søndag 25. oktober 2015

Hytteplanmila 2015

The hard way....

Så var Norges beste 10 kilometer over. Maken til løp finnes ikke.  Hytteplanmila er noe helt spesielt.  Dette arrangementet bygger seg større og sterkere år etter år. Årets utgave kunne skilte med over 2000 påmeldte. Vi i klubben hytteplan sport har gledet oss til dette lenge. Å se så mange glade løpere samlet ute på Svensrudmoen er noe helt spesielt.  Det var i år helt fantastisk løpevær.  Ingenting å sette fingeren på.  En høstdag kan ikke bli bedre en denne lørdagen.
Min arbeidsoppgave i år var som det pleier. Startnummerutdeling. Dette er en litt hektisk jobb.  Jo nærmere starttid, jo mer trykk med folk.


Utdeling til de spreke...


Da det var ca 50 minutter til start måtte jeg trekke meg tilbake å gjøre meg klar. Jeg skulle jo også delta. Men vurdere å løpe arrangørløpet til neste år. Dette er et eget løp for oss som jobber løpsdagen. Å blir arrangert onsdagen før selve løpet. Mulig jeg også henger meg på fartsholder Hans Edgard Rakeie.  Han løper med "ballong " 42:30. Som er slutttiden til de som følger han.
Etter en kort oppvarming var det å komme seg frem til start.  Å der var det MYE spreke, sporty folk. Maken til gjeng. Jeg klarte etter hvert å kravle meg frem til Knut. Mannen med 40 minutter ballongen. Veldig usikker på om jeg klarer å følge han i år. Men planen er å følge på så lenge det går. Å eventuelt slippe han å cruise inn i sammen med Hans på 42:30.

Da startskuddet gikk var det full gass. Her skulle det gå unna. En lang slange med løpere satte seg i bevegelse.... Fantastisk opplevelse å være en del av den. 
Jeg kom raskt inn i tempo. Å det føltes greit.  Men etter ca 1500 meter så jeg en løper ligge i en krøll på asfalten.  Det var fult oppstyr. Jeg stanset opp i noen sekunder. Men det var nok av folk til å hjelpe.  Ble dannet et sjold av folk rundt.  Slik at han lå trygt.  Det at jeg var 99 % sikker på at jeg kjente personen plaget meg. Håpet bare det ikke var noe alvorlig.
Etter en kort stund kom det 2 sykebiler i møte med feltet.  Da skjønte jeg at det var alvor. 40 ballongen var nå for langt unna til at jeg kunne klare å hente den inn. Så jeg bestemte meg for å roe ned frem til Hans kom med 42:30 ballongen.
Ved drikkestasjonen utepå Steinsletta hold jeg på å tryne skikkelig.  En løper klarte å sparke meg i foten.  Slik at jeg fikk en rotasjon.  Jeg fikk hentet meg inn, å unngikk så vidt det fatale. Hev innpå et glass vann å spurtet videre. 

Da jeg svingte av Steinsletta og kom innpå Selteveien kom Hans. Han kunne nå bekrefte at han hadde fått en copilot. Jeg smilte å startet umiddelbart opp med å motivere og "jage" gjengen han hadde med seg. Selteveien er ikke til å spøke med.  Den kan være lang og tung. Fikk god erfaring på den under Røyseultra intervaller tidligere i år.

Jeg merket fort at flere i gruppa sleit med å følge tempo til 42:30. Motivasjon og dra hjelp var nå helt nødvendig.  Å jeg fikk litt av den jobb. Hans lå konstant på gitt fart. Imens jeg slapp meg nedover i feltet. For så å prøve å dra med meg de som hadde falt av lasset tilbake. 
Det var utrolig slitsomt.  Men veldig gøy med de som klarte å henge på meg tilbake til "gruppa ". Da målstreken ble passer viste klokka 42:27. Så da er det vel godkjent. 

Mine tanker gikk nå til løperen som falt. Etter kort tid var det bekreftet. Det var han jeg trodde. Måtte det bare ha godt bra med han. Men det tok ikke lang tid før sjefen sjøl Jon Anders kunne melde at han var i live. Å på vei til riksen med helikopter. Han hadde fått hjertestans.  Heldigvis var det en person som raskt kunne gi han livreddende førstehjelp.  Takk og pris for det.




Rett etter målgang var jeg igjen på plass bak bordet hvor startnummerutdeling var. Men nå var nummerene byttet ut med boller og kaffe. Folk forstå ikke helt at det var gratis. Men dette var noe vi formidlet gledelig med et smil om munnen.  Å folk likte det. En ting er helt sikkert. Vi trenger større andel rosinboller i 2016.  Det er jo tross alt idrettsfolk som har gjort et godt stykke arbeid vi snakker om. Så takk for i år alle sammen!  Jeg stor koste meg.....





-Løpe langt med et smil om munnen -

fredag 9. oktober 2015

Skagen Marathon 2015

Endelig fikk jeg mulighet til å starte i nok en maraton i dette fantastiske løpe landet, Danmark.  Dette skulle bli mitt tredje maraton i Danmark. Vi er ofte på ferie her. Så jeg kikker da om det er noen løpeopplevelser i nærheten.  Denne gangen var det full klaff med høstferie og Skagenmarathon .
Jeg har flere ganger vært i Skagen. Så jeg viste at omgivelsene var fantastiske.  Da var det bare å glede seg. Her kunne jeg også drøye påmeldingen til en time før start. Å det passer en revmatiker perfekt.  Nok løp jeg har meldt meg på å må droppe pågrunn av gikta.  Betaler heller litt mer å får løpt. En å sitte med en billig startkontingent på sidelinjen.






