lørdag 23. september 2017

Oslomaraton 2017 — Spontan start!

Oslomaraton var i flere år en tradisjon. Men det ble en "glipp". Eneste grunnen jeg kommer på er at jeg mistet litt lysten. Særlig når løypa stadig ble forandret.
Men det er vel egentlig bare tull....

Over til saken! 2017 skulle det bli et ørlite comeback. Veldig uforberedt. Mandag kveld fikk jeg ett utbrudd av gikt i venstre ankel (øverste del i mot rista). Om ikke det var nok så jobbet jeg nattevakt på jobben søndag til torsdag. Noe jeg vanligvis ikke gjør. Så var i utgangspunktet ganske mongo i hue. At nettene i tillegg ble utført på krykker gjorde ikke saken noe bedre. Men det gikk...
Onsdag oppdaget jeg at @idrettsgleden hadde en konkurranse på Instagram. Og jeg klarte ikke å dy meg. Men hadde vel ikke helt regnet med å vinne startpass til oslomaraton 2017. Nå var det bare en ting som måtte fikses... Venstre ankel. Den var stor som en loff og var ikke til å trå på. Hvordan skulle dette gå?






Det er jo ikke akkurat første gang jeg har fått urinsyregikt angrep. Så normalt skulle dette gå bra. Eneste er at jeg blir veldig slapp og fort sliten etter flere dager med betennelse i kroppen. Maraton er jo litt langt. Men ikke veldig.
Fredagskveld følte jeg at beinet var normalt igjen. Takk for det! Etter litt lite søvn pga jobbingen denne uken planla jeg å sovne tidlig fredag. Men det kunne jeg glemme. Rett etter at jeg hadde falt i søvn våknet veslejenta. Feber og hoste. Det var den natta. Klarte vel å klore til meg 3-4 timer. Er jo ikke dårlig det. 3-4 timer er vel sånn ca tiden jeg løper maraton på også.
Avtale med Stig Andy og Hilde at jeg skulle møte de på parkeringsplassen ved Botilrud, ved eplehagen på Ringerike.

Ensom sekk på Botilrud......

Påvei innover ble det mye løpeprat. Akkurat sånn det skal være.
Nå gikk alt slag i slag til start. Starten kom utrolig brått på. Følte neste at jeg hadde sovet litt i timen. Ble liksom plutselig bare kastet ut i det.
Jeg var litt usikker på hvor jeg skulle stille meg opp. Hodet sa at en sluttid på 3:15 var mulig. Kroppen var mer på 3:30. Jeg fulgte hodet......
Startskuddet gikk å vi dundret i vei. Tempo var høyt. Men jeg følte at det gikk fint. Ved passering 13 km lå fartsholder med unga på slep ann til en sluttid på 3:08. Går ikke dette litt fort......




Ved passeringen halvveis var tiden 1:36, litt raskere enn det som egentlig var min plan. Og nå begynte det å skje ting. Kroppen føltes tom. Det var ingen sprut, styrke eller tempo å hente. Og dette var det jeg fryktet....

Men det var ikke annet å gjøre enn å roe ned tempo. Bakken på flere kilometer opp til St. Haugen ble et blodslit. Trodde aldri jeg skulle ha kommet opp. Følelsen var da ekstra stor når jeg bikket toppen. Har sto det forøvrig en kul dj. Kan da nevne at årets oslomaraton var spekket med musikk, mat og drikke langs hele runden på 21 km. Helt supert!


Da jeg passerte målstreken viste klokken 3 timer og 38 minutter. En tid jeg ikke var helt fornøyd med. Men jeg gjorde en innsats som jeg var fornøyd med. Kroppen orket dessverre ikke mer denne gangen.




Det å igjen være en del av oslomaraton føltes veldig bra. Opplegget var veldig bra. Dette var 8.gang jeg startet i Oslo. Og arrangement har bare blitt bedre og bedre. At jeg i tillegg fikk gleden av å ha plass i ambassadørteltet med Stig Andy toppet opplevelsen. Kunne ikke hatt det bedre. Mat, drikke, bagasjeoppbevaring og sitteplasser. For å nevne noe.


Tusen takk alle sammen som gjør slike opplevelser mulig. Jeg kommer gjerne tilbake neste år.


-Løpe langt med et smil om munnen-

søndag 3. september 2017

Mosjøløpet - Det leverer!

Nok en gang skulle jeg være så heldig å få starte på årets utgave av Mosjøløpet. Et løp jeg debuterte på i fjor. Altfor seint. Løpet har blitt arrangert i snart 50 år. Jeg er altså ikke gammel nok til å kunne ha startet på alle startene. Men nå er jeg endelig i siget. Klarer jeg å stille neste år kan det vel kalles en tradisjon. Under ser dere et kartutsnitt av "herligheten".


Kartutsnitt av herligheten !

