om munnen-