fredag 9. september 2016

Mosjøløpet - Magisk nostalgi

Unnskyld!  Jeg starter denne oppsummeringen av løpet med å si unnskyld.  Unnskyld for at jeg ikke har deltatt noen av de 44 gangene som løpet har blitt arrangert.  De første 20 årene har jeg en god unnskyldning,  først 5 var jeg ikke født en gang. Mulig jeg hang i mellom beina på fatt'ern. Men det er uten startnummer. Så da tells det ikke.  De årene jeg selv kunne ha deltatt har unnskyldningen vært oslomaraton.  Men nå har jeg "droppet"  litt ut der. Så nå var det ingen vei tilbake...




Oppmøte på Kjytaskolen i Åsbygda kl 1200 lørdag,  start klokka 13.  Jeg er jo halvt åsbyggding så det skulle gå bra.Vel fremme etter pakking og ordning av barnepass kunne jeg puste lettet ut.  Jeg var klar. Klar til å debuterte på dette flotte lokale løpet. Når jeg sier flott tenker jeg ikke på et arrangement fult av tekniske installasjoner,  hypa sponsorer,  musikk og show. Da tenker jeg på slagordet til rema 1000.  Det enkle er ofte det beste.


Det først jeg la merke til var startlista,  håndverk ifra topp til bunn.  Skrevet med blå kulepenn.  Neste tingen som fanget min oppmerksomhet var løypebeskrivelsen. Den var også håndtegnet på et A3 ark som hang på den røde skoleveggen. Å inneholdt selvfølgelig høydekurve. Helt konge det !! Digga det rett og slett.


Det begynte nå å bli noen folk i startområdet.  Noe hadde til og med kommet i mål.  Veldig tidlig start altså,  uten tidtagning.  Ivar Marius Nerby og Sjaak var to av de. To flott karer i sin beste alder jeg kjenner godt.  Ivar kunne melde om fine forhold.  Men litt skumle sleipe stein / berg partier. Har hørt rykter om at nedstigningen er ganske tøff.  Har ikke testet de 4 siste kilometerne av løypa. Nedoverbakke er min store svakhet. Så det blir spennende.

Da starten gikk var det bare å holde hodet kaldt.  Jeg viste at her var det muligheter til å bli sliten uansett hvor rolig det gikk i starten. Starten her var ingen unntak ifra andre løp.  Mange løp som gale. Men den harde kjernen viste nok hvordan det skulle åpnes. Vi løp i ca 100 meter før den første kneika kom.  Jeg kom raskt inn i en fin flyt som kjentes fin for kroppen. 

Team ultratrening ;-P Foto: Hans Olav Stensli


Hans Edgard og jeg løp i følge. Men det varte ikke lenge.  Hørte han satte igang med noe harking og hosting etter noen få kilometer.  Så han slapp seg litt ned i tempo.  Jeg holdt samme koken.
Det gikk ikke mange minuttene før jeg begynte å plukke andre løpere.  De som hadde overvurdert seg selv.  En av de så faktisk helt pumpa ut. Da blir det tøft å komme seg rundt.

Løypa hadde til nå hovedsakelig gått på grusvei.  En liten sti imellom to veier var eneste. Å slik gjenspeiler løypa seg.....lang vei,  kort sti,  lang vei.  Løypa har blitt beskrevet av Tommy Støa som helt sinnsyk hard.  Et løp som passer for de tøffe av de tøffeste.  Men dette er bare tull.  Løypa har fin variasjon av vei,  grusvei,  sti, lange oppoverbakker, korte nedoverbakker. Så ingen fare for folk å bli med her uten å være den tøffeste av de tøffe.  Løpet passer alle som liker å løpe i terrenget.

2-3 kilometer før drikkestasjonen på Mosjødammen var jeg helt aleine.  Løp i et vakuum som vanlig.  Noen løp for fort og andre løp for sakte.  Men det er jo vanlig for meg.  Trives med det også.  Det eneste som er litt vanskelig er tempo. Jeg faller fort ut av fokus.  Blir bare løpende i egne tanker.Tempo faller. 