Årets utgave hang lenge i en tynn tråd for meg. Det ble plutselig lørdagsjobbing (kan ikke huske sist). Men så effektiv og rask jeg er klarte jeg å få det til. Takk for det. For nå vet jeg hva jeg hadde gått glipp av... Og det hadde vært trist. Jobbet som en gærning fra 07.00 til 11.00, kastet meg i bilen. Og suste hjem. Kastet meg inn døra hjemme. Heiv innpå 2 skiver med brød før jeg tredde på meg fin stasen, skoa sto allerede klare på yttertrappa. Sto til tørk etter forrige tur. Starten var jo ikke før kl 12.00.  Goooooood tid.


Starten i år var selvfølgelig ikke flyttet. Den lå der like flott ved den søte lille røde gamle skolen i Åsbygd, " Kjyta" skolen på folkemunnen. Min mamma gikk grunnskolen der. Jeg hadde ikke fått tid til å ta ut noen kontanter til startkontingent i år. Men det var ingen problem. Her gikk det fint med vipps. Digitalt altså.  Da har du ikke det å skylde på i alle fall. Støtt opp på lokale løp :-) At folk velger å betale 750 kr for et løp i sentrum av Hønefoss. Og ikke starter på Mosjøløpet for 150 kr ink. pulverkaffe, bolle med rosin, bolle uten rosin og saft er meg en gåte. Jeg skjønner ikke greia....

Jeg fikk fort øye på flere kjente. Også ukjente. Og det er positivt. Nye fjes liker vi. Deltagelsen var nok litt lavere i år en i fjor. Håper folk vet hva de går glipp av. Og de som ikke vet ser jeg på startlista i 2018. Løpet er noe som passer for alle løpere og gangere. Alle skal med!

Presis klokken 12:00 satte feltet i gang. Rett inn i første bakken. Flere løpere kom med gøyale kommentarer. Det liker vi. Det skal være litt moro, ikke bare gøy.

En beskrivelse av løypa er ikke lett. Men den er ikke lett. Løypa er en opplevelse i seg selv.
Planen min i år var å løpe raskere opp til Mosjøen en i fjor. Der er det også drikkestasjon flott plassert. Tiden min dit i fjor var nøyaktig 45 minutter. Så jeg viste godt hva jeg måte gjør. Her var det bare å jobbe på. Min styrke er helt klart motbakker eller sagt på en annen måte. Nedoverbakker er min svakhet.


Drikkestasjon på Mosjøen etter 8,2 km.


Jeg havnet i år som i fjor eller som på de fleste andre løp i et vakuum. Men det varte ikke lenge før en løper kom opp på siden. Yngve Thoresen ga meg god pes opp til Mosjøen. Takk for det. Men da ble det for mye nedoverbakke til at jeg kunne følge han. Hade bra!


Kom ned i live. Foto : Hans Edgard Rakeie

Jeg klokket inn 2 minutter raskere til drikkestasjon i år. Og jeg var da allerede fornøyd. Så nå var det bare å koste på nedover igjen mot bygda. Eller det er litt feil. Er noen bakker etter at du har kommet opp til Mosjøen også gitt... Etter at veien imot Øyangen var historie startet en opplevelse som du bør unne deg. Det var en liten periode hvor jeg følte at jeg hadde altfor lange armer. Beina var litt korte. Men de ble for litt lengre da de kom opp igjen fra myra.  Møkka skvatt!


Utseende etter "vask" :-)


Etter noen kilometer i myr, steinrøy og tett barskog øynet jeg sivilisasjon. Jeg hadde en nesten ulykke. Fikk en skikkelig strekk i korsryggen som ila helt ned til stor tåa. Men det virker som om at det gikk bra heldigvis. Plutselig fikk jeg øye på kjent folk. Hans Edgar og Emil sto der med fotokamera. Takk for fine bilder. Hans hadde levert dokumentasjon på gyldig fravær til løpsgeneralen Gudmund Bakke og arvtageren Wibecke. Stoler på det Hans. Om du ljuger blir det strafferunde i Nordmarka :-)


I store forsamlinger er det greit å skille seg ut fra mengden :-)


Vel nede på asfalten var det ikke mange hundre meter igjen til den berømte skolen ... Hadde fortsatt litt tempo å gi. Så gønna på det jeg var kar om. Ingen hadde heldigvis klart å nærme seg mye bakfra i år. Ingen stress altså.Siste kilometeren gikk unna på 3:42.  Veldig fornøyd med at det fortsatt var litt igjen av kroppen. 

Men jeg var jo spent på om jeg matchet tiden fra i fjor. Hadde som sagt 2 minutter i banken på Mosjøen.Klokka i år stoppet på 1:17:53, 2 minutter og syv sekunder raskere enn i fjor. Også er jeg et år eldre. Det må jeg si at jeg er fornøyd med. Tror det holdt til en åttendeplass.Nå skulle det virkelig smake med bolle, saft og selvfølgelig pulverkaffe.Digger !! 



Tusen takk for denne gang. Håper vi sees igjen til neste år.

PS ! Alle får pokal :-)


-Løpe langt med et smil om munnen-