Etter en fin båttur over Skagerak med superspeed 2 og en overnatting på feriestedet til svigers ved Løkken, Grønhøj.  Gikk turen oppover til Skagen.  En kjøretur på ca 1,5 time.  Tiden i bilen gikk med til å spise, drikke og slappe av.  De andre skulle komme etter litt seinere utpå dagen.
Da jeg ankom startområdet som var ved havnemesterboligen var det allerede yrende liv. Været var også helt perfekt.  Sol, 15 grader og vindstille.  Parkerte bilen rett bak hoved teltet.  Teltet som var beregnet til løpere før og etter løpet var forøvrig innredet med egen bar.  Stilig!






Så ble det en liten rusletur opp til startnummer utdelingen.  Den lå ca 1500 meter unna,  inne i hallen ved svømmeanlegget. Da jeg skulle betale gikk selvfølgelig bankterminalen i lås. Så da sto jeg der. Spurte etter nærmeste minibank. Men dit slapp jeg å gå. En veldig snill dame betalte for meg. Helt strålende at mennesker kan være så snille i disse dager. Jeg takket og bukket pent. Fikk hennes kontonummer å lovet å føre over penger da jeg kom hjem til Norge (noe jeg har problemer med å få gjennomført).Tiden før start gikk nå med til normal prosedyrer før en maraton.  Her har vi vel alle et fast mønster. Jeg har i allefall mitt.



Pep-talk på troppene før start :-)




Klokken elve gikk starten. Tempo var som vanlig i alle starter ganske høyt. Til tross for unormal høy puls gikk det fint. Etter ca 2 km sank pulsen til normalen.  Enda tempo var nesten det samme.  Jeg følte nå at kroppen spilte på lag med meg. Kom inn i fin marsjfart.  Lå i en gruppe på fem løpere. Fin fart. 4:30-4:45 fart. 

Asfalt var nå byttet ut med grusvei /sti. Vi holdt følge i noen kilometer før gruppa løste seg opp. Jeg ble alene foran noen å bak noen. Så da var jeg alene. Men det er jeg vant til.  Finner sjelden noen å løpe i sammen med.  Enten går det for fort eller så går det for sakte.



Nå hadde løypa passert Den tilsandede Kirke. Jeg var på vei tilbake imot sentrum. Men noen små bakker og evig lange sletter måtte løpes først. Kroppen var forsatt fin. Hadde faktisk trua på ny pers, 3:15. Etter en liten sløyfe innom sentrum stakk løypa utover imot Skagen fyr. Utover imot spissen på Skagen.

Men først kunne jeg få noen godt trengte heiarop ifra mine nærmeste som hadde benket seg opp i sentrum.
Strekningen ut til skagen fyr var en tur retur del.  Her møtte jeg lederen og resten av gjengen. Jeg telte meg frem til at jeg nå lå på en 18 plass. Kroppen var forsatt fin.

Etter skagen fyr strekningen gikk turen nedover imot kaia. Lett løpt og fint. Nå var det bare å cruise inn imot passering halvveis.  Passeringstiden ble 1:37. Veldig fornøyd med den. Særlig når jeg ikke hadde gjort noe spesielt for å løpe fort. Løp etter følelsen.  Nå var det siste runde som skulle avgjøre.

Starten på den gikk veldig bra.  Jeg hadde til nå holdt god margin på 4:58 min pr km som var mitt mål ved dette løpet. Fornøyd om jeg kom under 3:30. Jeg hadde også nå holdt meg en god stund. I håp om at "migatrengen" bare skulle bli borte. Det ble den ikke gitt. Så da ble det en stopp.... Første km over 5 var et faktum.  Da ble jeg litt trist. Kjedelig.  Men kunne jo ikke pisse i buksa heller. Så på 27 km havnet kilometertiden på 5:32 !!! 

Jeg kom ganske greit tilbake i løpet etter stoppen. Faller lett litt ut av løpet etter ufrivillige stopp. Det hadde passert en løper da jeg var opptatt ute i skogen. Men tok han lett igjen. Kunne ikke se noen andre løpere foran meg. Da jeg kom til 37-38 km møtte jeg ingen ringere en veggen. Det var fullstendig stopp. Motvind hjalp heller ikke noe særlig. Men det var bare å jobbe på......

Jobbet som en gal ifra 37-40 km. Da løsnet det litt opp. Mulig medvind og slak nedoverbakke hjalp til litt. Farten økte igjen. Å jeg kunne suse imot mål. Jeg var lettet og glad. Det var yrende liv i gatene. Folk sparte ikke på kuttet. De brølte oss/meg frem. Veldig bra. 





Jeg kunne stoppe klokken på tiden 3:22:08 (egen tid). Noe jeg var veldig fornøyd med. Jeg har tross alt slitt med kroppen denne sommeren/høsten også. Å jeg har enda ikke funnet ut hva som skjer for utenom urinsyregikta.  Det å komme i mål 8 minutter før "fornøyd-grensa" og bare 6 minutter bak pers er bra. Nå skulle det bli godt med en varm dusj og en kald øl ;-)





Digger å løpe langt i Danmark....Håper vi sees snart igjen ;-)


Løps vurdering:         

  + Proff utførelse, mange løypevakter, fin trasse, publikum, servering før/underveis/etter løpet, stor medalje, godt merket

- Ingen skilting til nummerutdeling, Ingen skilting til garderobe, bankterminal for betaling virket ikke, dårlig eller ingen opplysning om gratisparkering, tidtakerchip som festes i skolissen, litt høy pris


Løpets hjemmeside: Skagenmarathon




-Løpe langt med et smil om munnen-