Men det gikk ikke mange minuttene før jeg hørte noen kom harkende bak. Hørtes ut som Hans. Jeg roet tempo ytterligere.  Slik at mannen bak skulle få kontakt.  Men det var ikke Hans.  En litt eldre kar kom sigende opp ved min side.  Vi slo følge....

Vi vekslet noen få ord. Jeg gav noe korte tips om hvordan løypa var resten. Fortalte at etter drikkestasjonen kom et tøft motbakkeparti før en tøff sti nedover til veien. Men ved drikkestasjonen klinka han til.... Han fikk bare løpe.  Vi sees vel igjen.  Om du ikke har overvurdert deg selv.  Det tok ikke lang tid.  Påvei opp ifra veien inn til Glisetra fikk jeg øye på en gående løper.  Helt ferdig... Da han var passert kom min store frykt. 4 kilometer med utforbakke. 

Jeg hadde bestemt meg for å gi alt.  Løpe som en idiot nedover. Ingen frykt. Bare måke på.  Følte at jeg gjorde det.  Kjente lukta av fersk sauemøkk oste opp under nesa. Møkka som rant nedover legger og sko var ikke til å ta feil av.  Men dette fikk meg bare til å gi mer gass. Småstein og små glatt fikk bare være. Imot slutten kom det en liten port /grind som stengte veien. Jeg tenkte noen få sekunder.... Hoppe over eller safe?  Første valget ble valgt.  Visste at om jeg ikke kom over var det over.Kom det trolig til å bli luftambulansen inn til Oslo. Men det fikk bare stå sin prøve. Jeg fleska til så jeg nesten dreit i buksa. Sekunder seinere landet jeg trygt på andre siden. Nå var det bare noen få hundremeter på grusvei. Så var det noen hundremeter mad asfalt. 


Målgang ! Foto: Robert Hansen


Tiden på klokka hadde jeg ingen anelse om. Den var bare sjekket på drikkestasjon ved Mosjøen. Dit brukte jeg nøyaktig 45 minutter. Så jeg hadde forhåpning om en tid under 1:30. Jeg var litt usikker på hvor målstreken var. Men løp så langt at jeg var sikker. Klokka ble stoppet på tiden 1:19:57, kom under 1:20 ;-) Veldig fornøyd med debuten. Kort tid etter meg kom mange kjente fjes og løpestiler. Så jeg hadde da holdt unna litt i nedoverbakken. Men den skulle ikke ha vært så veldig mye lengre før de hadde "rullet" ifra meg. 

Nå var det bare å kose seg i sola. Arrangøren disket opp med boller og husholdningssaft. Også pulverkaffe selvfølgelig. Skal det væra så skal det væra. Nå var det selvfølgelig skravlings om dagens løp. Under premieutdelingen var det stas å bli vinner av beste totaltid på lag. Hytteplan Sport tok "kongepokalen". En røselig glass vas. Som skulle graveres. Jeg må jo nevne at jeg var den raskeste Hytteplan Sport løperen av de 3 raskeste. Men Hans Edgard og Pål Andreassen var ikke mange minuttene bak :-)

Lagseier bilde. Foto : Gudmund Bakke 


Til slutt vil jeg bare takke for et supert løp. Jeg kommer helt sikkert tilbake neste år. Om jeg har mulighet. Så opplevelsen var helt klart ikke avskrekkende. Løpet var helt perfekt for de som liker ekte skogsløp. Håper flere også oppdager dette fine løpet . Takk !


-Løpe langt med et smil om munnen-

søndag 4. september 2016

Ringeriksmaraton - Løpe glede

Årets utgave av "mitt" lokale maraton minnet meg sterkt på hvorfor jeg liker å løpe.  Jeg bare elsker følelsen.  Ringeriksmaraton har blitt en tradisjon.  Har ikke helt tellinga på hvor mange ganger jeg har deltatt.  Husker godt den gangen da jeg løp etappe ifra Torget i Hønefoss til Snyta eller motsatt.Byttet retning annenhvert år.


Over til årets utgave.  Alt lå til rette for en trivelig dag med løpesko og pub til pub sko.  Etter at jeg begynte å løpe under fanen til hytteplan sport er en ny tradisjon kommet inn. Nemlig oppmøte på Hønefoss skole for utdeling av de populære hytteplansokkene,  løpetrøyer (singlet og T-shirt),  sjokolade,  banan,  bolle og startnummer.  Hva gir du meg?  Det er jo helt konge. Så er det selfølgelig  lagbilde av de forskjellige + bilde av hele hurven oppstilt i trappa.  Hver deltaker blir presentert med lag, etappe og stipulert tid pr km. Artig :-)





Etter det formelle gikk turen videre til Vik Torg hvor starten er,  trodde jeg. Men siden jeg i år skulle kjøre med Hans Edgard Rakeie ble det noe annet.... KUBEN!!!  På shopping center liksom... Det har vi tid til.  Not!!!  Hans lovet å kjappe seg.  Måtte ned på gsport å hente noen sko han hadde bestilt.  Men der hadde de jo vært litt uenige om størrelsen var UK eller US.  Så de var jo flere centimeter for lange. Så var det bare å rusle ut i prøve-avdelingen da.  Sko måtte han jo ha.  Å til slutt var hesten klar...


Ute på Vik møtte jeg mange kjente folk. Alltid hyggelig å slå av en prat før start. Her snakkes det ikke om oppussing eller militære.  Da starskuddet gikk var hode og kroppen klar for oppgaven som ventet. Planen for dagens gjennomføring var ny. Jeg hadde en plan. Om planen funket er noe annet.
Jeg hadde ikke løpt langt før blæra ga beskjed om at væske inntaket hadde vært litt i overkant før start. Løp til jeg ble gul i øya. Før jeg vrengte ut i grøfta på Selteveien for en tømming.

Kom rakt tilbake i takt og tone. Løpet var for alvor igang. Jeg holdt en jam fin fart. Helt etter planen, bortsett ifra tømmingen. Det var en liten strek i regninga. Samme det så lenge det ikke var i buksa.

Nå gikk det uten særlig hendelser frem til Søndre Totg i Hønefoss, 21,1 km ut i maratonen. Det eneste som hadde plaget meg var noe næring som jeg hadde festet i linningen på shortsen som sklei litt rundt der de ikke skulle. Men gikk fint.

Ved passering 21,1 km var det mange kjente fjes å se. Det er ekstra trivelig. Gir en ekstra boost selv om planen nå var å booste på litt. Jeg økte farten til det normale for meg. Men det gikk som fryktet. Hamstring i høyre beinet nektet. Den ga ifra seg en smerte som sa "Hei, slapp av litt a. Jeg er henger ikke med". Dette er noe jeg har merket flere ganger tidligere. Om farten kommer over en viss hastighet. Så da var det den som fikk styre farten. Men jeg kosa meg å traltet videre imot Jevnaker.

Ringeriksmaraton er ingen maraton for å perse for meg uansett. Så det hadde jeg ingen planer om. Men det hadde vært gøy å kunne ha gitt maks. Men gleden av å nyte en maraton som dette skulle ikke låret få. Det var bare så digg å løpe nå. Været og stemningen var helt upåklagelig. 

Vel fremme på Jevnaker kunne jeg si meg godt fornøyd. Tiden ble 3:34:55. Ingen personlig løypepers. Men dog fornøyd. En super tur!!

Etter medalje, drikke, banan og svamp. Ble det en kald pils i sola med min kjære. Nå ventet festen med den supre sprudlende hytteplan gjengen.